Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Arkeologi i historisk hage – Buskerud gård, Modum
En hage er anlagt med vilje og intensjon for gjennom kunst å forbedre naturen. Godseier Peter Collett den yngre ville trolig nikket anerkjennende til denne påstanden da han som høiesteretsassessor tok over slektsgården på Modum og endret prydhagen i tidens smak. Han nøyde seg ikke med bare å skape fargeprakt og dufter tett inntil hovedbygningen, men anla like gjerne en romantisk vandresti slynget opp langs berget til Bakåsens utsiktspunkt, hvor ei tønne med øl, diverse piper, tobakk, en kikkert og et håndbibliotek ventet på besøkende. Tiden var første halvdel av 1800-tallet. I 2012 fylte Landbruksskolen ved Buskerud gård 100 år, og det første spadetak ble tatt for å gjøre arkeologiske funn i prydhagen. Målet er å gjenskape den historiske hagen.



Av Inger Karlberg

11

Buskerud gård med den berømte Bacchuspokalen
Klikk bildet for zoom




Pryd for øye og sjel


Collettfamilien tilhørte det gode selskap, med herregårdene Bogstad, Melum og Buskerud på familiens hender. Staselige gårdsanlegg krevde sin prakthage. Hageglede og stolthet bevises gjennom skålpokalen laget ved Nøstetangen Glasværk av den kongelige hoffgravør Heinrich Gottlieb Köhler i 1764. Bestilleren var nok Peter Collett den eldre. Til pokalen har gravøren selv laget skisser over gårdenes bygninger og omgivelser, og supplert fantasifullt og tidsriktig med et opptok ledet av vinguden Bacchus og diverse fabeldyr med symbolsk betydning for slekten. Men det er hagen som er i vår interesse, og da spesielt hagen på Buskerud gård. Like inntil hovedbygningen i to etasjer med et karakteristisk mansardtak og foran denne en enetasjes portbygning, ligger hagen inngjerdet og i bakkant ses Bakåsens skogkledde silhuett. At hager skal være inngjerdet er mest praktisk, men også riktig i begrepets forstand. Ordet hage kan avledes fra det indoeuropeiske "ghorthus" som betyr innhegnet område og ble brukt både om hagen og gården. Imidlertid kan vi også skjele til det oldpersiske ordet "pa'ridaeza" som er sammensatt av de to ordene som betyr omkring og vegg eller mur. Så hva var mer naturlig for arkeologene enn å starte å lete etter hagens avgrensing.


6 Klikk bildet for zoom

Foto; Inger Karlberg

Gravemaskin i eplehagen

Etter at slektsgården var solgt, ble det anlagt for fylket en sterkt ønsket landbruksskole basert på internatordning og med åpning for undervisning fra 8.8.1912. Det er noe uklart hvor synlig eller vedlikeholdt prydhagen sør for hovedbygningen var på denne tiden, men senere flyfoto viser at området var benyttet til husmorskolens hagebruk med mistbenker og til nyttevekster som bærbusker og frukttrær. Da arkeologer ankom med gravemaskin den 8.10.2012, ble kunsten å grave i eplehagen uten å skade trærnes krone eller røtter. Deres første søken var å finne avgrensing av hageanlegget og finne bestandige spor som etter grusganger, trapper, fundamenter for statuer etc. Like inntil Colletts vinkjeller ville det være naturlig å finne ei trapp fra tunet og ut i hagen, symmetrisk inn i en rektangulær hage. Trappetrinn fant imidlertid arkeologene ikke, men det var grusganger med grå singel og under dette et kuppelsteinsbelegg. Små vannpolerte steiner var festet tett i tett ned i et underlag av leire.

I alt ble det åpnet sju sjakter i eplehagen, men kun i den øverste sjakten ved den nordlige inngangen til hagen ble det funnet rester av kuppelsteinsgangen. Trolig var det meste av sporene fra hageaktivitetene blitt fjernet gjennom lang dyrking av området. Noen flere overraskelser skulle det likevel bli.


3 Klikk bildet for zoom

Foto; Inger Karlberg

Den eldste hagen

Det finnes bevart to kart som viser hagen på Buskerud gård. Det eldste kartet er tegnet av Müller fra 1763 og det yngste er av Bang fra 1817. Hagens utseende var opprinnelig en mangekantet form med en bred grusgang som ledet fra gårdstunet ut til et seks eller åttekantet lysthus. Hagen var delt i fire mindre områder og de to største delene lå nærmest gården. En stor stein eller kanskje et firkantet basseng var plassert i den brede gangen.

På den yngre kartet har hagen blitt strukket i lengderetning mot sør, og de fire kvarterene var nå nesten like store. Lysthuset, eventuelt ett nytt lysthus, var plassert i enden av lengdeaksen litt utenfor den gangen som gikk langs hele anleggets ytterside. Hagen har også to lange rektangler som ligger på vestsiden av hovedbygningen og som avsluttes før sydligste ende av den store prydhagen. Trolig var dette mer en nyttehage som lå hovedsakelig i skråningen mot vest. Hagegjerdet omkranset de begge hager slik at det blir å betrakte som en enhet.

Midtveis i den arkeologiske uken i felt, ble det funnet en steinrekke. Den bestod av bruddstein, store og noen mindre, liggende på overgangen mellom matjordslaget og undergrunnsleiren. Mest sannsynlig er dette spor etter steinskodde stolpehull, kanskje en større fundamentstein for plassering av urne eller statue, og steinheller som var lagt inntil stakittgjerdet for å holde skadedyr unna løkplanter og andre jordvekster.

Ikke gull alt som glimrer, - men fint nok!

I matjordslaget finnes avfall fra ulike tidsperioder, men ofte blir dette kassert som moderne skrot. Det kan være skår av porselenskopper og tallerkener, biter av teglstein, en stilk fra en krittpipe eller ubestemmelig jern fra skruer og spikre. Ved bruk av metalldetektor ble det funnet ei kobberspenne, en bit av et fingerbøl og ei blyplombe. Funnene kan gi grobunn for både å søke opp kunnskap om den samtid som disse gjenstandene hørte hjemme i, men det kan også egge til å spinne historier om deres eiere. Hva vet vi om empirekledde frøkner tok med seg broderiet ut i hagen en sval sommerdag og brukte fingerbølet flittig? Hvilke varer var det godseieren mottok som trengte plombering så ingen skulle stjele av lasset på veien fra selger til kjøper? Satt spennen på en gjests fottøy og forsvant i det gule sandlaget, eller var dette fra en av Colletts husmenn som fraktet sanden til hagen og mistet spennen under arbeidet?

5 Klikk bildet for zoom

Foto; Inger Karlberg

Fremtidens hage

Fra de sju arkeologiske sjaktene skal funnene og sporene danne grunnlag for en rekonstruksjon av den historiske hagen sammen med kartene og andre skriftlige dokumenter. Når det planlegges en anleggsgartnerlinje ved Rosthaug videregående skole, avdeling Buskerud, fra høsten 2013, så vil dette være midt i blinken for arbeidet med etableringen av den historiske hagen. Det vil således være kort vei mellom liv og lære, mellom fagspesialister og arbeidet med hagen. Ikke minst vil Buskerud fylkeskommune også bidra med et kunnskapsløft i regi av Den kulturelle skolesekken for videregående opplæring. Det første steget ble tatt under utgravningen med innsamling av data og det neste med kontakt med arkeologer, historikere og botanikere. Opplæringsprogrammet vil være til inspirasjon, vekke nysgjerrighet og skape kunnskapsglede for elever både ved Rosthaug, men også for andre skoler og opplæringssteder i Buskerud. Prosjektet har således flere delmål, selv om hovedmålet å få etablert en historisk hage ved Buskerud gård.


9
Klikk for zoom

10
Klikk for zoom


Data om den arkeologiske utgravningen:

Utført: 8.-12.10.2012. Rapport ved Marianne Bugge Kræmer, datert 25.10.2012.

Prosjektleder: Inger Karlberg. Feltleder: Marianne Bugge Kræmer. Gravemaskinsjåfør: Øyvind Norman. Metallsøker: Ingar Haugen.

Ansvarlig for prosjektet: Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, team kulturminnevern og Den kulturelle skolesekken i samarbeid med Utdanningsavdelingen og Rosthaug videregående skole.

1

2
4 7


Klikk bilder for zoom
Foto; Inger Karlberg

Artikkel - info 
Sist endret 12.12.2012 Terje Bautz
Opprettet 12.12.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut