Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Orekilens Maritime kulturhistorie
Holmsbu har hatt betydning som ladested så langt tilbake som 1720. Et ladested var et tettsted eller en havn hvor man hadde rett til å drive direkte handel, samt inn- og utføring av varer. I Holmsbu var det særlig innkjøp og utskipning av trelast som var viktig.

Av Desire Nævedal


Skipsvrak i kilen

Det ligger et skipsvrak på sjøbunnen, sørvest i Ore-kilen, rett utenfor fiske-bruket. Dette har vært kjent i generasjoner, i familien som holdt til der. Tidlig på 2000-tallet ble det dessverre konstatert at det stod dårlig til med tilstanden på vraket og at flere deler av skipet hadde kommet frem fra sandbun-nen. Uten sandbunnens beskyttelse, er det stor sann-synlighet for at skipsvraket blir ødelagt.

Kartutsnitt Orekilen Karutsnitt med skipsvraket avmerket
Vraket ligger innenfor det avmerkede området

Derfor har undervannsarkeologer fra Norsk Maritimt museum undersøkt og dokumentert skipsvraket: Det har vært et kraftig klinkbygd skip av eik. Lengden har trolig vært rundt 15 meter. Det ble også foretatt en dendrokronologisk undersøkelse (årringsanalyse), for å få en datering på skipet. Prøvene ble tatt fra et spant som lå løst på sjøbunnet, og av et bord fra fartøyet. Resultatene viser at eika som fartøyet er bygget av, ble hugget ca 1815. Spantet er eldre med en datering fra ca 1700. Vi kan ikke se bort fra at de to daterte båtdelene kommer fra to ulike fartøy.

Sjøfart og fiske i Holmsbu


Rundt den tiden da skipet i Orekilen ble bygget og var i drift, bodde det 45 familier i Holmsbu. Flesteparten av disse hentet sitt levebrød fra sjøen. De var fiskere, sjømenn eller fraktemenn. En fraktemann eide som regel sitt eget fartøy. Det kunne være jakter, eller de større galeasene. Transportbehovet ble ivaretatt billig, men ofte langsomt med jakter. En jakt er et enmastet fraktefartøy med fyldig skrog.

Skipsvrak Orekilen Bilde av vraket ved den marinarkeologiske utgravingen
Foto: Pål Nymoen
Klikk for zoom


Norsk tømmer var etterspurt i utlandet. I følge skriftige kilder kom det i 1803, 28 utenlandske skip og 5 utenlandske båter til Holmsbu. Samme år ble det til Holland, fra norske skip utført 494 trelaster. Det var gode økonomiske tider. Krig og nødsår frem mot 1814, og i tiden like etter, hadde naturligvis hatt stor betydning. Likevel ser vi et ladested i økonomisk fremvekst med økt skipsbyggervirksomhet, befolkningsvekst og økonomisk fremgang, rundt tiden da dette skipet ble bygget.

Holmsbuprammen Holmsbupram med jakta i bakgrunnen
Foto: Norsk Maritimt museum

Nordøst i bukta ligger det et annet, yngre fartøy på sjøbunnen. Dette er også en jakt som ble bygget om-ring 1870. Lenge var denne et kjent landemerke fordi mastetoppen fortsatt var synlig etter at fartøyet sank, der det lå fortøyd. Dette skipsvraket knyttes til frakte-mannen Edvard Paulsen (f. 1871) som skal ha over-tatt jakta etter den eldre Johan Bure (f. 1847). På bildet ovenfor ser man jakta i bakgrunnen, der den ligger fortøyd inntil Trepottodden

Artikkel - info 
Sist endret 04.04.2013 Kjell Erik Sønsterud
Opprettet 03.04.2013 Kjell Erik Sønsterud
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut