Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kulturminner i Buskerud

Av Kjell Erik Sønsterud

Buskerud fylke er et fylke med mange forskjellige landskapstyper, alt fra høyfjellsplatåer så som Hardangervidda (Nord-Europas største høyfjellsplatå) til typiske kystlandskap ved Drammensfjorden.og Oslofjorden.

Selv om fylket har ca. 100 kilometer med kystlinje så er det allikevel det er i første rekke høyfjellsområdene og de store sammenengende skogsområdene som preger fylkets topografi. .Kun 7 % av fylket ligger under 150 moh., mens 41 % ligger høyere enn 900 moh.

Ca. 4 % av fylkets 14911 kvadratkilometer er jordbruksland pr. dags dato.

Denne variasjon i landskap gjenspeiles også i også i fylkets kulturminner. Innenfor fylkets grenser kjenner vi pr. i dag til 19706 arkeologiske kulturminner, samt et stort antall kulturminner fra nyere tid, altså yngre enn 1537.

Med kulturminner menes her alle spor etter menneskelige virksomhet i vårt fysiske kulturmiljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Kulturmiljø er et område hvor kulturminnene inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Hvert eneste et av disse kulturminnene har en historie å fortelle oss og er viktige bidrag i vår streben etter å danne et bilde av fortidige samfunn.

I den følgende artikkelserie skal vi se nærmere på hvilke typer kulturminner som er å finne i Buskerud.

Enkelte typer kulturminner finnes det tusenvis av her i Buskerud, mens andre er svært sjeldne.


Buskerud fylke er et fylke med mange forskjellige landskapstyper, alt fra høyfjellsplatåer så som Hardangervidda (Nord-Europas største høyfjellsplatå) til typiske kystlandskap ved Drammensfjorden.og Oslofjorden.

Selv om fylket har ca. 100 kilometer med kystlinje så er det allikevel det er i første rekke høyfjellsområdene og de store sammenhengende skogsområdene som preger fylkets topografi. .Kun 7 % av fylket ligger under 150 moh., mens 41 % ligger høyere enn 900 moh.

Ca. 4 % av fylkets 14911 kvadratkilometer er jordbruksland pr. dags dato.

Kart Buskerud Buskerud fylke

Denne variasjon i landskap gjenspeiles også i i fylkets kulturminner. Innenfor fylkets grenser kjenner vi pr. i dag (2013) til 19706 arkeologiske kulturminner samt et stort antall kulturminner fra nyere tid, altså yngre enn 1537.

Med kulturminner menes her alle spor etter menneskelige virksomhet i vårt fysiske kulturmiljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Kulturmiljø er et område hvor kulturminnene inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Uansett så har hvert eneste et av disse kulturminnene har en historie å fortelle oss og er viktige bidrag i vår streben etter å danne oss et bilde av de fortidige samfunn.

I den følgende artikkelserie skal vi se nærmere på hvilke typer kulturminner som er å finne i Buskerud.

Enkelte typer kulturminner finnes det tusenvis av i Buskerud, mens andre er det kun en håndfull av.

KULLGROPER

Kullgrop R 94 Kullgrop i Brøsterudlia, Nore og Uvdal
Foto: Kjell Erik Sønsterud
R94 Brøsterudlia Kullgrop R94 snittet. Man kan tydlig se spor etter kullfremstilling i senter av gropa. Foto: Kjell Erik Sønsterud

Kullgropene er uten tvil den kulturminnekategorien som er hyppigst forekommende i Buskerud og arkeologene i Buskerud fylkeskommune registrerer hvert år flere hundretalls nye. Pr. dags dato kjenner vi til ca 6000 kullgroper innenfor fylkets grenser men tallet øker nærmest kontinuerlig etterhvert som flere og flere områder blir registrert av arkeologene.

Som navnet antyder er kullgropene vært anvendt til å produsere kull i. Kullet ble benyttet i forbindelse med utvinning av jern i fra myrmalmen. Kullgropene er i all hovedsak lokalisert til de øvre deler av fylket i kommuner som Hol, Nore og Uvdal, Ål, Nes og Flå. Kullgropene varierer i form og størrelse fra sirkulære til kvadratiske og rektangulære nedgravinger med en diameter opp til ca. 10 m.

Dateringsmessig plasseres kullgropene i yngre jernalder og middelalder fra ca. 600 – 1500 e. Kr.


FANGSTMINNER

Fangstminner er en samlekategori for kulturminner etter jakt og fangst fra tidligere tider. Det fins i utgangsopunktet en veldig stor variasjon av slike, også i Buskerud. Dette kommer av at jakt til alle tider har spilt en viktig rolle i erververvet til folk. Det har blitt jaktet rein, elg, bjørn, rev. Det har blitt fisket og jaktet fugl.

Fangstgroper for elg

Fangstgrop Gol Fangstgrop for elg funnet i Gol. Foto:Kristoffer Dahle

Fangstgroper for elg er av de mest iøynefallende kulturminnene vi finner i skogen ettersom de fremstår som veldig tydelige groper i landskapet. Ofte kan flere ligge på rekke langs viktige trekkruter. Fangstgroper for elg kan være mellom 6-8 meter i diameter, og er ofte veldig mye dypere enn for eksempel kullgroper. Når fangstgropa var i bruk var åpningen dekket til med greiner og annen vegetasjon. Gropene var gjerne konstruert med en kassefunksjon i bunnen, laget av stående planker slik at elgen ble stående fast i gropen og ikke kunne komme seg opp. I sjeldne tilfeller kan en se spor etter denne kasseformen i bunnen av fangstgropene.

Fangstgrop illustrasjon Illustrasjon av fangstgrop med synlig kassekonstruksjon.

Artikkel - info 
Sist endret 10.06.2013 Kjell Erik Sønsterud
Opprettet 27.05.2013 Kjell Erik Sønsterud
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut