Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bech, Henrik - bilthugger

Henrik Bech er mannen som utførte de fineste treskurdarbeidene i Kongsberg kirke, og selvsagt var han dansk.



Av Einar Sørensen

Henrik Lorentzen Bech var født i København omkring 1718 og tilhørte et dynasti av treskjærere. Faren var billedskjærer Lorentz Henriksen Bech og moren het Giertrud Gramsdatter. Ikke bare ferdighetene, men også navnet gikk i arv. I København gjennomgikk Henrik læretid som billedskjærersvenn, det var før 1743. deretter arbeidet han en tid i Danmark: I 1746 var han involvert med figurer på altertavlen i Ølstykke kirke, og samme år påbegynte han noen vaser i tre til Frederiksbergs kirke, som ikke ble fullført. For omkring 1750 søkte Henrik Bech lykken i nabolandet Norge hvor han slo seg ned. Han fant snart et virkefelt innen produksjonen av dekorative relieffplater til støpejernsovner. Fra 1751 sto han på lønningslisten ved Moss jernverk.

1

Omramningen til altertavlen i Hvaler kirke fra 1759 er utvilsomt utført av Henrik Bech

2 Blant de første støpeformene til ovnsplater ved Moss jernverk er denne som viser Samsons bedrifter, 1760. Motivet kom senere i nyskåret utgave.

For øvrig var det kirkearbeider han befattet seg med. Til Immanuelskirken i Fredrikshald (Halden) skar han i 1752 døpefonten, med en stående legemstor engel, vingene til altertavlen og året etter prekestolen. Disse er senere gått tapt. I 1759 var det utvilsomt Bech som i 1759 skar altertavlen til Hvaler kirke med lett og viltert løvverk i plastisk utgave. Også prekestolen med himling fikk rokokko-ornamenter. I Bechs virtuose treskjærerkunst opptrer naturalistiske blomsterklaser og englehoder i strålekrans. I Halden deltok for øvrig en annen Bech, en snekker ved navn Christen Olsen Bech, kan hende var det en bror av Henrik?

3 Prekestolen i Kongsberg kirke, 1762-69

Henrik Bech bodde på denne tiden i Halden. I 1758, da han fikk betalt for et oppdrag for Moss jernverk, sies det at han bodde i Halden. For som andre av tidens høyt ettertraktede håndverkere og kunstnere måtte Bech reise omkring mellom oppdragsstedene, og han utførte mange slags oppgaver: I Halden skar han for eksempel et spadeskaft med hodeskalle og bladverk til seremonien med prestens jordpåkastelse ved Christians kirke.

4 Prøve på Henrik Bechs treskurd i Kongsberg kirke: Her fra høyre pedaltårn
5 Skulpturene Sakramentene og Troen, til Kongsberg kirke

I Halden hadde Henrik Bech giftet seg med Anna Maria Pedersdatter som var fra byen. I mars 1762 ble deres førstefødte barn døpt i Fredrikshald kirke, men rett etterpå flyttet Bech og hustru til Kongsberg hvor de i samme år skaffet seg eget hus. I manntallet sto Bech oppført som byens eneste bilthugger. Bakgrunnen for flyttingen var arbeidene i Kongsberg kirke. Etter innvielsen i 1761 var kirken langt fra ferdig innvendig. Den danske snekkeren Brede Jensen Rantzau som var bosatt i Drammen hadde i 1760 påtatt seg et stort arbeid på entreprise som omfattet prekestol, altertavle og kongestol for 700 riksdaler. Situasjonen minner om maleren Diderik von Drams tilsvarende entreprise for malearbeidene der han var avhendig av å hente inn eksperter. Antagelig tok snekkeren hånd om de kompliserte snekkerdetaljene som besto av profilhøvlet listverk og utsagede og dreide sprosser. Nå forelå alt en vel kvalitetssikret plan for interiørets mest prestisjefylte deler: En tegning er bevart fra billedhugger Johann Friedrich Hännels hånd over prekestolen, og det var antagelig han som var tiltenkt å utføre interiøret. Men den tyske billedhugger, som hoffbyggmesterne De Thurah og Eigtved benyttet til skulpturarbeider på de kongelige slottene, og som behersket så vel treskurd som hugging i marmor, var død i 1761. I tomrommet etter ham ble det derfor Henrik Bech som trådte inn som utførende kunstner, og hans skårne ornamentikk i Kongsberg kirke ble hans hovedverk. Ved sin utførelse av prekestolsalteret, kongestolen og orgelets pedaltårn, som han fikk betalt 1500 riksdaler for, brakte han kirkens utmykning inn i en ny fase. Frem til da var ornamentene utført i en nøktern, flat bruskbarokk og mye av de utførte delene ble nå også kassert. Med Henrik Bech overtok en livlig plastisk og lett rokokko i høyt relieff. Hans rokokkoskurd var fremfor alt moderne. I tillegg kunne Bech lage store klassisistiske draperte figurer: Med kvinneskikkelsene til kongestolen, Prudentia og Constantia, samt Sakramentene og Troen til prekestolen demonstrerte han beherskelse av store tredimensjonale skulpturen som aldri før i Norge. I tillegg laget han mindre figurer som Gloria ved alteret. Figurene gjenspeiler også den tiltagende klassisismen som ble merkbar i Danmark under innflytelse av professor Nicolas-Henri Jardin. I 1764 var Bech i København i forbindelse med taksering av et stykke arbeid og han bør ha oppdatert seg på de mest aktuelle arbeidene i byen.

6

De skårne motivene for støpte jernplater til jernkakkelovnene var hentet fra den store kunsten. Her er Bechs forlegg til en ovnsplate laget på Holden jernverk, Ulefoss i 1766. Motivet, Iris bringer budskap til Juno, er tatt fra et maleri av den franske rokokkokunstneren Charles Joseph Natoire 1700-1770, Allegori over luften. Bech har neppe sett bildet, men slike motiver var tilgjengelig som kobberstikk.


Men jernverkene søkte stadig etter ham: I 1766 dukket masmester Niels Pedersen og kollega fra Fritzøe jernverk opp på døren for å hente formene han hadde skåret til nye kakkelovner. I kvitteringen nevnes at det dreide seg om ”Neptuni og Apollonis kakkelovnformer”. Ovnen er lett å identifisere som fremstilling av Neptun som trekkes av havhester med en triton som rytter. På den andre siden vises Apollo med de skjønne kunster. Motivene til slike fremstillinger hentet Bech, som andre kunstnere på denne tid, fra kobberstikk etter de store mesteres motiver. Med noen forenklinger kunne disse motivene tilpasses treplaten.

7

Typisk overdel til en Bech-ovn, med rokokko ornamentikk, ovn fra Eidsfoss verk 1769.


Etter at hans hustru døde i 1767, 33 år gammel og trolig i barselseng, solgte Henrik Bech huset med innbo på auksjon. Fortsatt ble han boende i Kongsberg i flere år. I 1769 begynte en omreisende periode: Arbeidene i Kongsberg kirke var nå ferdig, og han ble nå hentet til Eidsfoss for å istandsette, det vil si nyskjære, verkets eldre støpeformer. Snart dukket han igjen også i Moss, hvor verket strakte ut sine armer for å få tak i ham. Ved ankomsten måtte de straks utstyre ham med tobakk, et par strømper og sengeklær, for med seg hadde Bech sin syv år gamle eldste sønn Peder Lorentzen. Han hadde flere barn, for to gutter og en pike måtte underholdes på Kongsberg. Det ble frem og tilbake mellom Moss og Eidsfoss der han reparerte gamle former og skar nye.

8

Ovn fra Eidsfoss verk med motiv: Allegori over handelens overskudd og kjærlighetens styrke


Så er det stille omkring Henrik Bech i flere år inntil han i 1775 dukker opp som fadder til to barn til arbeidere ved Odal verk. Året etter, i april 1776, blir det utbetalt penger til snekkeren ved Bærums verk for ”avdøde bilthugger Bek’s likkiste”. Siden Bechs navn aldri siden er nevnt må det regnes som sikkert at det var ham som nå var død. Det er altså en hel rekke ovnsplater som kan tilskrives Henrik Bech. Mange av disse er godt dokumentert, mens andre lar seg påvise ut fra utførelsen. Han arbeidet for en rekke jernverk, Moss, Fritzøe, Eidsfoss, Hassel, Holden, Odal og Bærum. Mange av hans figurscener ble kopiert av konkurrerende jernverk og laget senere. I litteraturen fremstilles Henrik Bech som en rokokko-kunstner, som viste sine beste ferdigheter i denne stilen. Samtidig behersket han også de mer klassiserende retningene som gjorde seg gjeldende på denne tiden, louis-seize og klassisisme. Disse stilene opptrer ikke alltid kronologisk etter hverandre, men delvis samtidig, etter ønske og behov hos produsent og kunder: Innenfor støpejernsovnene ble louis-seize stilen veldig aktuell med sine riflete flater, løvranker, medaljonger, tynne guirlandere og klassiske figurer i lavt relieff. I Kongsberg kirke derimot er det en sterk gjenklang av kirkerommets barokke karakter, og Bechs utførte treskurd smaker av høystemt sørtysk plastisk rokokko. I figurskulpturene derimot dominerer en strengere klassisk form. I 1804 døde en bilthugger ved navn Ole Beck på Bragernes. Han var 84 ½ år, en høy alder den gang. Kan han ha vært en slektning av Henrik Bech?

9

Den ene formen Bech fikk betalt for i 1766 av Fritzøe jernverk i Larvik var denne, ”Neptun og havmenn”.

10

Bech laget dette motivet, ”Vulcan smir fredens våpen” til Hassel jernverk på Modum i 1761. Motivet var meget populært og ble kopiert av flere jernverk.


Litteratur:

Nygard-Nilssen, Arne, Norsk jernskulptur, Oslo 1944, bd. 2, s. 19-36.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 160-161.
Norges kirker Østfold, Oslo 1959 bd. 1, s. 155-156, 199, Oslo 1959 bd. 2 s. 104, 113, 169, 171, 335, 343.
Norges kirker: Kongsberg kirke, Oslo, Buskerud 198 bd. 3, reg. s. 296.
Norges kirke Buskerud, Oslo 1993, reg. bd. 3 s. 397.
Nygård-Nilssen, Arne, Norsk jernskulptur, Oslo 1944, bd. 2, reg. s. 308.

Artikkel - info 
Sist endret 14.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 14.11.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut