Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Stukenbrock, Joachim – berghauptmann og arkitekt

Planene om å erstatte Kongsbergs gamle trekirke med et nytt stort monument i teglsten som kunne romme hele befolkningen og synliggjøre sølvverkets store organisasjon, kan tilbakeføres til 1721 da ble det bevilget penger til en ny kirke. Ved kongebesøket i 1733 ble prosjektet trolig aktualisert. I 1736 innløp det søknad fra oberberghauptmannen og biskopen om kongelig tillatelse til å bygge en stor ny kirke i teglsten og med løfte om å avsette betydelige årlige midler til bygging. Nå skulle det bygges stort og til den Allmektige Guds og kong Christian 6.'s ære. I svaret ble det bedt om planer og prosjektbeskrivelse. De forelå i 1739.



Av Einar Sørensen

1

Portrett av Joachim Stukenbrock, akvarell fra 1740-årene, ukjent kunstner. Bergverksmuseet.



Joachim Andreas Stukenbrock var en flink og praktisk mann. I sin bergverksutdannelse og universitetsstudier hadde han tilegnet seg de tekniske ferdighetene som var nødvendig for å bygge og kvalitetssikre alle installasjoner knyttet til gruvedriften og bearbeidelse av malmen, fra gruveteknologi til vannveier og damanlegg. Hans spesialitet var drenering av gruvesjakter og kruttsprengning. Geometri, kartografi og teknisk tegning satt i ryggmargen på mannen som kom fra Blankenburg i Harz-Gebirge. I områdene ved Harz gikk han gradene innenfor gruvedrift. Siden han kom til Kongeberg i 1732, 34 år gammel, var han blitt berghauptmann i 1736, og fem år senere ble han oberberghauptmann. Hans arbeidsdag var fullt besatt da han i 1736 fikk oppgaven med å prosjektere den nye kirken. Biskop Carl Deichmann som kjente ham godt beskriver Stukenbrock som en beslutningsdyktig og effektiv mann, ydmyk ovenfor alle utfordringene ved sølvverket. Han holdt nivået oppe og økte produksjonen ved en bærekraftig politikk som gikk ut på å spare de rikeste malmforekomster for å utjevne produksjon. Stukenbrock berømmes for ”En berømmelig Forsorg. Som mechanicus selv, besørgede alle Bygninger, og ved sin Undervisning opklækkede gemene Bønderkarle, som blev dygtige Folk ved Verket. Bekymrede sig ej om, at man ofte antog ham for en ordinaire Bergmand, idet han gjorde lidet af den laante og utvortes Anseelse.” Så langt Deichmann. En teknisk begavelse som aktivt underviste sine folk og så ut som disse. Portrettet av Stukenbrock viser en mann i bergmannsdrakt med kappe og ullhatt og uten parykk. I hånden holder han gruvelampen. Bildet passer med biskopens beskrivelse. Man spør seg om hva denne mannen i dag kunne utrettet med en ”månelanding” på Mongstad!

2 Tegning til Kongsberg kirke, perspektivisk modell, 1739
3

Tegning til Kongsberg kirke: Sidefasade med halvt lengdesnitt som viser konstruktive detaljer, 1739.

4 Kongsberg kirke i dag
5 Garnisons kirke, ferdig utbygd 1710 var en av modellene for Kongsberg kirke
6

Thurahs plansjeverk Hafnia Hodierna viser Garnisons kirke temmelig lik Kongsberg.

7

Christians kirke, Christianshavn i København ble oppført helt samtidig med Kongsberg kirke.


Etter tre års arbeid med mange og lange avbrudd forelå endelig Joachim Stukenbrocks prosjekt for nye Kongsberg kirke. Med en grunnflate på imponerende 1000m2 skulle kirken romme en arbeidsskare som i Stukenbrocks tid var økt til 2500. Hans egenhendige og signerte tegninger foreligger i fire blad og er datert 28. april 1739. Det hører til sjeldenhetene i norske 1700-talls arkitektur at en bygning er så godt dokumentert. Formelt og reelt ble slike store offentlige byggeoppdrag forelagt sentraladministrasjonen for avgjørelse. I praksis betydde det at prosjekter ble overlatt hoffbyggmester Laurids de Thurah til uttalelse, og slike folk var gjerne ikke nådige når de grep inn og rettet opp eller nytegnet lokale prosjekter. Men kongens hurtige approbasjon av tegningene, alt en måned etter, tyder på at de ble godkjent uten denne kvalitetssikring, om da ikke de Thurah ved et hurtig overblikk sa bare kjør i vei. For på denne tiden sto han opp til albuene i Hirschholm Slot, Eremitageslottet ute i Jægersborg, Bregentved herregård, for ikke å snakke om interiørene på Christiansborg Slot. Dessuten giftet han seg dette året. Den ekstremt arbeidsføre mannen arbeidet dessuten med sitt store plansjeverk, Den Danske Vitruvius, der første bind forelå i 1746. Det er mulig at kongen tok hånd om saken selv, uten å blande inn arkitekten.

Som kirkebygg betraktet hører Stukenbrocks prosjekt hjemme i en trygg dansk tradisjon som springer ut at reformerte kirkebygg omkring 1700. Typen besto nokså uforandret gjennom første halvdel av 1700-årene – store enkle murmasser og høyt tårn. Det dreide seg om sentralbygg der fokus var alteret med integrert prekestol og der forsamlingens sitteplasser var gruppert omkring så alle skulle se og høre liksom i et teater. Slike løsninger forelå dessuten publisert i bøker som, Leonhard Christoph Sturm’s Architectonisches Bedenken von Protestandischer Kleinen Kirchen Figur und Einrichtung, som utkom i 1712 og som Stukenbrock utvilsomt kjente.

Kongestolen i Christians kirke 8

Prosjektet for Kongsberg kirke var utvilsomt gjennomarbeidet med hensyn til beregninger av murmassers tykkelse og bæreevne, murmasser og konstruktive deler som hvelv og takverk. Eksteriøret var høystemt, men renset for unødvendig pryd som kunne lede tankene inn på denne verdens fristelser; bare de høye vinduene artikulerer veggene og gir (nødvendig) lys til kirkerommet. Her var det lite som kunne kritiseres. Det høye tårnet som strekker seg 50 meter til værs med tårnhette, var nærmest et varemerke innenfor det danske eneveldets kirkearkitektur. Med sitt tårn og høye valmtak bygger Kongsberg kirke på eldre anlegg som Garnisons kirke ved Sankt Annæ Plads, tegnet av ingeniøroffiser Georg Philip Müller og bygget 1703-06 med utvidelse 1707-10 året etter ledet av generalbyggmester W. F. von Platen. Men Kongsberg kirke har plan av et gresk kors med korte, brede korsarmer. Her ville alterveggen dekke den ene korsarmen slik at virkningen av ett sentralrom ble sterkere.

9 Kongestolen med berghauptmannens stol under i Kongberg kirke

Etter lokale improviserte økonomiske spleiselag, stor privat giverglede og adskillig strev for å skaffe den uhorvelige mengden teglsten og kalk til muringen, sto de ytre murene ferdig og ble provisorisk overdekket i 1745. Etter kraftanstrengelsen ble det pause, og arbeidet kom først i gang igjen i 1749. Stukenbrock, nå med rangstittel av etatsråd og et ”von” foran navnet, ledet arbeidet med ferdigstillelsen, men i 1756 døde han plutselig og ble etter eget ønske begravet foran kirkens inngang.

Den nye - og første norskfødte – berghaupmann, Michael Heltzen, var nå rette mann til å overta prosjektet. Etter hans overtagelse ble Stukenbrocks enkle, pietistiske interiør med benkerader skrittvis omformet til det nåværende praktrommet med gallerier fylt med pulpiturer (kirkestoler), kongestol og lukket kirkestol også for oberberghauptmannen. Kirkerommet ble nå organisert for en synlig separering av byens rangsklasser. Interiøret ble til gjennom to byggefaser, den første varte frem til innvielsen i 1761 og påfølgende år, og den neste fasen tilkom med Henrik Bech og NielsThaanning gjennom et oppgradert rokokkointeriør som var ferdigstilt i 1769. Glogers orgelprosjekt var også en del av dette.

10 Jardins prosjekt for Frederiks kirke (Marmorkirken) i 1756 introduserte fransk klassisisme i Danmark. Avbildning i Hafnia Hodierna. Modellen forgriper de franske revolusjonsarkitektenes innflytelsesrike prosjekter i årene fremover

I sitt ytre ble Kongsberg kirkes eksteriør bygget svært nær Stukenbrocks opprinnelige planer fra 1739, men interiøret er altså vesentlig forandret. Under den siste byggeperioden 1749-61 oppsto et annet parallelt bygd monument i hovedstaden København: Det var Christians kirke i Christianshavn. Den ble oppført i 1754-59 med kongelig hoffbyggmester Nicolai Eigtved som arkitekt og med et rikt rokokkointeriør helt tilsvarende Kongsbergs. Spiret tilkom riktignok noe senere i 1769 etter Eigtveds død og var tegnet av Georg David Anthon. Christians kirke ble bygget for byens tyske menighet og er laget over samme plattform som Kongsberg: Pulpiturer i tre etasjer i marmorert og profilert treverk omrammer den rikt utsmykkete kongestolen over inngangsdøren som en ”kongelosje” i teatret. Alteret sammenbygd med prekestol og orgel er plassert som på en teaterscene. Så lenge var altså denne kirketypen moderne og aktuell. Men det hører med til historien at modellen snart var utdatert: I 1754 hadde den franske arkitekten Nicolas-Heri Jardin blitt kalt til landet for å overta ledelsen av den nye bydelen Frederikstaden. Han tiltrådte som Akademiets høye professor i arkitektur. Fra 1756 ledet han prosjekteringen også av Frederikskirken (Marmorkirken) som ble bygget av norsk marmor. Med disse planene ble moderne fransk klassisisme introdusert i Danmark-Norge, en byggestil med røtter i italiensk barokkarkitekttur. At også dette prosjektet havarerte til slutt er en side av saken, for nøkterne planer ble gjerne realisert når det endelig kom til byggingen.

I Norge fikk kirketypen mange etterfølgere, altså et sentralrom med gallerier og svært alter med integrert prekestol og orgelprospekt og med et høyt tårn. Mest kjent er Røros kirke 1778-84, Klæbu kirke, 17, Sør-Fron kirke 1790-92, eller Støren kirke, ferdig så sent som 1817.

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bd. 4, s. 106.
Norges kirker. Kongsberg kirke, Oslo 1962.
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Joachim_Andreas_Stukenbrock/utdypning

Artikkel - info 
Sist endret 19.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 19.03.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut