Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Generatorgass på yrkesbiler under 2. verdenskrig
En gassgenerator er en spesiell ovn hvor "knott" eller trekull forbrennes ufullstendig. Gassen ble utnyttet som drivstoff. Klikk blå lenke for å lese teksten og se bildet

NY SERIE I HISTORIEBOKA: "Gamle Lier"

Til jul i 2012 kommer Lier Historielags kalender nr. 30 i handelen.

I alle år har Truls Hallingstad skrevet tekster til de historiske bildene.

Historieboka har fått tillatelse til å videreformidle et utvalg bilder og tekster fra de 30 kalendrene.
Mange av kalendrene finnes på lager og kan bestilles fra Lier Historielag : 32 84 69 25

Generatorbilde Kristian Temtes lastebil, en Reo Speed Wagon.
Fotografert i 1943.

Klikk bildet for zoom
generatorgass var en bensinerstatning, en kriseløsning på drivstoffmangelen under krigen fra 1940 til 1945. Allerede før krigen kom til Norge var bensin rasjonert, og under okkupasjonen forsvant den nesten helt. Bare for et fåtall ble det gitt tillatelse til å kjøre på bensin, slik som ambulanser, leger og annen livsviktig kjøring. Ingen andre fikk anvisning på det strengt rasjonerte drivstoffet. Les mer om kriseprodukter HER. Vanlige folk som hadde bil måtte la den stå til krigen var over. Alternativet var å montere gassgenerator, men det var dyrt og bare aktuelt for dem som drev yrkestransport.
På lastebiler ble generatoren montert bak førerhuset på høyre side. Bussene fikk den som regel montert bak. Slik ble den også montert på drosjebilene som på slutten av krigen heller ikke fikk bensin.
I Lier var det en drosjeeier som hadde den montert på en liten en-hjuls tilhenger etter bilen.
generatoren var en spesiell ovn. I den fikk ved eller trekull en ufullstendig forbrenning slik at det ble dannet karbonmonoksid eller kullos, og frigort hydrogen. Disse gassene var drivstoffet som ble ledet til forgasseren. Der fikk de tilførsel av luft, surstoff og ble eksplosive. Men det var langt dårligere effekt av generatorgass enn av bensingass så det gikk tregt opp bakkene. Enkelte motorer var bedre enn andre til å utnytte slikt krisedrivstoff
Veden som ble brukt i generatorene måtte være i form av små terninger, knott, og helst av oreved. Veden ble kappet i 2-3 tommer tykke skiver og knertet opp med øks eller stansemaskin. Det ble snart en hel industri å produsere og handle med knott. Trekull var et noe mer fornemt brensel for generatorene, dyrere, men bedre. Kullbrenning fikk nytt liv igjen, nesten som i masovnenes dager, også i Lier. I Sjåstad og i Finnemarka produserte A/S Børresen trekull i spesielle jernovner under hele krigen med en dagsproduksjon på ca. 30 sekker.
Bildet fra 1943 viser lastebilen til Kristian Temte i Sylling,- en Reo Speed Wagon. Du ser eieren til høyre og sjaføren, Erik Rundhaug. Vi ser generatoren som en høy, stående sylinder med rør for gassen forover til motoren. Knotten ble fylt på i toppen. Under turen måtte sjaføren med jevne mellomrom stanse og klatre opp for å fylle på eller stake. Det måtte også tømmes aske. Regulering av lufttilførsel var også svært viktig for å få riktig brenning, slik at det ble utviklet mest mulig brennbare gasser.
Kristian Temte kjøpte gården Flittig i Sylling i 1935. Den ble senere utvidet med et par parseller. Temte drev gartneri og grønnsakproduksjon, samt transport. Under krigen var det mest vedkjøring og vinterbrøyting. I sesongen hadde han fruktrute til Oslo. Da ble det innredet en liten bekvemmelighet på lasteplanet med plass til fire torgkoner. I 1971 ble gården solgt til Erik Holmin som driver opplevelsessenter med fjordhester.
Artikkel - info 
Sist endret 21.11.2012 Terje Bautz
Opprettet 21.11.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut