Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
En skjebnesvanger hyttetur.
Trotskijs opphold ved Ringkollen desember 1935.


Av Nils Johan Rønniksen

Det er ikke ofte at tilsynelatende dagligdagse hendelser i vårt distrikt vekker internasjonal oppmerksomhet. Men det skjedde faktisk da Trotskijs vertskap på Veshall (Wexhall) utenfor Hønefoss, Borghild og Konrad Knudsen, før jul 1935 plasserte Natalia og Leo Trotskij på sin hytte ved Øyangen øst for Ringkollen på Ringerike.

Historien er denne: Borghild ville ha Trotskijs ut av huset noen dager, slik at hun kunne utføre julereingjøringa i fred og ro. Torsdag den 19. desember spente Borghilds og Konrads sønn Borgar hest for slede og dro avsted gjennom Hønefoss, opp iLeo Trotskij gjennom Haugsbygd og inn forbi Ringkollen til Knudsens hytte ved Øyangen. I sleden satt Natalia og Leo og deres sekretær Erwin Wolf. En hushjelp var også medbrakt. Ved Ringkollstua gjorde de stopp og gjestene inntok en bedre, varm middag. Borgar og hushjelpa dro i forveien inn til hytta ved Øyangen, fyrte opp, bar inn vann og ved og slo lemmene fra vinduene. Så hentet Borgar gjestene som ventet på Ringkollstua. For dem fortonte dette seg ikke særlig lystelig. De var gjennomført upraktiske, ikke i det hele tatt vant til norsk hytteliv og hadde ingen sans for norsk julestemning i skogen. De blir overlatt til seg selv, Borgar og hushjelpa dro hjem igjen samme dag.

De holdt ut i to dager. Den 21. desember, utpå lørdagen var det, bakset de seg vestover til Ringkollstua der de per telefon fikk varslet vertskapet sitt at de ville tilbake til sivilisasjonen. Mange år etterpå kunne folk som hadde møtt russerne på veien fra Øyangen, fortelle om det selsomme møtet. Trotskij satt på sparken, Natalia skjøv og Erwin Wolf kom bak på ski. Vel framme på Ringkollstua trøstet de seg nok en gang med en bedre middag. Så ble de hentet "hjem" til Veshall.

En skulle trodd at denne hendelsen raskt ville gått i glemmeboken. Men i Moskva fulgte de alle Trotskijs bevegelser med argusøyne. Ett år seinere, under den annen Moskva-prosess (fra januar 1937) påsto den sovjetiske hovedanklager Visjinskij at Trotskij nettopp under oppholdet ved Øyangen hadde hatt besøk fra Russland på denne tiden. Ledende opposisjonelle, sovjetiske politikere skulle ha fløyet til Norge og hatt konspirative møter med Trostskij, påsto et vitne under Moskva-prosessen. På dette tidspunktet var ekteparet Trotskij ute i Atlanterhavet på vei til Mexico; de var blitt utvist og sendt ut fra Norge ved nyttårsleite 1936/37. På radioen kunne de følge med i reportasjene fra Moskva.

Tilsynelatende og riktignok; et vitne kunne fortelle om et fly som hadde landet på isen på Øyangen om formiddagen den 21. desember (1935). Flyet kom fra syd over Gyrihaugen, sirklet et par ganger og gikk ned på Øyangen. Et annet vitne hadde sett spor etter ski-understell fra fly på samme dag. Saken vakte voldsom oppsikt. Vitnene ble framstilt som sindige og fåmælte skogsarbeidere, men deres vitneutsagn ble trukket sterkt i tvil. Noe utenlandsk fly av denne størrelsen hadde ikke vært over Østlandet før jul 1935. Konrad Knudsen kunne fortelle at ingenting hadde skjedd under Trotskijs opphold ved Øyangen. De hadde vært der aleine, ikke hatt besøk og slett ikke av flybårne russere østfra. Alle vitner er forlengst døde. Skulle det likevel være etterslekt eller andre som har detaljkunnskap om den påståtte hendelsen, ville det være av interesse å få det fram lyset.

Her hjemme støttet de Moskva-tro kommunister opp om Moskva-prosessene, mens en god del partimedlemmer falt fra. Å bli beskyldt for å være trotskijst var verre enn alt annet. Kommunistpartiet mistet nesten all tillit i folket. Forfatteren Sigurd Hoel gikk i 1937 sterkt i rette med rettssakene som foregikk i Moskva. Han påviste feil og løgner og påsto, med rette, at prosessene var rene orgier i løgn og en blodig parodi; et stalinistisk galehus av forfølgesesvanvidd. De fleste av de gamle bolsjeviker, Stalins tidligere venner og kamerater, ble dømt til døden og skutt. Titusenvis av alminnelige partimedlemmer gikk samme vei. Vi anbefaler Willi Schlamms bok "Diktatur der Lüge", Zürich 1937, til lesning.

Artikkel - info 
Sist endret 14.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 14.11.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut