Barnekonvensjonsprosjektet

14. -15. mai var ungdomskoordinator i Buskerud fylkeskommune Rina Yamamoto på barnekonvensjonsprosjektet på Sundvollen for å snakke om ungdomsmedvirkning i Ungdommens Fylkesting, BUFT.

Med var Siri Lien og vara Maia Kirina Stenseth. Noe av det det ble diskutert og informert mest om var barneombudet og barns rettigheter generelt. I tillegg var det mye snakk om unges påvirkning og hvordan forbedre mulighetene for unge til å kunne påvirke. Der var det med mange viktige punkter:

  1. I barnekonvensjonen §12 står det at «barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.»
  2. Barns rettigheter ble innlemmet i grunnloven 13/5-2014.
  3. Vi skal ikke bare beskytte barn men også høre dem.
  4. Man kan ikke bare forvente at barn og/eller unge skal ta kontakt uten videre, men man må legge til rette for, og gi dem muligheten til å ta kontakt.
  5. Barnekonvensjonen er rettslig bindende for alle land som har ratifisert den og den gjelder over norsk lov.
  6. Man må følge opp det de unge sier og ta dem på alvor, ikke la det være bare snakk!
  7. Det er viktig at ungdom får lære om et demokrati, i et demokrati.
  8. Ungdomsmedvirkning er ikke bare et fint pluss på CV-en.
  9. Man kan ikke forvente at ungdom skal vite like mye som politikere innenfor politikk. Hvis du bare kan lære 100 ting i løpet av et år er det mye vanskeligere for unge som skal fordele det på mange skolefag enn for politikere som skal fordele det på, ja, kanskje hovedsakelig fokusert på to eller tre områder.
  10. Man må møtes på halvveien. Greit, så tar unge i BUFT og jobber hardt og gjør mye for å bli hørt av politikere og de som bestemmer, men da koster det ikke så mye å møte dem halvveis ved for eksempel å være tilgjengelig på sosiale medier eller sende tekst istedenfor mail.
  11. Ungdom er ikke en lik gruppe. Ungdom er like variert, om ikke mer, som voksne er og har sine meninger som de vil stå for.
  12. Man må gi rom for feil, ingen kan forventes å ikke gjøre feil. Det er her læringen skjer. 

I tillegg var det også besøk av to ungdommer fra AI (Arbeidsinstituttet) og fortalte sine historier. Det ble nevnt opptil flere ganger at det å være noen for noen er ikke så vanskelig. En hilsen når du møter noen, et smil, bare det å slå av en liten prat. Det krever ikke mye å være noen for noen, og det koster ikke så mye å gi bitte litt ekstra. Som han ene sa: «Det at læreren spør om hvordan det går, ringer og spør om hvorfor jeg ikke er der når jeg ikke kommer og sier at han håper han ser meg i mårra kan være grunn til at jeg gidder å stå opp.» 

Til sist presenterte Røyken, Drammen og Buskerud Fylkeskommune sine ungdomsmedvirkningsorgan. Det er tre veldig forskjellige måter å legge til rette for ungdomsmedvirkning, fra Drammens veldig formelle til BUFT som jobber mye med ‘Non formal Education’ og PLA-metoden og høringssvar på ungdoms premisser. 

Det viktigste som kom frem er vel kanskje at det ikke spiller så stor rolle hvordan man tilrettelegger for ungdomsmedvirkning, men at man tilrettelegger og at man tar ungdom på alvor. 

- Maia Kirina Stenseth


Publisert 19. mai 2014, oppdatert 19. mai 2014.