Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Holter, Wilhelm

Gutten med det lange navnet Iver Andreas Wilhelm Marinus Holter var antagelig oppkalt etter de fleste i sin slekt. Etter at han var født i Drammen i 1842 valgte foreldrene, sogneprest Caspar Georg Holter og moren Caroline Børresen, å kalle ham bare Wilhelm.



Av Einar Sørensen

Wilhelm fikk en juristutdannelse og arbeidet i noen år som sakfører i Kragerø. Men så tok kunstertrangen overhånd, og Wilhelm begynte på Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole i 1873. Det var kunst i familien. Wilhelms yngre bror var komponisten og dirigenten Iver Holter. Det var en test som slo positivt ut, og alt samme høst reiste han nedover til Tyskland for å studere landskapsmaleri under Hans Gude ved Kunstakademiet i Karlsruhe. I 1875 fikk han den klassisk skolerte figurmaleren Karl Gussow som lærer og da Gussow samme år ble professor ved Kunstakademiet i Berlin, fulgte han med. Gussow malte fortrinnsvis kvinneportretter eller kvinner skildret i genremessige situasjoner. Da utdannelsen var avsluttet i 1878 fortsatte Wilhelm Holter å bo i Berlin. Figurfremstillinger innebar spesialisering i portrettkunst. Her underviste han fra 1882 en malerklasse i Verein der Berliner Künstlerinnen, den eldste sammenslutning av kvinnelige malere. I årene 1884-85 var han lærer ved Kunstakademiet og ved kunstindustriskolen i Leipzig.

1

Læreren, den tyske professor Karl Gussow påvirket Holters motivvalg og malemåte. Her et typisk romantisk Gussow motiv, piken som lytter til konkyliens hvisking; kvinner fremstilt i genremessige scener.

2

Wilhelms portrett av broren Iver Holter, 1890-årene, fremstilt som klassisk geni, er helt i Gussows stil.


Med juridicum i bakhånden og tyske lærerstillinger bak seg var det en formelt meget kvalifisert mann som i 1885 fikk direktørstillingen ved Tegneskolen, som nå het Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og denne stillingen hadde han til 1912. Han var bosatt i Kristiania fra 1885 til sin død i 1916. I 1886 hadde han giftet seg med danske Christine Maria Severine Heise.

Hans tidligste bilder ble utstilt på akademiutstillingen i Berlin fra 1879 og fremover. Slag i slag portretterte han venner, vitenskapsmenn og kunstnere. Portrettet av riksarkivar H. J. Huitfeldt-Kaas, 1888, resulterte i Berlin-akademiet lille gullmedalje.

3

Kjøkkeninteriør, 1891, Drammens Museum. Motivet er tydelig påvirket av eldre hollandske genrebilder.

4

Portrett av Sophus Bugge, 1889-90 (beskåret).


Holters portretter har treffsikkert modellerte figurer, men er preget av nøktern fargebruk og utpenslede strøk. Her er genrebildene i Gussow-tradisjon som også viser påvirkning fra genremaleriets opphavsland Nederland, slik om Kjøkkeninteriør, 1891, Drammens Museum. Mye av samtidig dansk kan spores i motivene med anektodiske utescener og interiører

Hans forkjærlighet for interiører med en enslig person, eventuelt en kvinne til stede viser åpenbare likehetstrekk med dansken Vilhelm Hammershøi (1864-1916).

Holter holdt seg til en nesten fotografisk naturalisme der strøket aldri fikk noen egenverdi slik som i det fransk-påvirkede maleriet. I landskapsbilder som strandmotiver på Skagen ligger han i farger og lys nær opp til dansk maleri.

5 Kone mellom forstadshus, 1896
6 Kråker på stranden, motiv fra Skagen

Wilhelm Holters kunstnerskap er ikke like berømt som hans ledende lærerstillinger skulle tilsi. Riktignok er han representert i sentrale samlinger, og hans kunst omsettes ofte utenlands. Med sin tyske bakgrunn og danske inspirasjon sto Holter for en mindre ettertraktet tradisjon enn de mer populære impulsene som utgikk fra Paris og som for eksempel Christian Krohg så effektivt forfektet. Samtiden ville ha det moderne, og det moderne i maleriet ytret seg i strøkets frigjøring, fargenes autonomi og i synlige (overtydelige) geometriske strukturer. Tradisjonell tysk realisme ble etter hvert som årene gikk stadig mer akterutseilt. Wilhelm Holter virket nå hovedsakelig som skolens administrator og i mindre grad som aktivt utøvende maler. Sjelden stilte han ut, og det var først ved minneutstillingen i Kristiania Kunstforening i 1916 at allmennheten fikk en oversikt over hans kunst. Men heller ikke i det nyeste verket Norges kunsthistorie er det funnet plass til å nevne ham.

7

Lesende kvinne, 1907.

8

Likheten er påfallende med interiørbildene til den danske Vilhelm Hammershøi.


Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 270-271.
Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utvilkingshistorie, Drammen 1972, bd. 3, s. 903, 906-907.
Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, register.
Norsk biografisk leksikon, Oslo 1934, bd. 6, s. 313-14.

Artikkel - info 
Sist endret 10.01.2012 Terje Bautz
Opprettet 09.01.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut