Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fuglefibula fra yngre jernalder (Merovingertid)

Sensasjonelt oldsakfunn på Ringerike


Av Håvard Kilhavn

Spennen er utvilsomt ei fugleformet spenne fra merovingertid. Slike spenner er meget sjeldne her til lands. I 2008 fantes det i alt 10 stk. fra Norge. Tre av disse kommer fra sikre gravfunn, fem er funnet med metalldetektor.
Ørsnes har laget en typologi for slike spenner i Sør-Skandinavia, og såvidt jeg kan se er dette en spenne av typen D3. Den har imidlertid elementer som peker fram mot typen D4 i båndfletningsmønsteret på ryggen. Spennen er derfor antagelig laget i andre halvdel av merovingertids fase 2 (ca. 650-725 e.Kr.). Den er sannsynligvis laget i Danmark eller Skåne. Materialet må være en form for kobberlegering. Det finnes nesten ikke to fuglespenner som er like, de må derfor ha blitt laget som ekslusive enkeltgjenstander av smykkesmeder (i motsetning til f.eks. de ovale spennene, som var "masseproduserte".

Fyglefibula Sjeldent funn av fuglefibula (Spenne)
Datert til yngre jernalder.

Funnet med metalldetektor av Christian Størmer
i oktober 2011

Klikk bildet for zoom

Det norske materialet er ikke stort. Denne spennen har mest til felles med to spenner fra Åker i Hedmark, og ei spenne fra Manvik i Vestfold. Karakteristisk for typen er en nokså naturalistisk fugleform, med et rombisk felt bak hodet, og to markerte, runde vingefester. Dessuten er beina tydelige, og delvis atskilte fra kroppen. Det som skiller denne spennen fra alle andre kjente spenner er valknuten ("trekløveret") midt på ryggen, og flettemønsteret på stjerten. Ut fra fotografiet kan det se ut til at dette er den tredje best bevarte fuglespennen i Norge. Kun 6 andre er nogelunde hele, og bare den flotteste D4-spennen fra Åker kan sies å være bedre bevart enn denne.

Fuglespennenes symbolikk er nylig blitt drøftet i flere studier omkring dyr, dyrestil, og dyresymbolikk i yngre jernalder. I Viking 2008 har Ingunn Marit Røstad en artikkel som heter "Fugl eller fisk? - En liten fugleformet spenne fra merovingertid", som inneholder oversikten over alle funnene av denne typen som er gjort i Norge.

Professor Lotte Hedeager setter fuglemotivet i sammenheng med utviklingen av et sjamanistisk element i norrøn religion. Fuglen er det sjamanistiske dyret par excellence, sjamanen (som Odin) kan anta fugleham, og slik la sjelen reise utenfor kroppen. I Edda-diktningen har Odin de to ravnene Hugin og Munin som sine følgedyr, og i Sør-Skandinaviske gravfunn opptrer gjerne fuglespennene to og to. Fuglene i fuglespennene kan også identifiseres som ravner, ut fra formen på nebbet. Ørnen, den andre fuglen som opptrer i yngre jernalders ikonografi, har krumt nebb. Fascinasjonen for ravnen kan ha skyldtes flere ting. Den er en alteter og en åtseleter, og således en "liminal" skapning; en skapning som beveger seg mellom ulike typer mat og ulike typer landskap. På slagmarker i Skandinavia var ravn den fremste åtselfuglen, som begynte med å hakke ut øynene på de døde (Odin var blind på ett øye). Dessuten lever de i par hele livet, og flyr høyere enn noen andre fugler, unntatt ørnen.

Valknuten på ryggen av denne spennen er spesielt interessant, for slike finnes ikke på noen av de andre fuglespennene. Slike knuter opptrer hyppig som motiv på gotlandske billedsteiner etter overgangen til yngre jernalder. De fungerte som gravsteiner, og avbilder gjerne ferden til dødsriket og motiver knyttet til Odin og Valhall-mytologien. Valknuten kan derfor assosieres med både døden og Odin, og i Danmark har den blitt kalt "Odins knop". Desto mer interessant blir det da at den også dukker opp på en fuglespenne. Spennen knytter seg dermed enda sterkere til et symbolkompleks som omfatter Odin-kulten, og den omformingen av norrøn religion som foregikk ved begynnelsen av yngre jernalder.

Artikkel - info 
Sist endret 08.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.11.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut