Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Sagnet om Bønsnes kirke og Olav den hellige - hvor gammelt kan det være?

På Ringerike har vi et velkjent sagn som forteller hvorfor Bønsnes kirke ble bygget. Hellig Olav var en gang ute på Tyrifjorden i kraftig uvær. Mens stormen ulte ba han til Kvitekrist og lovet at dersom han og hans menn overlevet stormen, skulle han bygge en kirke. De overlevet stormen, og Olav satte opp kirken på Bønsnes.

Men en nærmere undersøkelse viser at sagnet bare er drøyt 100 år gammelt. Hvordan kan vi komme frem til en slik påstand?

Av Bjørn Geirr Harsson

På Ringerike har vi et velkjent sagn som forteller hvorfor Bønsnes kirke ble bygget. Hellig Olav var en gang ute på Tyrifjorden i kraftig uvær. Mens stormen ulte ba han til Kvitekrist og lovet at dersom han og hans menn overlevet stormen, skulle han bygge en kirke. De overlevet stormen, og Olav satte opp kirken på Bønsnes.

Men en nærmere undersøkelse viser at sagnet bare er drøyt 100 år gammelt. Hvordan kan vi komme frem til en slik påstand?

Hva er et sagn?

Det heter om et sagn at det ble laget og fortalt fordi det var:

- moralsk budskap

- skremsel

- forklaring på uforståelige fenomener

- underholdning

- noe som tok vare på og opprettholdt kulturen i et samfunn

Kjennetegn på sagn er:

- kort fortelling i en episode

- gir seg ut for å være sann, forlanger å bli trodd

- bundet til et bestemt tidspunkt og et bestemt sted

- personene og stedene er som oftest navngitte

- noe som har hendt eller en tror har hendt

Som vist ovenfor forlanger et sagn å bli trodd. Dette kravet gjelder også for Olavs-sagnet om Bønsneskirken. I lokalhistorien på Ringerike er sagnet populært, og det fortelles gjerne uten motforestillinger. Jeg vil i denne artikkelen gå sagnet litt efter i sømmene, og undersøke når det dukker opp. Sagnet om Olav på Tyrifjorden skiller seg ut fra andre sagn om kirker og uvær ved at hendelsen foregår på en innsjø, mens de øvrige sagn handler om Olav på havet. Det er vanskelig å tenke seg at en storm kan ha så katastrofale følger på Tyrifjorden som ute på havet.

Bønsnes kirkes alder

Bøsnes kirke Bøsnes kirke med Frognøya til høyre og Leinestranda til Venstre. Foto: Geirr Harsson

Sannhetsgehalten i sagnet får en sprekk når det vil ha Olav til å være byggherren av kirken. For nyere forskning har vist at kirken ikke kan være eldre enn fra siste halvdel av 1200-tallet. Sigrid og Håkon Christie (1993:66), som er anerkjente kirkeforskere, har tatt for seg Bønsnes kirke i detalj. De kommer til at tegl av middelalderformat er benyttet i kirkens vindusbuer, og at kirkens spissbuete vestportal i sin helhet er murt av tegl. Bruken av tegl bekrefter ifølge Christie at Bønsnes kirke ble reist en gang i middelalderens annen halvdel. Videre nevner de at kirkens grunnflate tilhører en gruppe langkirker som vant innpass i Norge i annen halvdel av 1200-tallet. Basert på en analyse av norske kirker og klostre skriver Øystein Ekroll, som er spesialist på middelalderbygninger, at Bønsnes kirke ut fra form og materiale knapt kan være reist før 1300 (Ekroll 1997: 205). Hvis man sammenstiller Christies og Ekrolls tidsangivelser med hendelser beskrevet i Snorre, kan det være nærliggende å knytte opprinnelsen til Bønsnes kirke opp mot slaget på Leinestranda. Ifølge Snorre ble det i 1221 utkjempet et stort slag mellom birkebeinere og ribbunger på Leinestranda, trolig bare noen hundre meter fra stedet der Bønsnes kirke står. Ifølge Snorre lå noe over 240 ribbunger igjen på slagmarken, og man må regne med at det også lå en del birkebeinere. Lokalbefolkningen hadde helt sikkert et stort problem med å få det store antall falne i kristen jord. Bønsnes kirke har aldri hatt gravrett, noe som kanskje kan ha med gravleggingen av de falne fra slaget å gjøre? (Harsson 2008:17)

Bønsnes knyttet til St Johannes på 1700-tallet

Så kan man innvende at Olav trolig lot bygge en trekirke som så er blitt erstattet av dagens steinkirke. Men på 1700-tallet, da Bønsnes kirke var satt i relativt god stand, fremgår det ikke at kirken er viet til Olav den hellige. Tvert om skriver sognepresten i Hole følgende i en beretning fra 1728 (Christie 1986: 105): "…Der paa den Skich og Sædvane, som ved saadanne Gafve og Lofve Kircker paa andre Steder holdes, haver ieg, i Herrens Nafn, effter Almuens for got befindende, anordnet, et hvert Aars St-Hans Dag at holde en aparte Prædichen i Samme Kircke, paa hvilken Dag Kircken skal nyde en aarlig ofr Dag hereffter, til denne Kirckis vedligeholdelse, hvormed i Dag d. 24. Juni 1728 blef giort anfang …". Denne ordningen med messe St Hans dag og ofring til vedlikehold synes altså å ha startet i 1728, og den gikk videre i 12 år. Da nektet den nye presten i Hole å fortsette tradisjonen. Men fra 1752 holder ordningen frem uten at vi vet hvor lenge. Fra1900-tallet, og særlig tiden omkring 1930, da man feiret stort 900 års markeringen for slaget på Stiklestad med "den offisielle" innføringen av kristendommen i Norge, ble tradisjonen i Bønsnes kirke endret til feiring av olsok (29. juli).

Hvor gammelt kan Olavs-sagnet være?

På denne bakgrunn begynte jeg å undersøke hvor gammelt Olavs-sagnet egentlig kan være?

Det eldste belegget jeg har funnet for sagnet om Bønsnes kirke og Olav i storm, skriver seg fra 1895 i "Topografisk-historisk beskrivelse over Buskeruds Amt". I en eldre utgave av samme bokverk, "Topographisk Journal for Norge, niende bind" fra 1805, står det ikke noe om Olav knyttet til storm og Bønsnes kirke. Men kirken er omtalt. Det er derfor nærliggende å tro at sagnet om Olav, stormen og kirken er dannet i slutten av den perioden da nasjonalromantikken hadde sin store blomstringstid i Norge, omkring midten av 1800-tallet, eller kanskje enda senere. Noe som styrker denne antagelsen er at sagn om Olav, uvær og Bønsneskirken ikke forekommer i skriftene til biskop Jens Nilssøn fra 1591/1593, eller presten Jonas Ramus i 1715. Heller ikke fogd Wiel som i 1743 gir sin omfattende "Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi", antyder noe om Olav på Tyrifjorden.

Da Andreas Faye utga sine "Norske sagn" i 1833, beskriver han to sagn med Olav den hellige og kirker. Men ingen av disse kirkene lå på Ringerike, og sagnene var heller ikke knyttet til dårlig vær. I andre utgaven av Fayes sagn, fra 1844, nevnes derimot sagnet om hvordan kirken på Stein ble til. Kilden til dette sagnet er eventyrsamleren Jørgen Moe, som vokste opp på gården Mo i Hole. Det sikreste bevis for at sagnet om Olav og Bønsneskirken ikke er et gammelt sagn, ligger i det faktum at Jørgen Moe tydeligvis ikke kjente til det. Hadde Moe kjent til sagnet, ville han naturlig nok ha sendt også det til Faye, som dermed hadde fått det med i samlingen av norske sagn.

Når Olav Bøe i 1981 tar for seg gamle sagn om Olav den hellige, så finnes heller ikke der noe om Olav i storm.

Konklusjon

Utover på 1900-tallet dukker Olavs-sagnet, som nevnt, hyppig opp i skriftlige kilder, ja nesten hver gang det skrives noe om Bønsnes kirke. Det er ikke urimelig at en person med god fantasi har overført sagnet til Bønsnes kirke en gang mot slutten av 1800-tallet. For det finnes flere sagn av varianter hvor folk knyttes til en kirke hvis de reddes fra uvær eller annet. Det gjelder for eksempel Løvøya nord for Horten, og kirkene på Leksvik, Selje, Værøy og Hadsel. Sagnet har tydeligvis hatt god grobunn på Ringerike, for i dag fortelles det til turister og andre besøkende uten motforestillinger.

Dersom Olavs-sagnet virkelig var et gammelt sagn, ville det vært nevnt i minst noen av de refererte kildene ovenfor. Det unge sagnet om Hellig-Olav og Bønsnes kirke er faktisk gjentatt så mange ganger i vår tid at folk tror det er et sagn! Men det kan da ikke være riktig knytte Olavs-sagnet til Bønsnes kirke når sagnet ikke har eksistert i mer enn drøyt hundre år? Historien er ganske enkelt ikke gammel nok til å bli betegnet som et sagn.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER

Bøe, Olav 1981: St.Olav i tradisjonen, del av "Olav konge og helgen – myte og symbol". ISBN 82-7024-027-3. St. Olav Forlag, 1981.

Christie, Sigrid og Håkon 1986: Norges kirker, bind 2, Buskerud. Utgitt av Riksantikvaren, Gyldendal norsk forlag, Oslo.

Christie, Sigrid og Håkon 1993: Norges kirker, bind 3, Buskerud. Utgitt av Riksantikvaren, Gyldendal norsk forlag, Oslo.

Ekroll, Øystein 1997: Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen. ISBN 82-521-4754-2. Det norske samlaget, Oslo.

Faye, Andreas 1833: Norske sagn, K. C. Halds Bogtrykkerie, Arendal.

Harsson, Bjørn Geirr 2008: Bønsneskirken - hvorfor og når ble den bygget. Heftet Ringerike 2008. ISBN 978-82-996833-7-1.

Vibe, Johan 1895: Topografisk-historisk Beskrivelse over Buskeruds Amt. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.

Wiel, Ivar (fogd) 1743: Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderier, faksimileutgave fra 1970, trykket hos Moltzau & Co, Oslo.

Bønsnes

Artikkel - info 
Sist endret 03.06.2013 Kjell Erik Sønsterud
Opprettet 03.06.2013 Kjell Erik Sønsterud
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut