Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Tårnuret og klokken på Fossesholm
Fossesholm Herregårds historie går århundrer tilbake til Peder Hanssøn Litles tid på 1540-tallet. Han var kanskje Norges mektigste mann på den tid. Foss-gårdene hadde navn etter fossen på stedet; Holmefoss, senere kalt Vestfossen. Navnetillegget, -holm, fikk godset på 1600-tallet. På 1740 -tallet ble familien Cappelen eier.


Av Nils Johan Rønniksen

Det var Jørgen von Cappelen (1715-1785) som fikk anlagt en vannpost midt på tunet. Vannposten ligger på en lav høyde. Det måtte derfor tilføres vann gjennom en ledning ( trerør!) fra Brekketjern. Over vannposten ble det bygget et hus med tårn som hadde noe så sjeldent på den tid som et stort ur og en klokke. Det hele sto ferdig i året 1773; da ble det satt ut fisk i brønnen, fortelles det.

Posthuset, (vannposten) ligger, som nevnt, midt på Fossesholms tun, omkranset av de øvrige store bygningene på gården. Posthusets hjørner er malt (marmorert) og skal illudere søyler, pilastre. Når en hever blikket opp mot tårnet, tenker en; dette har vi da sett før. Og ganske riktig; tårnet på Posthuset er en etterligning av tårnet i Kongsberg kirke, bare mye mindre, selvsagt.

På tårnets nedre del er klokkeskiven plassert. Det finnes bare en viser som viser timene; hver time er inndelt i fire, så det er mulig å følge med på hvert kvarter. På klokkeskiven står årstallet 1773. Øverst i tårnet, under en “klokkehatt” med metallvimpel, henger klokken. Ellen Pauline Steen, daglig leder ved Fossesholm, forteller at urverket har en mekanisk anordning opp til klokken. Den slår et slag hver halve time, men nå for tiden bare om sommeren. Vinterstid er det ur- og klokkeferie!

PosthusetHistorieboka ble innvilget adgang til Posthuset med anledning til å bestige tårnet innvendig. “Urfolket” fra Kongsberg var også invitert; det vil si lærer og elever fra urmakerlinja (Norges eneste) ved Kongsberg videregående skole. (Tidligere fagskolenTinius Olsen). Det viste seg at vannposten, brønnen, ikke eksisterer mer. Bare rester av den finnes under et solid plankegulv. Taket i rommet vi kom inn i er malt som himmelen med skyer. Midt i rommet står en bærebjelke formet som et tre. På ene veggen står stigen som forsvinner opp gjennom en lem til første avsats . Kommer en der opp, hersker nesten totalt mørke. I lommelyktlys ser en grovt dimensjonerte bjelker og rørene i et moderne sprinkleranlegg. Over hodene våre ser vi selve urverket med snorer og en pendel 3 meter lang. Det var støv og fluevinger i mengder, spindelvev og et digert vepsebol der virksomheten er nedlagt inntil videre. Ingen flaggermus var å se, heldigvis. Slike trange tårn er god bakgrunn for fantasiens flukt. Var det spøkelser der tro? I vår rasjonelle tid avvises slikt, men vi kan godt tenke oss at fortidens mennesker i det blafrende lyset der oppe i tårnet mente å kunne se levende skygger i krokene. Og hva annet kunne det være enn spøkelser?

På forhånd trodde vi at den tids mest kjente klokkemaker i Buskerud, Niels Olsen Smed fra Hønefoss, var mester for urverket på Fossesholm. Men det viste seg ikke å være sannsynlig. Verket på Fossesholm er bygget med rekkeslag, noe Niels Smed ikke var kjent for. Heller ikke fant vi noen signatur eller navntrekk. Niels Smed var kjent for å etterlate seg det på sine arbeider. For dem som ikke er bevandret i urmakerhistorien, opplyser vi at det var hønefossingen Niels Olsen Smed som bygget tårnuret i gamle Bragernes kirke 1789. Det strøk med i den store bybrannen 1866.

Vår inviterte urekspert, Bjørn Arne Nordahl, kunne opplyse at verket hadde messingplater, som nevnt før, rekkeslag, slepegang, firkantjern som pillarer og tre valser. Klokkeloddene lå nå på vinterstid i hvile på nest nederste gulv, men blir nok heist opp til våren for å gi tyngdekraft til å trekke urverket. Verket må trekkes to/tre ganger i uken.

Aller øverst var klokken. På den kunne en tyde følgende innskrift: “Nikolaus Derch fecit Hornæ”. De to siste ordene er latin og kan oversettes med “har gjort den i dette år”. Nikolaus Derch er trolig navnet på gjørtleren, klokkestøperen. Navnet høres hollandsk ut. Ved Nauen klokkestøperi utenfor Tønsberg har de god oversikt over norske klokkestøpere opp gjennom tiden. Der hadde de ikke kjennskap til eller hørt om Nikolaus, så videre undersøkelser må legges til Holland eller kanskje Tyskland.

Fossesholmklokken er ikke noen stabbursklokke, en kunne jo ikke kalle folk til matbordet hver halvtime! Men et statussymbol var den sikkert for Cappelenfamilien. Og statusen lot seg, som sagt, høre hver halvtime!

Det var storfolk som bodde på og eide Fossesholm opp gjennom tiden. Cappelenfamilien kom opprinnelig fra Tyskland, innvandret til Norge 1653. Jørgen von Cappelen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes. Deres portretter i kopier finnes på Fossesholm. Magdalena døde 51 år gammel 1769 og fikk aldri se Posthuset. Magdalena og Jørgen ligger balsamert i familiens gravkammer ved Haug kirke i Hokksund. Ekteparet hadde ikke barn og etter deres tid ble Fossesholm overtatt av søstersønnen, Otto Omsted.

Artikkel - info 
Sist endret 06.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 06.03.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut