Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
DS "Drammen"
6. november 1914. Dampskibet "Drammen" gaar tilbunds i Christianiafjorden. Mandskapet reddet.


Av Jens Erik Gulbrandsen

Ved 10-tiden torsdag aften blev dampskibet D/S "Drammen" rendt isænk av Skiensbaaten "Union 3".D/S "Drammen" var på utgaaende fra Christiania og sammenstøtet skede ved Steilene en times vei ut fra byen.

Omtrent slik lød overskriftene om D/S "Drammen"s forlis i de fleste østlandsaviser påmorgenen den 6. november 1914. Norsk Bjergningskompagni gjorde undersøkelser samme år med tanke på bergning, men dette ble ikke noe av. Siden har vraket fått ligge i fred der ute, uten at man viste eksakt hvor det lå. Først i 1993 ble det dykket iherdig etter vraket og med hjelp av datidens mest moderne utstyr ble vraket lokalisert.

GAMMEL ÅRGANG

Det er et riktig gammelt dampskip som ble funnet ved Steilene. Som byggenummer 69 sto D/S "Drammen" ferdigstilt ved Nylands Mekaniske Verksted i Christiania i 1888. Det var Dampskibs A/S "Drammen", eid av Waldemar Pedersen i Drammen, som hadde bestilt skipet med tanke på fast trafikk mellom Christiania og Drammen. D/S "Drammen" var et rent lasteskip bygget i jern. En 1,5 tonns dampdrevet kran plassert mellom de to lastelukene sørget for effektiv lasting og lossing. Opprinnelig ble skipet tegnet kun med et knøttlite styrhus akterut, men det ble senere besluttet også å bygge et overbygg for bysse og salong. Fremme i baugen ble det bygget inn to lugarer med fire køyer, samt proviantforråd. Skipets dampkjele og dampmaskin var plassert rett under styrhuset, og sørget for en maskinkraft på 67 IHK. Denne oppbyggingen ga skipet en tonnasje på 91,17 brutto register tonn, lengden ble 25 meter og bredden 5,3 meter. Ikke noe voldsomt stort fartøy altså, men sammen med D/S "Farmanden", fraktet skipet betydelige mengder last mellom Christiania og Drammen opp gjennom årene.

2 DS "Drammen.
Byggenr. 69 ved Nylands Mekaniske Verksted.
Byggeår, 1888

Klikk bildet for zoom


KOLLISJON

Den 5. november 1914 så ut til å bli en ordinær dag for mannskapet ombord i dampskipet "Drammen". Etter mange år i fast rute mellom Christiania og Drammen var denne tralten blitt ren rutine. Fullastet forlot skipet Christiania denne kvelden og styrte de faste kurser ut forbi Nesoddtangen. Lasten besto av 400 sekker mel, 370 sekker sement, 120 fat olje, en del kaffe, samt diverse kolonialvarer og adskillig øl og brennevin. Ved Steilene ble det en brå og voldsom slutt på dette skipets 26-årige livsløp. På kryssende kurs kom D/S "Union III", og folkene ombord oppdaget for sent hva som var i ferd med å skje. "Union III" traff "Drammen" med slik kraft at skipets baug stod nesten halvveis inn i "Drammen". Fartøyene gled fra hverandre igjen, og med et slikt hull i skutesiden varte det ikke lenge før "Drammen" var borte fra overflaten. Kaptein på ”Drammen” var Hans Gulbrandsen, kapteinen som senere omkom da ”Farmanden” forliste utenfor Filtvet Fyr 19.1.1923 (se egen artikkel.

Dette er hva kaptein Gulbrandsen kunne fortelle om hendelsesforløpet til Drammens Tidende og Buskerud Blad dagen etter forliset:

Vi dampet utover ved 9-tiden. Nebel og jeg var på broen og Ramberg i maskinen. Det var opholdveir, litt koldt, men klart og sigtbart. Alt gik godt til vi skulde runde Steilene. Da ser vi en baat komme like paa os. Jeg gir et støt i fløiten, men det ser ikke ut til at den tar det ringeste notis av signalet, for den svarer ikke. Jeg ser nu at det er fare paa færde og at et sammenstøt er uungaaelig. Mandskapet er gaat tilkøis forut, det var ikke tid til at faa dem paa dæk før sammenstøtet skede, og det gjaldt da om at faa baaten svinget saapas til side, at lugaren gikk fri. Det blev ogsaa gjort, men det var i siste liten, for i samme øieblik rendte baaten ind i siden paa "Drammen" omtrent ved lasterummet. Det var ikke mange minuterne at orientere sig paa for vandet fosset ind og baaten sank hurtigt. Vi fik prammen paa vandet i en fart, mandskapet gik ombord, og vi skulde netop sætte fra da jeg la merke til at maskinisten ikke var med, Der blev ropt paa ham, men ingen maskinist saa vi. Det var heller ikke raadelig at gaa ombord å lete efter ham for baaten kunde gaa tilbunds hvert øieblik og vi var saavidt kommet fra skibssiden da "Drammen" sank. Det viste sig siden at maskinisten var hoppet i sjøen og var berget ombord i "Union III".

Hvordan ulykken kunde foregå?

Ja, det er mere end jeg skjønner selv, forteller kaptein Gulbrandsen.


SJØFORKLARING OG DYKKERUNDERSØKELSE

Utrolig nok berget altså alle mann livet, hele mannskapet på "Drammen" ble tatt om bord i "Union III" som deretter gikk til havnen i Christiania. Her vanket det varm mat og nye klær til det nesten nakne mannskapet som hadde sovet forut.

Den 7. og 9. november 1914 ble sjøforklaring avholdt i henholdsvis Christiania og Drammen. Mannskapene gav motstridende forklaringer og ingen part ville innrømme skyld, men etter de opplysningene som forelå ble det antatt at "Union III" hadde vikeplikt. Retten fant at ulykken skyldes skjønnsfeil fra "Union III", men dette tilfellet ga ikke anledning til forføyning fra påtalemyndighetenes side, og saken ble henlagt.

To dager etter forliset er Norsk Bjergnigskompagni på plass med en av sine beregningsdampere. Ved hjelp av gode vitnebeskrivelser og ved observasjon av ting som fortsatt fløt opp fra vraket, lokaliserer de raskt "Drammen". Hjelmdykker blir sendt i vannet for å undersøke om det er mulig å berge skipet. Drammens Tidende og Buskerud Blad skriver:

Ved dykkerens undersøkelse av det sunkne dampskib "Drammen", er det konstatert, at skibet ligger 3 1/2 kabellængde nordvest fra Steilene fyr, og paa en fjeldknaus, hvis top er meget større end baaten selv og hvor dybden er 18 favner. Fjeldet er brat avgaaende fra under baugen, saa forskibet henger fritt utover stupet indtil forluken. Baaten ligger saaledes meget paa ende med baugen i sørøstlig rætning og med læt slagside til babord. Mast og skorsten staar paa plass, men styrehuset er borte. Lasten kan sees i rummet, men ligger ogsaa forøvrig spredt utover fjeldsiderne. 20 favner er som bekjendt, grænsen for den dybde hvorpaa dykkerne uten livsfare kan arbeide. Arbeidet med at ta "Drammen" op vil sandsynligvis derfor bli saa vanskelig og kostbart, at det er tvilsomt om det vil kunne lønne sig, især da skibet jo er gammelt. Det er assueret for ca. 30 000 kroner i et tysk selskab.

DEN SOM LETER FINNER

Ut fra disse skriveriene fra 1914 kunne man regne med at "Drammen" aldri ble hevet, og med så gode opplysninger på posisjon og dybde har DS"Drammen" vært et interessant leteprosjekt for vrakdykkere. Man skulle tro at dette var en "grei sak", men vanskelig undervannsterreng har sørget for at tidligere søk med ekkolodd har vært nytteløse. Da Oslo-dykkerene Tore Smerud, Geir Nyjorde, Dag Eide og Kai Garseg spleiset på en C-Scan 350 sidesøkende sonar, var det naturlig å ta "Drammen" som første leteprosjekt med dette utstyret. Allerede første dag i søkeområdet fikk de ett utslag som de mente måtte være "Drammen". Dette gikk jo lekende lett. Trodde de. Når de neste dag skulle dykke på utslaget, lot det seg ikke gjøre å finne dette igjen. Men med fortsatt stor tro på det første utslaget reiste de gang på gang ut for å søke i det samme området. Lange svømmedykk ble også foretatt, men ingen av delene gav resultater. Etter hvert kom tvilen sigende. Tydet de sonaren riktig? Var de i riktig område? Var skipet allikevel hevet? Her gjaldt det og ikke gi opp.

Det skulle til slutt vise seg at "Drammen-utslaget ikke var "Drammen". Da de forlot området til fordel for et nytt område lenger sør, fikk de raskt et nytt utslag det ikke var noen tvil om. Endelig! Dykkerutstyret kom på i en fart, og det var ikke fritt for en litt kriblende følelse i magen da de fulgte dreggtauet ned. Denne følelsen gikk over i en tilfreds følelse ved enden av tauet. Dreggen satt midt i skutesiden. Loggbok er ikke et "must" for å huske slike dykk. Her hadde det ikke vært en sjel etter denne hjelmdykkeren i 1914, og enda bedre, han hadde ikke gjort annet enn å se på vraket. Hans rapport stemte for øvrig meget godt, men ting har skjedd med vraket i ettertid. Mast og skorstein har rast overende, og forskipet har knekt ved kollisjonsstedet og henger nå utfor fjellskråningen. Ellers står vraket på kjølen og er temmelig intakt. Et nydelig fotomotiv er det første som møter oss akterut. Det store og flotte skipsrattet i jern står fortsatt på plass og vitner om hvor styrhuset engang sto. Et par meter lenger bak kan man se ned i det trange maskinrommet. Deretter tar de en kikk inn i overbygget og sperrer øynene opp ved synet av salongen. Har ikke pælemarken vært her? Den engang så flotte trekledningen på veggene er utrolig nok fortsatt ganske intakt etter alle disse årene på bunnen av Oslofjorden. Et aldri så lite"mysterium”

Kilde: Artikkel i fagbladet Dykking nr.4-1993, skrevet av Kai Garseg. Foto: Kai Garseg:

Interesserte kan se et 13:51 min. langt opptak på YouTube gjort av dykkere nede på vraket, adresse : dykkepedia.com/wiki/Drammen

Vrakets GPS-posisjon: N 59 48 996 E 10 35 030


Artikkel - info 
Sist endret 27.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 27.02.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut