Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Lierstranda 1967
Gatebildet kunne vært fra en småby et sted i landet, men fotografiet fra 1967 viser Liers bygate, Lierstranda, som samtidig var en del av Sørlandske hovedvei, RV 40. All landeveis trafikk mellom Oslo og distriktene syd og vest for Drammen måtte gjennom denne gatestrekningen og Liers urbane sjøside.

NY SERIE I HISTORIEBOKA: "Gamle Lier"

Tekster og bilder fra 30 år med Lierkalender i regi av Lier Historielag.
I alle år har Truls Hallingstad skrevet tekster til de historiske bildene.
Historieboka har fått tillatelse til å videreformidle et utvalg bilder og tekster fra de 30 kalendrene.
Mange av kalendrene finnes på lager og kan bestilles fra Lier Historielag : 32 84 69 25

Lierstranden Riksvei 40 gjennom Lierstranda i 1967

Klikk bildet for zoom

Bildekilde: Lier Historielags bildesamling

Trafikken var ofte tettere enn på dette bildet. Vi ser at en Ford A-modell fra begynnelsen av 1930-tallet med KNA-emblem i grillen fremdeles er i drift. Lenger borte i gata må bilene vike ut for å komme forbi et hestekjøretøy som i bedagelig gangfart er på vei oppover mot byen. I gården nærmest til venstre var Hostvedts kolonialforretning. Guttungen kan være Trond Hajum som bodde i Dalegården som lå innenfor der han står. Damen som står lenger borte kan være Nelly Teigen. Mannen har vi ikke sikker informasjon om. Den nærmeste gården på høyre side er Sørensen-saga, egentlig en kassefabrikk. I neste gård var det melkebutikk og i neste bodde Olaf Andreassen som ble kalt "Pantegutten". Han var oppvokst på plassen med samme navn i Årkvislaskogen.
I mellomrommet før den høye gården var det branngang med fri passasje ned til fjorden. Brannstasjonen var på den andre siden av gaten, ved siden av gården med mørkere førsteetasje. Stasjonen var en liten bod med utstyr for det lokale brannkorpset og kommunalt ansatt politibetjent. Han passet blant annet på at ungene ble sendt hjem til sengetid og ellers grep han inn når det var nødvendig for å opprettholde ro og orden.
Både telefon, offentlig vannforsyning og elektrisk lys kom tidligere til Lierstranda enn til resten av bygda. Allerede tidlig på 1880-tallet fikk Hartmanns Takpappfabrikk telefon over Drammen sentral, og da Drammen kjøpte vannrett i Skapertjern fikk Lierstranda vann fra en ledning som ble lagt forbi. Elektrisk gatelys ble også lagt ut fra Drammen mange år før Lier fikk strøm. Slik fikk beboerne en fornemmelse av å bo i en løselig tilknyttet del av Drammen by mer enn å være en del av bygda Lier. Fra tid til annen ble det da også ytret ønske om å bli innlemmet i Drammen.
Liers sjøside var i de dager en sivbevokst strand utenfor bebyggelsen og veien. Den langgrunne fjorden med den flo- og flomutsatte strandsonen var lite påaktet av andre enn laksefiskerne og ungene som badet. Nå er det industriterminalen, jernbanen og Strandveien som skjermer Lierstranda mot springflo og storm. Bak har motorveien brøytet seg fram.
Artikkel - info 
Sist endret 13.02.2013 Terje Bautz
Opprettet 13.02.2013 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut