Interpellasjon fra Hanne Lisa Matt (MDG)

Fylkestinget 08.06.2016 - Vedrørende kunstgressbaner

Gå til video fra behandling av saken

Fra Hanne Lisa Matt (MDG) var innkommet interpellasjon datert 01.06.2016, sålydende:

Politikerne i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i Buskerud fylkeskommune fordelte nylig 87,5 millioner kroner til nye idrettsanlegg i kommunene i Buskerud. Blant anleggene som har fått bevilget penger er det mange kunstgressbaner og tiltak i nærmiljø som vil gå ut på bruk av kunstgress. Tilsammen er kr. 17 141 000,- av spillemidlene bevilget til kunstgressbaner og dette gjelder både utskifting av eksisterende kunstgress og omlegging av grus eller gress til kunstgress.1 

1 Se oversikt over de største tildelingene av spillemidler i 2016 til kunstgress i Buskerud nedenfor (kilder). 

Det er en tydelig utvikling i løpet av de siste årene at baner får sin gress eller grusdekke byttet ut med kunstgress, også i Buskerud. Og flere skal det bli. Norge er et av de landene i verden med flest kunst-gressbaner per innbygger, og det har vært en markant økning i antall baner de siste 10 til 20 åra. Kunstgress er lettere å vedlikeholde enn gressbaner og gir også en forutsigbarhet med tanke på underlag og hvordan ballen spretter. Imidlertid ser det ut som om kunstgress har sin pris. Som ifyll i «gresset» på kunstgressbaner brukes i stor grad gummigranulater, som oftest av oppmalte bildekk. I Drammen for eksempel har 11 av 12 kommunale kunstgressbaner ifyll bestående av oppmalte bildekk. Disse inneholder miljøgifter som PCB, PSAH, ftalater og alkylfenoler, stoffer vi ellers i samfunnet prøver å begrense spredningen av. 

Alle foreldre til fotballglade barn kjenner problemet med granulater som «rømmer» fra banene, og havner i vaskemaskin, på barnerom og til og med i maten. Hvor stort omfanget av denne «rømmingen» er, blir først klart når forskning viser at en gjennomsnittlig bane mister 1 tonn granulater i året! Erfaring fra Drammen viser at man bare klarer å samle opp ca 1/3 av granulatene som blir borte fra banene. Bare Drammen kommune har etterfylt 41 tonn granulat i 2015 (Gulskogen, Konnerud, Åssiden bane). Granulatene havner ikke bare hjemme hos den enkelte fotballspiller, men også gjennom avrenning til vassdrag. Miljødirektoratet gjør på sine nettsider oppmerksom på at lekkasje av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner, kan medføre en miljørisiko lokalt. Kunstgress er en mulig stor kilde til mikroplast og gummi fra kunstgressbaner går rett i naturen som ukontrollert miljøutslipp. 

I Trondheim tar kommunen nå prøver systematisk av grunnen under nyanlagte parker for å dokumentere hvor store menger miljøgifter som lekker ut i grunnen fra gummien før de en gang skal byttes ut i fremtiden. I Os kommune måtte en kunstgressbane på Søfteland utarbeide nye rutiner for snørydding på grunn av for stor avrenning til omliggende vassdrag. I tillegg bidrar granulatene til å øke andelen mikroplast i hav og vassdrag, noe vi vet er et økende miljøproblem. Også for enkeltindividet kan granulatene muligvis innebære en helserisiko. Problemstillingen om hvorvidt det er trygt for barn og unge å spille på denne type baner, har også blitt aktualisert siste tiden. I USA og Storbritannia ønsker myndighetene å sette i gang gransking etter at det har vært reist spørsmål om økt kreftforekomst hos barn og unge som spiller mye på kunstgress. Her hjemme har også fotballspillernes interesseforening, NISO, nylig anmodet om at man får en nasjonal granskning av om fotballspillere som spiller mye på kunstgress, har høyere kreftrisiko. 

Spørsmål til fylkesordføreren: 

Er det i dag effektiv beskyttelse mot avrenning av granulater til vassdrag i Buskeruds kommuner? 

Hvilke av Buskeruds kommuner har, i likhet med Trondheim kommune, gjort en helsefaglig vurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som spiller på kunstgressmatter? 

Forslag til vedtak: 

Fylkestinget ber kommunene vurdere bruk av miljøvennlig granulat (ikke av gamle bildekk) for sine nye kunstgressbaner, kunstgressbaner som bytter til nytt kunstgress, og baner som skal få ny ifyll. 

Fylkestinget oppfordrer kommunene til å utarbeide handlingsplaner for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag. 

Fylkestinget ber fylkesrådmann ved tildeling av midler om å anmode kommunene at det under utarbeidelse av anlegg lages handlingsplaner for å forhindre og håndtere avrenning av granulater til vassdrag på det enkelte anlegg. 

Fylkestinget ber fylkesrådmann ta initiativ overfor nasjonale helsemyndigheter for å få avklart om det foreligger økt helserisiko for barn og unge ved å spille på kunstgressbaner. 

Kilder: 

Jeg lister her opp de største tildelingene av spillemidler i 2016 til kunstgress i Buskerud: 

 

  • Drammen: Brakerøya kunstgressbane (1.258.000 kr), Drafnkollen kunstgressbane (1.150.000 kr), Gulskogen kunstgressbane (1.150.000 kr)
  • Kongsberg: Skrim idrettspark, fotballbane kunstgress 11er A (2.155.000 kr), Skrim idrettspark, fotballbane kunstgress 11er B (2.086.000 kr), Skrim idrettspark, fotballbane kunstgress 11er C (2.089.000)
  • Hole: Sentralidrettsanlegget Svendsrudmoen, Kunstgress 11 er (2.500.000 kr), Sentralidrettsanlegget Svendsrudmoen, Kunstgress 7 er (1.000.000 kr)
  • Gol: Hallingmo Idrettspark, rehabilitering kunstgrasbane (803.000 kr)
  • Øvre Eiker: Eiker Kvikk kunstgressbane 9`er (1.350.000 kr), Falkbanen 7`er bane, kunstgress (1.000.000 kr)
  • Nedre Eiker: Solberg Kunstis og Kunstgress (4.000.000 kr) 

 

87 millioner kroner til idrettsanlegg i Buskerud 

NISO-leder vil ha ny studie etter kunstgress-påstander 
 
Gummikulene som brukes i kunstgressbanene inneholder mer enn 60 kjemiske stoffer

34 fotballkeepere fikk kreft

Kunstgress mulig stor kilde til mikroplast

Gummi rett i naturen

Vekst i kunstgressbaner i Buskerud


Publisert 8. juni 2016, oppdatert 27. juni 2016.