Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
"Den gang da jeg var pige".

Det kan være slik at en får en dypere forståelse av det forgagne når en leser skjønnlitterære verker enn om en holder seg bare til eksakt fakta-litteratur. Det samme med erindringslitteratur skrevet mange år etter.



Av Nils Johan Rønniksen

I Drammen har en flere gode eksempler på dette. Vi kan nevne Barbra Ring, Ingeborg Møller, Elias Kræmmer og Per Sivle. Disse dikterne har kastet skjønnlitterære lys over fortidens Drammen. Drammens-dikterne som sådan er behørig beskrevet og omtalt av Per Otto Borgen i hans bok "De skriveføre drammensere" 1996.


Barbra RingBarbra Ring, født i Drammen 1870 (d. 1955), var en uhyre produktiv forfatter. Hun blir regnet blant de kvinnelige pionerer i vårt ånds- og samfunnsliv på linje med Amalie Skram, Sigrid Undset og Johanne Dybwad. Hun skrev minst 52 bøker og en mengde artikler i uke- og dagspressen. Hennes eventyrspill for barn (blant dem "Kongens hjerte") ble svært populære på linje med "Reisen til julestjernen". Hun huskes for de kjente og kjære Peik og Fjeldmusbøken, også skrevet for barn. Erindringsromanen "Dengang da jeg var pige" og romanen "Elven strømmer" med handling lagt til Drammen i 1860/70 årene.

Barbra Ring bodde de sju første årene av sitt liv i Drammen. Disse årene forteller hun om og fram stiger de gamle drammensere, borgerskapets Drammen, hvor Barbras familie hørte hjemme. Hun beskriver den rene idyll og fram kommer de gamle drammensnavn. Hjemmet var preget av klassisk kultur: faren leste Illiaden og Odysseen på gresk for at barnet skulle kjenne rytmen i språket, men også på norsk slik at hun fikk med seg de eldgamle greske sagnene. Barbra kunne "Fänrik Stål" (Runeberg) utenat fra perm til perm! Drammensmarten var et eventyr for barn, sidrompa døler, honningkaker og isenkram fylte byen. Slik var det "dengang jeg var pige", tittelen på hennes erindringer. 1877 flyttet familien til slektsgården Ringstabekk i Bærum. - Fra hun var 20 til 87 kommer bøkene nesten årvisst. Med skjønnlitterært innhold fra Drammen som "Elven strømmer" 1933. Ingen har vel beskrevet elven som deler Drammen som Barbra Ring. Fra fjellet til fjorden. Beskrivelsen minner om Alexander Kiellands omtale av havet.

Elias KræmmerElias Kræmmer, forfatterpsevdonym for Anthon B. Nilsen, drev trelastforretning i Drammen, men var også en idèrik forretningsmann på andre områder. Dessuten ble han en av sin tids mest populære forfattere i den lettere genre. Som i tusener av norske hjem, sto hans bøker i hyllene i mitt barndomshjem. Romanen "Evensen" (1930) ble mitt første møte med det jeg trodde var en typisk drammenser. Hovedpersonen er ganske lite sympatisk, en klassisk egoist. Det tok derfor en tid før jeg oppfattet at drammensere var som folk flest rundt meg. Men romanen gir et bilde av det kulturhistoriske Tangen. Personlighetene er over-fladisk beskrevet, ikke noe Sigurd Christiansen psykologi der, nei. Jeg la vekk boka da jeg forleden prøvde meg på den etter mange år. Elias Kræmmer (1855 - 1936) var fra Svelvik og har fått sin statue der formet av Emma Matthiassen.

I 1891 fikk Per Sivle ferdig sin roman "Streik". Store deler av den ble skrevet på Tømmerås i Svelvik. "Streik" er den første arbeiderroman i Norge. Av litterære forståsegpåere blir den ikke regnet for stor litteratur. Innvendingene er at den er for agitatorisk, for forenklende. Likevel, den gir et glimrende kulturhistorisk bilde av Drammens arbeiderklasse i 1870/80 årene. Sivle må ha hatt et godt språkøre, han treffer den alminnelige drammensers dialekt mesterlig. Langestrand heter Drammen i "Streik"; romanen er fritt spunnet rundt Torvslaget 1881. De folkelige personene Sivle maner fram burde kjennes av drammenserne: Bakste-Birte, Dragon-Lars, Ole Augustinussen i Kålrabien der også Per SivleHans Teodor bodde osv. Sivle skildrer nattsiden ved næringsvirksomheten i Drammen, forsikringssvindel, mordbrann, kynisk utnyttelse av arbeider-klassen. Overdriver Sivle? Nei, egentlig ikke; han er ikke den eneste skrivende i dette land som spisser problemstillinger for effektens skyld. Tenk det: Vossingen Sivle som ble drammensdikteren og fikk sin evig vandrende statue i byen og sitt unge portretthode i bibliotekets 3.etasje.

Mitt hjerte nærmest står Ingeborg Møller (1878 - 1964) med romanen "En av de første" (1936). Den handler om den gryende arbeiderbevegelse og Thraniterbevegelsen i 1840/50 årene. Hun hadde en familie- og slektsbakgrunn uten like. Tragedie på tragedie fulgte hennes livsløp. Gjennom møtet og vennskapet med Rudolf Steiner ble hun antroposof. Hennes romaner preges av god psykologisk forståelse, men også hun får en belærende pekefinger av litteraturviteren Helge Groth; godt og ondt står for steilt mot hverandre i Møllers romaner, mener Groth. Livets farger er ikke svart og hvitt, men nyanser av det grå, stundom flammende rødt. - At det er slik, ser vi av Møllers ekte beskrivelse av kulturmiljøet blant "alminnelige folk" på Strømsø i 1840/50 årene. Hun forteller med slik ekte innlevelse at en skulle tro at hun selv var tilstede. Også Ingeborg Møller fortjener å bli tatt fram fra hyllene, særlig nå når Drammen runder de 200. Tenk: Da det nye Norsk biografisk leksikon kom 1999-2005, er ikke Ingeborg Møller med. Vi protesterer!

Artikkel - info 
Sist endret 27.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 27.02.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut