Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Becker, Johann – glassgravør

Johann Albrecht Becker het den usynlige gravøren ved Nøstetangen glassverk. Mens Heinrich Gottlieb Köhler og Villas Vinter etterlot seg berømte, signerte pokaler og graverte gjengivelser på vinglass, forblir Becker en mørk skygge som vi knapt kan identifisere noen gjenstander til. Til gjengjeld dukker hans navn opp hyppig i skriftlige kildene både på Nøstetangen og senere i Drammen, og vi forstår at han var blant de man ikke kunne greie seg uten.



Av Einar Sørensen

Becker var, som de fleste andre samtidige tyske glasskunstnere, tysk og født i Sachsen i 1734. Han hadde uten tvil en solid tysk fagkunnskap i bagasjen da han ankom verket på Nøstetangen i 1767. Administrativ praksis hadde han dessuten som tidligere glasshandler i Svendborg, Fyn. En ting var å lage glass, en annen ting var å selge det.

På Nøstetangen ble sliperiet hans arbeidsplass og ansvarsområde. Her etterfulgte han en annen tysker, Johann Gottlob Meer, som vi vet lite om. Sliperiet var alltid Nøstetangens problembarn. Det var meget ønskelig å få på plass effektiv fasettsliping av glass etter tysk mønster. Som kjent ble de fleste produktene fra Nøstetangen helst blåst i form og ikke slipt i fasettmønster. Det var Köhler som hadde ansvaret for å bygge opp sliperiet, men det ser ut til at etterspørselen etter gravyre-dekor var langt større enn den eldre tyske fasettslipingen.

1 Navneplate med forgylt gravyre og Beckers og hustrus monogrammer er sannsynligvis laget av Becker i 1766 i anledning hans bryllup. Drammens Museum.

Etter at Köhler forlot verket rundt 1770, var Becker den eneste leder av denne virksomheten. Da nedturen for driften på Nøstetangen satte i gang for alvor i 1771, skaffet Becker seg flere ben å stå på i likhet med sine kolleger og averterte etter private kunder på si. I avisen Norske Intelligenssedler averterte han i 1771: ”Hermed bekiendtgiøres for Liebhabere, som kunde behage at lade skiære og slibe paa alle Sorter Glasser, samt ægte og uægte Forgyldning, med Navne, Vaabener og Figurer etc.; efter enhvers Behag kand de derom addressere sig til mig J. A. Becker ved den Kongelige Cristal Fabrique ved Hougsund.”

Becker drev godt på egen hånd, og alt i 1771 begynte han å flytte sin virksomhet ned til Drammen. I 1773 bosatte han seg på Bragernes som glasshandler med eget sliperi- og gravørverksted, etter mønster av hvordan faget var etablert i København. Sønnene Johannes, født 1771, og Emmanuel, født 1774, arbeidet i verkstedet. Det er sannsynlig at de fleste slepne glass av norsk produksjon i 1770-årene og fremover hovedsakelig er produsert ved Beckers verksted på Bragernes. Her grodde det opp et betydelig miljø av glasslipere, med forgrening inn til Christiania, der en av sønnene virket i mange år. Hurdals verk fikk aldri noe eget sliperi, til tross for at det ble laget en mengde gjenstander som var beregnet på å slipes. Men dette ble utført i regi av private slipeverksteder.

2

Ølglass fra Nøstetangen i manganfarvet glass med monogram og forgylt dekor utført av Becker. Nasjonalmuseet for kunst. Et godt eksempel på den store mengden produkter som må være dekorert ved Beckers verksted.


Blant de fremmede som i 1793 bodde på Bragernes - det var en liste over mulig mistenkelige personer med uklar loyalitet og suspekte hensikter - finner vi:

”Johan Albrect Becker, Tydsk og fød i Saxen, nu Enkemand og har 4re Sønner Voxne og myndige, Har boet her i 26 aar og tilforn i danmark, glas handler og tillige glar skiber, i hvilket arbeide han meget har udmærket sig, han er en mand til alders der fører et stille levnet og har kuns 1 Søn hiemme til underviisning og hielp i glas slibningen.”

Hans produkter var øyensynlig etterspurt og rost for kvalitet. Ennå i folketellingen 1801 dukker han opp som pensjonist (”Husbondens Fader”) 67 år gammel. Nå får vi dessuten vite adressen, som var Storgaden 33. Becker døde i 1807, men fagmiljøet ble videreført av hans sønner og ansatte. Fagkunnskapen var så vidt etablert at da det endelig ble anlagt et norsk sliperi, nå ved Gjøvik verk i 1810, da var det en ved navn ”Johan Becker” som ble ansatt der. Dette var Beckers sønn Johannes (født 1771). Han arbeidet ved glassliperiet på Gjøvik verk frem til 1818.

3

Et sett vinglass med pokal med forgylt dekor, laget i 1768 for kjøpmann i Christiania, Holger Christian Arctander og gravert av Johann Becker. Nasjonalmuseet for kunst.


Gåten om Beckers produksjon?

Når det gjelder større arbeider har det lenge vært uråd å knytte noen produkter til Beckers hånd. Det eneste utgangspunktet for å avlese hans ferdigheter og personlige stil har vært en gravert og forgylt glassplate (Drammens Museum) med Beckers og hustrus monogrammer innsatt i rokokko bladverk med symboler på ekteskapelig lykke og materiell velferd (duer, amoriner, merkurstav). Platen er sikkert laget av Becker selv i anledning deres bryllup i 1766, året før han kom til Nøstetangen. Først i senere tid er det dukket opp en pokal og et sett vinglass som er laget i 1768 for familien Arctander (Nasjonalmuseet for kunst). Dekoren kan på relativt sikkert grunnlag antas å være laget av Johann Becker. Likheten med dekoren på glassplaten er slående, likeledes forgyllingen. Dessuten ligner det ikke stilen til verken Köhler eller Vinter, og det finnes ingen andre kandidater.

Beckers verksted på Bragernes kan dermed tilskrives en stor mengde vinglass og karafler som er prydet med enkel rokokko gravyre, i mange tilfeller også forgylt. Han reklamerte jo også med forgylling.

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 162-163.
Polak, Ada Buch, Gammelt norsk glass, Oslo 1953, reg. s. 351.
Gaustad, Randi, Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden, Oslo 1998, reg.

Artikkel - info 
Sist endret 10.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 10.04.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut