Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
D/S ”FARMANDEN”
D/S ”Bjørn Farmand” ble bygget i 1865 i Motala i Sverige, opprinnelig bygget som hjulbåt, men senere ombygget og omdøpt til D/S ”Farmanden”. Fra Motala kom det på den tiden også flere dampskip til Norge, bl.a. D/S ”Motala”, D/S ”Excelencen” og D/S ”Arendal”.


Av Jens Erik Gulbrandsen

D/S ”Farmanden” var på 134 registertonn, og ble solgt til Danmark som ny, men ble senere kjøpt av brødrene Smeby i Drammen.

D/S ”Farmanden” ble satt inn i passasjertrafikken mellom Drammen og Skiensfjorden i 1876, registrert for 100 passasjerer, men ble ombygd i 1914 til fraktebåt mellom Drammen og Kristiania. Deretter ble skipet rundt 1915 solgt av brødrene Smeby til et aksjeselskap med dampskipsekspeditør Tollef Gulbrandsen som disponent.
De siste fornyelsene skjedde nå og da i årene 1916 - 1922, da ble hun påkostet i alt kr. 78 800,- og så modernisert at det praktisk talt ikke fantes noen gamle plater igjen i båten. De siste årene gikk hun kun i fraktfart mellom Drammen og Kristiania.


farmanden i Drammensfjorden
Klikk bildet for zoom


Kaptein Hans GUlbrandsen ble født i Skoger 02.12.1854.
Han mønstret på briggen ”Odin” av Horten i 1872 for en reise til Holland, da var han bare 18 år gammel. I 1873 tok han styrmannseksamen i Drammen. Han fikk etter hvert lang erfaring med sjømannslivet og dro viden omkring med forskjellige seilskuter før han i 1898 gikk inn i dampskipsfarten.

Hans Gulbrandsen hadde vært ute i flere kritiske situasjoner i sitt lange sjømannsliv. Engang holdt han på å gå under i Nord-Atlanteren. I mange timer drev han rundt på en plankehaug i den mørke natta og ble i siste liten reddet av et skip som kom forbi. Han måtte holde sengen i seks uker etter det forliset. Han forliste også en gang til i Nord-Atlanteren, men også da gikk det bra. Han hadde ry på seg for å være en djerv og flink sjømann.


Fra julen 1904 hadde han sitt farvann i Kristiania- og Drammensfjorden, først som styrmann på D/S ”Farmanden”, så som kaptein på D/S ”Drammen” og fra 1914 som kaptein på D/S ”Farmannen”. 6. november 1914 ble D/S ”Drammen” med Hans Gulbrandsen som kaptein rent i senk av Skiensbåten ”Union 3” ved Steilene i Christianiafjorden, uten tap av menneskeliv.Det var derfor en erfaren sjømann med ca. 51 års fartstid som førte ”Farmanden” den skjebnesvangre kvelden i januar 1923

Farmanden ved kai
Klikk bildet for zoom


FORLISET

Fredag 19. januar 1923 ca. kl. 1700 la D/S ”Farmanden” ut på sin rutinemessige tur fra Kristiania.
Skipet hadde en lasteevne på 90 tonn, mens lasten på denne turen var ca. 60 tonn stykkgods, altså vel 2/3 av hva båten kunne ta. Lasten i forrommet besto av ca. 10 tonn mais, 47 sekker mel og 100 kasser sukker, til sammen ca. 20 tonn. Det var ingen last i akterrommet. Som dekkslast rundt lukekarmene var det stablet opp bl.a. 7 store ullballer hver ca. 150 kg tunge, 5 hele og 5 halve fat med sirup, 20 fat zinkhvitt og 10 sekker med soda.
Dekkslasten var ikke sikret, men det var surret presenninger over den, en vanlig måte å sikre dekkslasten på. Det var ikke uvanlig mye last, ofte hadde de med ca. 80-85 tonn, så skipet var på ingen måte overlastet.

Etter hva som i ettertid ble kjent var ”Farmandens” dekksluker lagt på ved avgangen fra Kristiania, men de var ikke skalkede, som det heter på sjømannsspråket. Når lukene er skalket skal det over dem legges presenninger og derpå skrues bommer over. Folk som er kjent med fjordtrafikken uttaler at dette med å skalke lukene sjelden eller aldri ble praktisert. Det hørte til de rene unntagelser hvis dette ble gjort. Dekkslasten var, som vanlig praksis tilsa, dårlig sikret.

Mannskapet besto av kaptein Hans Gulbrandsen, 68 år, førstestyrmann Aksel Eriksen, alder ikke oppgitt, maskinmester Theodor Ramberg, 66 år, matros Kristian Hansen, 38 år, matros Adolf Andersen, alder ikke oppgitt, rormann Peder Andersen, 36 år, Matros Olaf Hansen, 26 år og fyrbøter Karl Thomassen, ca. 55 år og leiemann Hilmar Karlsen.

Turen fra Kristiania utover Kristianiafjorden gikk rutinemessig, men de hadde en kraftig motvind utover, dog ikke verre enn at de regnet med å ankomme Drammen lørdag morgen til fastsatt tid. Og så ventet det en stille søndag før ny avgang til Kristiania på mandag morgen. Ved Drøbak omtrent var vinden ganske frisk, men ikke friskere enn det den ofte var.

Noe snakk om å snu eller søke havn på grunn av været var det ikke, fordi vinden ofte var friskere ved Drøbak enn lenger ute i Kristianiafjorden. Men etter som de kom lenger utover fjorden økte vinden ytterligere på. Den kraftige kulingen fra syd-vest sto fryktelig på Filtvet-landet og sjøen var mer enn alminnelig stor. Da de var kommet et godt stykke forbi Filtvet fyr skjønte de at det var umulig å komme seg videre framover i den kraftige motvinden, sjøen begynner å slå inn over skipet, og hun tok inn mer og mer vann og fikk etter hvert slagside.
Med sjøen midt i mot tok derfor kapteinen og rormannen den dramatiske avgjørelsen om å snu skipet innover fjorden igjen. Styrmannen som oppholdt seg under dekk kastet på seg de nødvendige klær og sprang opp på dekket, og fikk også varslet kapteinen om at det var kommet vann ned i maskinrommet. Kapteinen ba derfor om at livbåtene ble gjort klare, men mannskapet var grepet av den truende situasjonen, panikken blant dem bredde seg og de fløy hver for seg uten mål og mening rundt på dekket, styrmannen fikk derfor ikke noen hjelp med livbåtene. Og siden livbåtene var dekket av lemmer var det flere manns jobb å få klargjort disse raskt. Utsettingen av livbåtene mislykkedes derfor.

Farmanden ved kai på Bragernes
Klikk bildet for zoom


Under arbeidet med å klargjøre livbåtene – som altså ikke var vellykket i den kraftige sjøen, snudde ”Farmanden” , hun fyltes med mer vann, hun krenget over mot styrbord, og ble liggende med slagside mens de snudde, og langsomt fyltes hun med vann og ble liggende dypere og dypere i den voldsomme sjøen. Dekkslasten var ikke forsvarlig sikret, og den løsnet og skled over til den ene siden da skipet fikk mer og mer slagside, noe som selvfølgelig førte til ennå mer slagside.I en voldsom krengning, hvor lovart livbåt løsnet i davitene og skled ned over dekket, fikk styrmannen med nød og neppe kommet seg unna. Om han hadde stått i veien for livbåten ville han ha blitt knust. Til alt hell førte bevegelsen til at styrmannen grep for seg for ikke å falle over bord og han fikk tak i snoren til sirenen, og det forårsaket et langt støt fra sirenen.
Så hoppet styrmannen ut i sjøen og begynte å svømme mot land. Ikke langt unna så han kapteinen og rormannen som lå og kjempet i den grove sjøen mens de ropte om hjelp. De ble borte for styrmannen og han verken så eller hørte noe mer til dem. Styrmannen fikk fatt i en lem, han kom seg opp på den og fortsatte å baske mot land mens han ropte etter hjelp. Han var så trøtt og sliten etter strabasene at han etter eget utsagn nok ikke var kommet på land uten hjelp fra kjøpmann Hansen på Filtvet. Det var ingen som hørte noen eksplosjon da skipet gikk ned, altså måtte fyrkjelen ha klart seg i forliset. I ettertid fortalte styrmann Eriksen at klokka hans hadde stoppet på tidspunktet 2050.

Leiemann Hilmar Karlsen var under dekk og hadde ikke merket at båten snudde innover fjorden igjen, men kom på dekk da han merket at båten krenget. Han sto sammen med et par andre på akterdekket helt til båten sank, da fikk han klatret opp i en av mastene og ble sittende der til han ble reddet. Han hadde aldri sett noen livbelter på skipet, ei heller hørt noe snakk om livbelter så lenge han hadde vært om bord. Livbeltene lå imidlertid i en kasse på akterdekket, uten at noen ombord rakk å få fatt i dem, heller ikke livbøyene på hver side av broen ble benyttet. De hadde ingen nødsignaler om bord, men det ene lange støtet i sirenen, forårsaket av styrmannen, gjorde at Filtvets beboere ble oppmerksomme på dramaet ute på fjorden.

D/S ”Farmanden” drev mot land uten mannskap, hun fortsatte ennå en 300 – 400 meter innover fjorden før hun gikk til bunns og ble liggende på 4-6 favners dyp midt mellom Filtvet fyr og dampskipsbrygga på Filtvet.

Blant de på land som fanget opp sirenelyden var også kjøpmann Hagbart Hansen. Han fortalte etterpå at det hele gikk fryktelig fort. Han så skipet passere forbi fyrlykten, men rett etterpå hørte han skipet fløyte og deretter noen fryktelige skrik ute fra fjorden. Hans hus lå rett ved bryggen, men alle prammene var trukket opp på land, allikevel fikk de satt ut en sjekte. Til tross for den kraftige sjøen som mange ganger holdt på å fylle sjekta med vann, klarte han og sønnen til tolloppsynsmann Eriksen og redde førstestyrmann Eriksen og leiemann Karlsen ut av det frådende vannet. De andre så de ingenting til.

De sjømennene som var på dekk var godt kledd, med tykke ulstere og tunge sjøstøvler, dette i tillegg til det opprørte og kalde vannet gjorde sitt til at kun to av båtens mannskap ble reddet.
7 sjømenn mistet altså livet utenfor Filtvet denne januarfredagen i 1923.

Farmanden Aksje
Klikk bildet for zoom


De reddede var altså styrmann Eriksen og leiemann Karlsen, de andre sjømennene fikk en våt grav. Likene av maskinist Ramberg og matros Olaf Hansen ble funnet dagen etterpå og brakt inn i kjøpmann Hansens skur, for transport videre til Svelvik med ”Svelvik” og derfra videre til Drammen med ”Juno”.
Man fant ingen lik om bord i båten. Erfaringer gjennom flere år viste den gang at de som forulykker i Kristianiafjorden var meget vanskelig å finne igjen, noe følgende sakset fra Drammens Tidende tilsier: ”På sommerstid pleier lik i sjøen å flyte opp i løpet av en 9-dagers tid, men på vinteren vil det gå meget lengre tid, kanskje opp til en måned før de flyter opp. Helt fra ulykkesstedet og en kilometer nordover er det grunt vann, men lenger inn er det dypere og har likene drevet så langt er det små utsikter til at de kan finnes”. Om noen flere av de savnede ble funnet senere forteller ikke historien.

Bergingsdamperen ”Ulabrand” fra Moss og folk fra Filtvet drev sokning etter de øvrige omkomne av besetningen, men uten resultat. ”Ulabrand” kom raskt etter forliset til åstedet, og sendte ned en dykker for å undersøke vraket. Det ble konstatert at skipet sto på 4-6 favners dyp, på rett kjøl, men skjevt og på hard sandbunn og med mastene opp av vannet. Forsikringsselskapet ”Norge” hvor D/S ”Farmanden” var assurert, ga fullmakt til Bergingskompaniet om å redde skip og last.

Et energisk bergningsarbeid ble igangsatt av Marinens store flytekran fra Horten, ”Ulabrand” og en annen stor bergingsdamper deltok med en stor besetning av redningsmannskaper. De klarte etter hvert å få heiset opp skroget til D/S ”Farmanden” slik at rekken var synlig over vannflaten og pumpearbeidene ble satt i gang. Ut på ettermiddagen var skipet selvflytende. Mesteparten av lasten lå fortsatt i skipet, men lasten var selvfølgelig ubrukelig. På dampskipsbryggen i Filtvet lå det adskillig last som var brakt i land fra skipet, disse varer ble sendt til Svelvik og Drammen med andre båter. D/S ”Farmanden” ble surret fast til siden på slepebåten ”Nap” og slept til Moss. Skroget hadde tilsynelatende ingen nevneverdige skader men overbygningen hadde fått en del skade og aktermasten var brukket, så båten måtte gjennomgå en større reparasjon etter forliset.

Mer forteller ikke historien om D/S ”Farmanden”s forlis, annet enn en kort avisnotis som forteller at ”Farmandens” rederi har gitt Wikborgs Assuranseselskap i oppdrag å selge skipet.

Kilder:

Filmruller fra Drammens Tidende og Fremtiden 1923
Div. Internettsider

Artikkel - info 
Sist endret 31.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 31.10.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut