Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
En julemiddag på Sjåstad gård i Lier
Det er 1. juledag i 1918. Klokken er 14. Lette snøfnugg drysser over tun og tak. Julestillheten ligger tung og god over gårdstunet. Ikke et menneske er å se. Men inne i den store, høye murbygningen er det hektisk aktivitet.
I stuene ligger en eim fra brennende bjerkeved blandet med duften av sigar. For kort tid siden har en av gårdens husmenn vandret gjennom rommene dampende på en sigar av fineste merke. Sigarlukt må fylle stuene før de store selskapene, mener eiendomsbesitteren, oberstløytnant Hans Jacob Hofgaard, som selv ikke røyker. For husmannen blir det som et ritual, en høytidelighet, et lite innslag av en luksus han ellers aldri får del i.


Av John Willy Jacobsen

De store vedkassene i gangene er fylt med bjerkeved. Juleveden har unggutten Lars Røed kjørt inn til gården på en langslede. Det durer det så godt i ovnene, som en stille melodi. Men ennå ligger stuene tomme. Det er to timer til juledags middag.

sjåstad gårdI spisestuen dekkes det store bordet. Bord og stoler er i dragestil, stolsetene i lær, trukket av fruen selv, Valborg Hofgaard. To stuepiker legger den store, nystrøkne damaskduken varsomt over den skinnende bordplaten. Midt på bordet plasseres en rosa og lindegrønn, silkebrodert løper. Fru Hofgaard er en mester med broderier. Husets franske middagsservice settes varsomt ved hver kuvert. Tallerkenene har små roser og lindegrønne blad. Broderte tallerkendempere glir stilfullt inn med løper og service. Ved kuvertene ligger også servietter i damask i flettet oppsats, som en staselig kavaler til de tre glassene: rødvinsglasset fra Hadeland, det tyske, slepne rhinskvinsglasset med innlagt gulldekorasjon og portvinsglasset med firkantet stett fra Nøstetangen. Borddekkingen avsluttes med de trearmede sølvkandelabrene med lys støpt på gården.

Bordet er ferdig dekket. Fruen kommer inn. Blikket glir anerkjennende over resultatet. Den 56 år gamle vakre kvinnen er Hofgaards andre kone. Han ble første gang gift i 1882 med Karen Sophie Mathia Lumholtz fra Lillehammer. Men ekteskapet ble kort. Hun døde fire måneder etter bryllupet. I 1885 giftet han seg igjen med Valborg, den første konens søster.


Celebre gjester til bords

Klokken 16 går gjestene til bords. Det er folk fra den Hofgaardske familie og innbudte venner, blant disse: Oberstløytnantens søster, enkefru Henriette Gjøersen, enke etter lege Jørgen Gerhard Grøersen. Med seg har hun sønnene Christian August og Jørgen. Nær Hofgaards plass setter enkefru Petronelle (Nelly) Horn Wildhagen seg. Hun er også vertens søster. For to år siden mistet hun sin mann, overlege Hans Horn Wildhagen. Hun har gjennom en årrekke vist et sterkt engasjement for Drammen Sanitetsforening. I 1914 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt lange virke for foreningen.

Fra Lillehammer er Valborg Hofgaards bror, den kjente oppdagelsesreisende Carl Lumholtz med frue kommet. Den berømte broren er utdannet teolog. Men det var den ukjente, uoppdagede verden han søkte. I fjor kom han tilbake fra en ekspedisjon til Borneo der han hadde oppholdt seg i to år blant de innfødte dayakene.

Residerende kapellan Ingolf Riddervold og fru Augusta har helt fra de kom til Sylling i 1912 vært invitert til Sjåstad i julen. Pleiedatteren Dagny, med tilnavnet Dagen, sitter sammen med venninnene Kathie og Lilly Thomble fra Kristiania. Faste julegjester er også legen Hans Alfred Riddervold Hvoslef med frue, fiolinisten Henrik Adam Due og hustru Mary Barratt Due.

Oksefilet med russiske erter

Hans Jacob Hofgaard har ønsket gjestene velkommen til bords. Så bæres forretten inn, klar suppe kokt på oksekjøtt og med melboller i. De faste tjenestepikene i huset har fått hjelp av kvinner fra gårdene i omegnen. Kokka, Kaspara Nilsen, skal igjen få vise resultatet av sitt eminente arbeid på kjøkkenet.

Etter suppen bæres en ny forrett inn, terteskjell med stuing av hummer og fisk. Rhinskvinsglassene fylles med vin fra husets vinkjeller. Det tales og skåles. Godlynte ord om Kasparas terteskjell utveksles over bordet.

Så følger hovedretten, oksefilet med russiske erter og tyttebær. De hadelandske vinglassene fylles. Til slutt, drømmedesserten, rompuddingen med kirsebærsaus, etter fru Lumholtzs oppskrift. Nær tre timer sitter gjestene ved bordet.

Det er ikke lenger taffelmusikk under middagen slik det var i årene etter 1900. Da var det den unge Anne Kathrine Rolstad som satt ved klaveret. Hun var lærerinne ved Oddevall skole og organist i Sjåstad kirke. Etter middagen akkompagnerte hun ofte to sangere fra Drammen som fremførte sanger fra Gluntarne, duetter for baryton og bass. Men fra 1907 ble det slutt på denne musikken. Det året giftet hun seg med Svend Toverud og ble bondekone i Sylling.

Desserten er fortært. Carl Lumholtz takker for maten. Kaffe avslutter måltidet. Den drikkes til musikk av fiolinisten Henrik Adam Due. På oppfordring spiller også prestefruen, Augusta Riddervold, noen melodier på klaveret.

Sent på kvelden bryter selskapet opp. De tilreisende gjestene overnatter, de andre reiser hjem. Ved midnattstid er flere sluffer og breisleder på vei ned fra storgården. Snart spiller dombjellene opp i den klare vinterkvelden. Som en takk for en hyggelig aften til vertskapet Hofgaard.



Kilde: John W. Jacobsen: ”Langs åsene mot nord”. Drammen 1995




Artikkel - info 
Sist endret 12.12.2011 Terje Bautz
Opprettet 12.12.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut