Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Skaret er "porten" til Lier fra nord.
Slik har det vært siden 1853 da Svangstrandchausséen ble åpnet mellom Sundvollen og Sylling

NY SERIE I HISTORIEBOKA: "Gamle Lier"

Tekster og bilder fra 30 år med Lierkalender i regi av Lier Historielag.
I alle år har Truls Hallingstad skrevet tekster til de historiske bildene.
Historieboka har fått tillatelse til å videreformidle et utvalg bilder og tekster fra de 30 kalendrene.
Mange av kalendrene finnes på lager og kan bestilles fra Lier Historielag : 32 84 69 25

Skaret "Skaret" i Humledal fotografert før 1900.

Klikk på bildet for zoom

HER kan du se et postkort i farger med nesten samme motiv. Kortet er poststemplet 1910

Svangstranschausséen skulle overta etter skipstrafikken på Tyrifjorden og Holsfjorden mellom Ringerike og Lier.
Selve Skaret er en fjellskjæring som må ha vært et imponerende vitnesbyrd om den nye tid da ingeniørene overtok etter geita som veifinner i landet vårt.
Stedet har siden hatt navnet Skaret etter veiskjæringen. Hovedveiene som ble bygd etter de nye prinsippene ble kalt chausséer. Den franske betegnelsen var like imponerende som selve veien. Ingeniørene lot seg ikke skremme av fjell og dype daler. Der veien før måtte gå over høyder og nedom dyp, sprengte de seg fram i fjellet og fylte opp daler. Lier fikk en av de aller første av disse moderne veiene. Den aller første i Norge var Ljabruchausséen fra gamlebyen i Christiania utover Nordstrand til Ljabru.
Men veiene før var blitt til under bruk, var de nye bygd opp fra grunnen med grus på pukkstein. De var "macadamiserte" etter et prinsipp som den skotske veiingeniøren MacAdam utviklet. Det er fortalt at en gammel gårdskar på Nord-Hellum tok ungene ut på kjøretur på den nye veien med seg selv spent for vogna, for å vise at veien var så lett kjørbar at en ikke behøvde hest. Dette var etter at veien var ført videre fra Sylling til Amtmanns-svingen i 1857.
Bildet er trolig fra før århundreskiftet (1900), og fotografen har stått med ryggen til selve skaret gjennom fjellryggen. Veien til Lier går til høyre ned bakken. Selve Skaret ligger ikke i Lier, men i Hole. Delet går ved Myra, en kilometer lenger ned. I krysset står en veiviser i støpejern med avstandsangivelse og retning med så små tall at den veifarende trolig måtte bort og myse mot skiltet for å se at veien rett fram gikk til Sandvika. Den veien ble bygd litt seinere. Den kommer en kjørende i ei stolkjærre og et par står ved stabbesteinene og ser sørover. Skarstuen eller Skarestua het plassen i krysset. Der var det servering. I senere tid var det kafé i en bygning der uthuset står på bildet. Krysset ble helt omlagt omkring 1970.
Til venstre ligger snøplogen og venter på vinteren. Bønder fra Hole med 8-10 hester var pliktige til å brøyte sin strekning, trolig opp til Bærundelet ved Sollihøgda og ned til Lierdelet. Syllingbønder brøytet opp til Myra. HER kan du se et håndkolorert postkort med samme motiv fra ca. 1910
Artikkel - info 
Sist endret 02.01.2013 Terje Bautz
Opprettet 02.01.2013 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut