Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bull, Georg Andreas, arkitekt : Virksom i Drammen og Buskerud
Tre kjente norske arkitekter medvirket under gjenoppbygningen av Drammen etter bybrannene i 1866 og 1870: Eckhoff , Paul Due og G. A. Bull.


Av Einar Sørensen

1 Foto av den unge Georg Andreas Bull fra 1860-årene

Av disse var Bulls bidrag ikke direkte foranlediget av brannen. Bergenseren Georg Andreas Bull, født i 1826 som sønn av apoteker Johan Storm Bull og Anne Dorothea Geelmuyden. Det var en kunstnerisk familie, som foruten arkitektsønnen kunne mønstre hans bror, den verdenskjente fiolinisten Ole Bull. G. A. Bull hadde en lang utdannelse bak seg før han i 1860-årene, som Statsbanens arkitekt, fikk befatning med Buskerud og Drammen. Ved Polytechnicum i Hannover i årene 1846-50 studerte han noen år før Paul Due kom dit. Maskiningeniørutdannelsen herfra toppet han med to års studier ved Bauakademi i Berlin. Med statsstipend reiste G. A. Bull omkring i Europa og studerte alt fra dampkjøkkeninnredninger til villastrøk, og han ble snart landets mest betrodde offentlige tjenestemann innen arkitektur og ingeniørkunst, med en stor bukett stillinger og verv som han skjøttet med stor kapasitet gjennom hele livet. Hans mange offentlige oppgaver og stillinger begrenset imidlertid arkitektpraksisen i lengre tidsrom, og det var helst i mer overordnet planleggingsarbeid han ble benyttet.

3

Drammens jernbanestasjon i sine opprinnelige to etasjer. Siderisalittene er nyere påbygg. Stasjonen var tegnet av Bull og sto ferdig i 1866 som endestasjon for Randsfjordbanen. Foto Drammens Museum.


4

Hønefoss jernbanestasjon var en praktfult dekorert sveitserstilsbygning fra 1868, erstattet av nytt murhus i 1908. Foto Buskerud fylkesfotoarkiv.


I 1858 starten han som arkitekt i Christiania og tegnet de fleste murvillaene i historiske stilarter i Homannbyen i årene 1858-66, noe som har sikret ham en opphøyd plass i norsk arkitekturhistorie. Karrieren fikk et løft da Bull ble stadskonduktør i Christiania etter Grosch, senere med tittel av bygningssjef til 1903. I årene 1863-72 var han altså Statsbanens arkitekt, og i årene 1865-87 var han Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn. I tillegg hadde han en rekke verv. Av kjente reguleringsplaner kan nevnes Grünerløkka i 1861. Bull bodde i Christiania hele livet, giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm og de fikk 9 barn. En av sønnene var arkitekten Henrik Bull (1864-1953) som blant annet tegnet Nationaltheatret.

5
Krøderen stasjon fra 1872
var endestasjon for sidebanen
til Krøderen og typisk for de
fleste stasjonene.

6

Lier stasjon på Christiania-Drammen
banen, her avfotografert i 1911


Den gang tok jernbaneutbyggingen en betydelig andel av årlige statsbudsjetter, og utbyggingen av linjer og materiell ville tatt pusten fra dagens planleggere. I Buskerud og Drammensregionen tegnet G. A. Bull jernbanestasjonene på Randsfjordbanen med sidebaner fra Drammen-Krøderen. Endestasjonene her er Drammens jernbanestasjon 1866 som knyttet Drammen og Vikersund sammen. Med Krøderbanen kom Krøderen stasjon 1872. De fleste stasjonsbygningene var lave trehus i sveitserstil utsmykket med praktfull filigramsutskåren paneldekor. Mange av stasjonene er senere erstattet med murhus, slik som Hønefoss stasjon fra 1908. Videre tegnet Bull stasjonene på strekningen Drammen-Christiania (1863-73). Endestasjonene her ble Vestbanestasjonen fra 1872. Man kan trygt si at G. A. Bull ble landets viktigste jernbanestasjonsbygger, 60 stasjoner har han tegnet. Hovedmonumentet må sies å være Østbanestasjonen (1883) i Kristiania.

7 I Drammen tegnet Bull byvillaen på Losjeplassen for trelasthandler Svend Haug 1866

8

Munkedamsveien 62 i Oslo er tegnet to år før Haugs villa og vi ser liketstrekk.


9

Etter at Drammens gamle tollbod brant i 1870 tegnet Bull ny tollbod som sto ferdig i 1877, Hans Kiærs gt. 1.


Hans posisjon ute ”i felten” brakte ham også andre oppdrag, som Nes nye kirke i Hallingdal (1862) og Snarum kirke i Modum (1869). Den første er en stor trekirke i streng nygotisk stil, den andre er murt i teglsten i nygotikk. Anlegget av jernbanen gjennom Drammen tilførte Bull andre oppdrag, som den murte byvillaen, Villa Solbakken i en slags engelsk gotisk stil for trelasthandler Svend Haug ved Losjeplassen, Nedre Storgate 24. Bygningen var så vidt ferdig ved brannen i 1866, men overlevde den. Haug var for øvrig den samme som i 1892 oppførte den romantiske tømmervillaen Villa Fridheim ved Krøderen. G. A. Bull var med på å prosjektere utstillingsbydningen til utstillingen i Drammen i 1873, som Paul Due tegnet, og i egenskap av statens forlengede arm tegnet han Tollboden, innviet i 1877. Bull har tegnet Amtshuset i Kongsberg, og det er sannsynlig at han også tegnet andre hus som i dag ikke er kjent. G. A. Bull døde i 1917.

10
Bull har tegnet Nes kirke i Hallingdal
i 1862 i nygotisk stil

11
Snarum kirke, Modum er en
nygotisk murkirke, 1869


12 Bull har også tegnet Amtshuset på Kongsberg

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 349-351.
Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bd. 4, s. 115-117, bd. 5, s. 17.
Brochmann, Odd, Stadskonduktøren. Om Georg Bull og Christiania i historismens år, Oslo 1989.
Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, reg.

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Georg_Andreas_Bull/utdypning
http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Andreas_Bull

http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/bull.georg.html

Artikkel - info 
Sist endret 07.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.11.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut