Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fangstmarksgraver
Få, om noen andre kulturminner virker så fascinerende på oss moderne mennesker som de forhistoriske gravene. Her har vi ikke bare spor etter handlingene til datidens mennesker, her står vi på en måte ansikt til ansikt med mennesket selv. Gravene innholder ofte gjenstander som både appellerer til fantasien og kan trekke trådene tilbake til dagliglivet fra en annen tid fjernt fra vår hverdag.



Av Kjell Erik Sønsterud


Gravene er en meget viktig kilde for den arkeologisk forskningen. Gjennom disse kan arkeologene hente ut informasjon om økonomi, erverv, sosiale forhold, bosetning o.a. I Buskerud kjenner vi så langt til ca. 2240 gravminner som kan dateres tilbake til yngre steinalder og frem til og med yngre jernalder (4500 f.Kr – 1050 e.Kr.)

Som regel ligger forhistoriske graver plassert på eller nær gårdsbosettingen i jordbruksstrøk, og plassering samt gravinventaret (gjenstander) vitner om en tilknytning til denne ervervsform. Dette gjelder også for Buskerud og det er typiske jordbruksområder som Ringerike, Hole, Røyken, Hurum og Lier som har det høyeste antall registrerte gravminner i fylket. . Det er imidlertid en liten gruppe graver som ikke kan knyttes til gårder eller jordbrukssamfunn. Dette er graver som ligger langt oppe på fjellet eller dypt inne i skogen, i områder hvor det ikke kan ha vært drevet jordbruk. Disse gravene omtales som fangstmarksgraver og opptrer enkeltvis eller i mindre ansamlinger på 700 – 1100 m.o.h. og fremstår som relativt beskjedne hauger eller røyser ofte overgrodd av lyng og mose, noe som gjør dem vanskelig å oppdage.

Gravrøys Trollerud Fangstmarksgrav på gården Trollerud i Flesberg
Foto Buskerud fylkeskommune
Klikk bilde for zoom
Ut i fra tidligere utførte undersøkelser i både Oppland og Hedemark vet vi at gravene kan dateres til århundrene fra ca. 100 – 700 e.Kr. med hovedvekt på 600 – 700 – tallet e.Kr. Fangstmarksgravene har ofte blitt tolket som spor etter en kultur som har eksistert side om side med bondesamfunnet eller ”storsamfunnet” i jernalderen, men som skiller seg fra bondekulturen gjennom et annet levesett. Dette er spor etter mennesker som hadde jakt og fangst som hovednæring, noe arkeologene kaller for en veidekultur. På Østlandet kjenner vi kun til 50 slike graver og noen av disse ligger i Buskerud. Vi kjenner således til denne type graver fra Trollerud i Flesberg, ved Ustedalsfjorden i Hol og i Brøsterudlia i Nore og Uvdal, alle områder med både fjell og utmark. Som typisk for fangstmarksgraver ligger samtlige av disse enten ved vann eller på et høydeplatå i fjellet.
Hvem var så disse menneskene som begravde sine døde langt fra ”folk og fe”? Hvem ligger begravd i for eksempel graven fra Trollerud og hvorfor akkurat her? Vi har allerede nevnt at dette er spor etter et veidefolk, men hvor kom de fra, var dette
utbrytere av storsamfunnet eller er det her snakk om en egen gruppe mennesker med sine egne kulturelle refreanserammer?
Opphavet til veidefolket har vært gjenstand for diskusjon blant arkeologer i lang tid. Noen har hevdet at fangstmarksgravene er spor etter mennesker med jakt og fangst som ervervsform og som har en nordisk etnisk tilknytning, mens andre igjen mener at dette er spor etter en samisk bosetning, i alle fall for enkelte østlige områder. Det later imidlertid til å være enighet om at dette var et folk bestående av små grupper med mennesker som holdt til i fjell og
skogsområder på Østlandet uten fast bosetning.
Gravfunn Mogen

Gravfunnet fra Mogen i Telemark
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO
Klikk bilde for zoom

Ingen av fangstmarksgravene i Buskerud er noen gang arkeologisk undersøkt og vi må se til noen som faktisk er utgravd for å kunne danne oss et bilde av hva de måtte inneholde. I denne forbindelse er det verdt å trekke frem to undersøkelser; en fra vestre Hardangervidda, nærmere bestemt ved Mogen i Tinn i Telemark og en i Eltdalen i Trysil i Hedemark. Begge disse må kunne betegnes som svært rike graver med gjenstander som på ingen måte står tilbake for gravfunnene gjort i de mer sentrale strøk. Graven fra Mogen er datert til folkevandringstid (400 – 550 e.Kr.) og inneholdt et glassbeger fra Rihnen, en bronsepinsett, et spannformet leirkar med ornamentikk, syv pilspisser, en kniv og rester etter et bissel.
Også i Eltdalen i Trysil har man gjort et svært oppsiktsvekkende funn. I 1967 ble en liten gravhaug beliggende langt inne på fjellet, milevis fra fast bosetning utgravd. Her fant man en branngrav (kremasjon) fra Merovingertid (550 – 793 e.Kr.) som viste seg å være en av de rikeste gravene fra hele Østlandet fra denne perioden, med bla. Sverd, en spydspiss, ti pilspisser, en beltespenne og rembeslag med rik dekor.

Grav Eltdalen Trysil Gravhaugen fra Eltdalen under utgravingen i 1967
Foto Kulturhistorisk museum, UiO
Klikk bilde for zoom
Pilspisser Eltdalen En del av gravinventaret fra graven
klikk på bilde for zoom


Det som i første rekke slår en ved disse gravene er selvfølgelig rikdommen de oppviser. Dette er ikke spor etter fattige jegere og viser at jakt og fangst kunne være en lukrativ hovednæring. I tillegg viser de også at det må ha vært kontakt mellom det jordbrukende
”storsamfunnet” og veidefolket. Produkter så som pelsverk og kammer fra horn og gevir har trolig vært etterspurte varer både her hjemme, og også muligens på kontinentet. Det store antallet pilspisser som ble funnet i disse gravene og andre som er undersøkt viser at det var jakt som var hovednæringen til disse menneskene. Det bør her bemerkes at det i enkelte av fangstmarksgravene også er gjort funn av typiske jordbruksredskaper så som sigd og ljå, noe som har blitt tolket som indikasjon på at de drev med jordbruk som binæring.
Hva gravminnenes plassering angår så kan dette ha flere forklaringer, men de kan ha fungert
som territorielle markører og som markerer bruksretten til et område.
Hvor ble disse menneskene av? På dette spørsmål kan vi bare gjette. En forklaring kan være at etter hvert som jordbrukssamfunnet ekspanderte og trengte større og større plass ble veidefolket fordrevet
fra sine jaktterreng eller at de ga opp jakt og fangst og ble bønder selv.


Illustrasjon Arkikon Jeger

Jeger på Hardangervidda?

Illustrasjon Arkikon
Klikk for zoom

I alle fall forsvinner alle spor etter denne kulturen på slutten av yngre jernalder.

Artikkel - info 
Sist endret 04.04.2013 Kjell Erik Sønsterud
Opprettet 03.04.2013 Kjell Erik Sønsterud
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut