Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Brodersen, Bård, kunstmaler
Bård Brodersen var en kunstner de fleste i Drammen kjente, og han var selv den siste til å legge skjul på sin livsstil med eksponert alkoholforbruk og bohemliv.


Av Einar Sørensen

I dette ligger også en tidsåndstenkning med forventninger om den misforståtte kunstneren som lever på siden av samfunnet og dets rigide borgelige moralregler og nettopp derfor kan skape gull i gylne inspirerte øyeblikk. Et tilbakeblikk på Brodersens kunstnerskap viser derimot målbevisst arbeid og pågangsmot. Fremgangen i hans kunstneriske prosjekt hadde flere tilbakeslag og skyldtes utdanning og reisevirksomhet for å orientere seg i samtidens kunstretninger. Etter hvert oppnådde Brodersen bred anerkjennelse som kunstner og popularitet omkring sin person. Han ble etter hvert den mest kjente og populære modernistiske kunstner i Drammen.

Bård Brodersen var født i Førde i 1927. Som toåring kom han til Drammen der faren Oscar E. Brodersen ble bestyrer for meieriet. Moren het Borghild Nyberg. Han bestemte seg meget ung for å bli kunstner, og etter krigen begynte han på Bjarne Engebrets malerskole i Oslo der han gikk ett år 1946-47. Høsten 1946 ble han opptatt på Kunstakademiet hvor han i årene 1947-50 hadde Per Krohg som lærer. Hans bilder på denne tiden fulgte i det vanlige spor med en kubistisk strukturert naturalisme. Hans fargebruk var sterkere enn hos andre, og spranget var ikke stort frem til hans senere talent og interesse for å la abstrakte fargefelter bygge billedrommet i sine motiver. Som de fleste av sine samtidige formulerte han høystemte krav og forventninger om kunsten som speilbilde på de høyeste krav om skjønnhet og livserkjennelse. Musikken var for han et uttrykk for hvordan livets verdier kunne uttrykkes i kunsten. Sammensetningen av farger så han som en overføring av naturens tre dimensjoner til det malte lerretet.

1

Selvportrett 1949


I 1949 tilbrakte Bård Brodersen noen sommermåneder i Italia. I 1950 fikk han antatt bilde på Høstutstillingen, og han trådte dermed inn i rekken av kunstnere som telte. Året før hadde han separatutstilling sammen med noen medelever fra akademiet i Skiens Kunstforening, og i 1951 stilte omtrent samme laget i Drammens Kunstforening. Det abstrakte maleriet dominerte nå blant yngre kunstnere, og Brodersen ble en tidlig utøver av abstrakt maleri her hjemme. Dette vakte ikke minst oppsikt i Drammen i 1951, hvor få ennå var fortrolig med det abstrakte maleriet. Selv kalte Brodersen sine motiver halvabstrakte og understreket at alle abstraksjoner hadde som utgangspunkt noe som forestilte noe. I den store tilstrømningen til utstillingen kunne han nå høste resultat av all ståhei rundt sin kunst, en oppmerksomhet andre kunne misunne ham. Innsatsen kvalifiserte til Drammen kommunes stipend i 1952 som ledet til et opphold i Paris der han hospiterte på Fernand Légers malerskole. Han fikk angivelig også korrektur hos Hans Hartung. Oppholdet i Paris hadde til hensikt å stramme opp og strukturere komposisjonen. Sammen med kjente unge kunstnere ble Brodersen nå invitert til Juni-utstillingen i Kunstnerforbundet i 1952. Kritikere karakteriserte hans bilder som nonfigurative – det vil si at de ikke forestilte noe som helst konkret - og ikke abstrakt, som han selv insisterte på. Snart etter deltok han i Kunstnernes Hus med en gruppe andre malere, og han bilder ble oppfattet som kaotiske og uferdige. Slik var det å velge side i tidens modernismedebatt. Da han igjen stilte ut i hjembyens kunstforening i 1954, var figurative motiver igjen dominerende. Kritikken mot hans abstrakte bestrebelser førte til at han trakk seg unna offentlige arenaer som Høstutstillingen. Matstrevet tok dessuten overhånd, og han underviste i byens malerklubb, tok portrettoppdrag og utsmykninger. Karrieren som kunstner stanset opp. I 1959 giftet han seg med Jorunn Lyngstad. Det ble en ny begynnelse innledet med stipend og opphold i København i 1960. Her studerte han materiallære ved det danske kunstakademiet. Med Statens reisestipend kunne han dra videre til Stockholm for å studere materialbruk. Fornyet innsikt gjorde at han kunne eksperimentere med nye materialer i sine bilder. Han benyttet også tiden til å sette seg grundig inn i samtidens abstrakte maleri. Endelig i 1962, tolv år etter sin debut der, sendte Brodersen igjen bilde inn til Høstutstillingen. Nå var det abstrakte maleriet blitt en dominerende uttrykksform. Hans bidrag balanserte mellom forenklet realisme og abstraksjon av motivet.

2

Gammelsetra/ Nøstebøsetra ved Uvdal, 1953


Med kommunalt stipend fikk han anledning til et nytt opphold i Paris i 1964. Målet var å studere Stanley Hayters grafikk. Fra Paris bar det videre til København som hospitant ved kunstakademiet og elev av Richard Mortensen. Tilbake i Drammen drev Brodersen halvtid som frisør. Leien for hytta på Konnerud ble betalt med malerier. Hans posisjon som kunstner opparbeidet seg nå i et større miljø: I 1965 ble han medlem av UKS’ jury. Nå ble han også stemmeberettiget til Bildende Kunstneres Styre (BKS). Med separatutstilling i UKS ble han også innkjøpt av Riksgalleriet, og nå ble hans abstrakte bilder vurdert som vakre fargeklanger. Utgangspunktet for hans abstraksjoner var landskapsformasjoner. Han benyttet ingen geometriske komposisjonsprinsipper, men plasserte fargefigurer med likartet størrelse og avstemte proporsjoner slik at alle billedflatens elementer fremstår som likeverdige. Blått er den dominante fargen. Etter nye stipendier og opphold i København fikk han utsmykkingsoppdrag. Som ny jobb begynte han å reise for Riksgalleriet. Et betydelig reisestipend i 1968 åpnet for et opphold i Spania og England. Året etter ble det opphold i Støa, Holmsbu og opphold og utstilling i Molde.

3

Ettermiddag, 1964


Gradvis hadde Bård Brodersen arbeidet seg frem til en posisjon blant de fremste i sin generasjon, som utgjorde annen generasjon norske abstrakte malere. Et viktig gjennombrudd for ham var utstillingen i Kunstnernes Hus 1971. Men suksessen ble aldri helt fulgt opp da han gjerne trakk seg tilbake og søkte ut til distriktene med sin kunst, fremfor å spisse innsatsen mot hovedstadens kunstmiljø. I 1970 hadde han etter skilsmisse giftet seg med Bjørg Johansen. Han satte nå en midlertidig stopp for bohemlivet og alkoholforbruket. Et ryddigere liv resulterte i en bred mønstring i Kunstnerforbundet i 1973. Også i 1976 mønstret han 24 store malerier i Kunstnerforbundets store sal. Som tidligere ble hans fargeklanger fremhevet fremfor form og struktur i maleriene. En slags milepæl i karrieren ble tildelingen i 1979 av Statens garantiinntekt, et pragmatisk forhold riktignok, men som sikret et inntektsgrunnlag uavhengig av tilfeldig kunstsalg. På denne tiden hadde dessuten det abstrakte maleriet kulminert som publikumsmagnet og konfliktfelt. Bård Brodersen måtte, sammen med flere andre kunstnere, se sin kunstnerkarriere overgå til et foreløpig avsluttet historisk fenomen der nye figurative retninger nå fanget større interesse. Et av hans svar på denne utvikling ble mindre bilder som grep tilbake til en figurativ tradisjon der abstraherte naturformer ble mer fremtredende. Men selv om den abstrakte kunsten mistet fremdrift på den nasjonale kunstscenen, ble Brodersens abstrakte malerier i utsøkte fargeklanger meget populære i hjembyen gjennom 1970- og 80-tallet. Han avholdt flere utstillinger i Drammens Kunstforening, i 1986, 1988 og minneutstillingen i Drammens Museum 2005, men fyldig katalog og mønstring av Brodersens kunstnerskap ved bilder fra 1946 til 1998. Brodersen døde i 2001.

4 Uten tittel, 1974

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 327.
Bjerke, Øivind Storm, Bård Brodersen retrospektiv. Kolorist i virkningsfeltet mellom konstruksjon og kaos, katalog Drammens Museum 2005.

Artikkel - info 
Sist endret 16.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 16.04.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut