Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Forhistoriske båter

«Navigare necesse est» (å seile er nødvendig). Slik lyder Pompeius Magnus[1] ordre til sine mannskaper i 56 f.Kr. Som grekerne o.a. før dem skjønte også romerne betydningen av å ha kontroll på havet. Denne kontroll var nødvendig for militær suksess og la grunnlaget for økonomisk vekst.


[1] Gnaeus Pompeius Magnus (106 – 48 f.Kr.). Romersk general og politiker. Opprettet sammen med Julius Cæsar og Marcus Crassus det første triumvirat, en uoffisiell politisk allianse i Rom.



Av Kjell Erik Sønsterud

Menneskenes behov for å ferdes på sjø og vann kan imidlertid spores langt lenger tilbake i tid enn til de gamle grekere og romere.

For forhistoriens mennesker må hav, sjøer og elver ha spilt en sentral rolle i deres daglig virke. I tillegg til å være en viktig matkilde representerte også vannet et kommunikasjonsnett som muliggjorde kontakt over større avstander. I motsetning til oss moderne mennesker, som ofte betrakter sjøer elver og hav som skiller så man i forhistorien på dem som bindeledd. Vannveiene var datidens Europaveger og riksveger.

Gjennom tusener av år har menneskene utviklet og bygd forskjellige farkoster for å kunne benytte seg av disse vannveiene. Vi skal her se nærmere på noen av de arkeologiske funn av båter i Skandinavia, Funnene som blir presentert representer forskjellige stadier i utviklingen av båten fra steinalder til middelalder.

Stokkebåtene

Den eldste båttypen vi kjenner til er stokkebåten, av mange omtalt som selve urbåten. Stokkebåten er forenklet sagt en uthult trestamme og variasjoner av denne typen er å finne over hele verden fra steinalder og helt frem til i dag. Vi har ingen funn av stokkebåter fra steinalder her i Norge, men ved Tybrind Vig på Fyn i Danmark har man gjort funn av stokkebåter om er ca. 6000 år gamle. Selv om vi ikke har stokkebåter fra steinalder her i Norge må man anta at dette var den typen farkost om var vanlig også her til lands og det er sannsynlig at de første menneskene ankom Norge nettopp i slike fartøyer. Stokkebåten var nok ikke en havgående båttype, men den egner seg godt til å padle nær opp til kysten f.eks. fra strand til strand, opp elveløp og på innsjøer.

Det er funnet ca. 35 stokkebåter her i Norge hvorav 4 i Buskerud. Det eldste funnet i Norge stammer fra Sørumsand i Akershus og er datert til 200 – 100 f.Kr. Denne var av eik og hadde en lengde på ca. 10 m. hvilket antyder et relativt stort mannskap. I henhold til romerske beretninger benyttet enkelte “barbariske” stammer utenfor riket seg av stokkebåter som kunne ta opp til 40 personer.

Stokkebåt Stokkebåten fra Sørumsand

De aller fleste stokkebåtene her til lands er imidlertid mye yngre en Sørum båten og hovedtyngden av funnene er fra etter 1600 og varier i lengde fra 3 til 5 m. Funnene i Buskerud (Se kartutsnitt) er fra mellom 740 - 1040 og helt opp til 1950

Stokkebåtfunn i Buskerud

Kart

Stokkebåtene fra Danmark er av lind eller or, altså myke treslag som er lette å hule ut mens de norske funnene er hovedsakelig av eik og furu.

En stokkebåt blir til:

Stokkebåt 1
Utgangspunktet

Båt 2
Uthulingen begynner


Båt 3Båt 4
Detaljer fra uthulingsprosessen


Båt 5
Det ferdige produktet

Hjortspringbåten

Neste steg i utviklingen er Hjortspringbåten. Hjortspringbåten er en del av et større offerfunn/våpenfunn fra ca. 350 f.Kr. funnet i 1921 på Jylland. Båten måler 19 m. fra stevn til stevn og er ca. 2 m. på det bredeste. Båten er tolket til å være en slags krigskano og hadde en besetning på 22 -24 mann.

I motsetning til stokkebåtene som var uthult av et stort trestykke er Hjortspringbåten bygd opp av 5 brede bordganger, en bunnplanke med to bordganger på hver side, som var surret eller sydd sammen av flettet bast som så ble dekket av harpiks. Dette er den eldste plankebygde båt man har funnet i Nord-Europa pr. dags dato.

Hjortspringbåten Modell av Hjortspringbåten

Et karakteristisk trekk ved Hjortspringbåten er de kraftige oppsvinga snabelformede dobbeltstevnene. Dette trekk kjenner man igjen fra flere av skipsristningene fra bronsealder og det er godt mulig at denne båttypen allerede var i bruk i bronsealder.

Her i Norge har man ikke funn av slike båter fra denne perioden, men alle skipsristningene vitner om at man hadde slike båter til disposisjon, eller i hvert fall hadde kjennskap til dem også her i Buskerud.

Hjortspring hvittingfoss Over: Skipsristning fra Hvittingsfoss. Under: Hjortspringbåten

Nydambåten

Som Hjortspringbåten er også Nydambåten en del av et offerfunn tolket som et krigsbytteoffer. Funnet ble gjort i 1859 på Syd-Jylland.’

Opprinnelig dreier det seg om to båter, en mindre i furu og en større i eik, og det er eikebåten det henvises til når man omtaler Nydambåten.

Ut i fra gjenstandsfunnene er båten datert til 300 – tallet e.Kr., altså romersk jernalder.

Nydambåten er 23,4 m. lang og 3,29 m. bred. Den er bygd opp av 5 bordganger på hver side med en bred bunnplanke festet til 19 spant.

Dette er en helt annen type båt enn Hjortspringbåten. Både hva utforming og ikke minst byggeteknikk angår. Mens Hjortspringbåten har en mer kaonligende utforming, bærer Nydambåten preg av en moderne design og ligner mer på det vi i vår tid ville kalle en båt. En annen forskjell er fremdriftsteknikken. Mens Hjortspringbåten ble padlet har Nydambåten vært drevet frem ved roing og den har hatt en besetning på 30 mann med 15 par årer. Ut i fra dimensjonene til båten har man antatt at dette er et fartøy som har vært beregnet på lengre ferder over åpne havstrekninger.

Den kanskje største forskjellen finner vi imidlertid i byggeteknikken. På Nydambåten er nemlig bordgangene festet til hverandre ved bruk av jernklink. Dette er den første båten vi kjenner til som er klinkbygd. En båtbyggerteknikk som fremdeles er i bruk.

Nydambåten var for øvrig behandlet med tjære og dette er blant de tidligste spor vi har etter bruk av dette produktet.

Nydam Nydambåten utstilt på Schloss Gottorf i Schleswig Holstein, Tyskland

Klink
Eks. klinksøm

Båtside klink
Snitt av bordgang
klinkbygd båt


Kvalsundbåten

Fra Nydambåten beveger vi oss ca. 300 år frem i tid og over til et norsk funn, nemlig Kvalsundbåten. Kvalsundbåten eller rettere sagt båtene ble funnet på Herøy i Møre og Romsdal i 1920. Funnet består av to båter liggende i en myr og funnet er tolket som et offerfunn. Den minste båten måler ca. 9 m. i lengde og 1,5 m. i bredde. Det er antatt at båten var utstyrt med to par årer.

Den store Kvalsundbåten er ca. 18 m. lang og 3 m. bred. Den har vært utstyrt med ti par årer hvilket tilsvarer en besetning på 20 mann. Båten er datert til 690 +/- 70 år, altså Merovingertid.

Begge båtene var kraftig istykkerslått ved nedleggelsen i myra.

kvalsund


Illustrasjon av Kvalsundbåten

Illustrasjon: Fr. Johannesen 1929


Mens Nydambåten var det man kan kalle “flatbunna” ser vi på Kvalsundbåten en markert kjøl. Dette har gitt båten større stabilitet. Også stavnene er langt mer markert og oppsvinget enn på Nydambåten.

Det hersker tvil om hvorvidt dette er et seilførende fartøy eller ikke. Det er ikke gjort klare funn i denne sammenheng, men utformingen av bl.a. stavnene kan tyde på dette. Gotlandske billedsteiner fra samme periode har seilførende båter som motiv, så kunnskapen må ha vært tilstede.

kvalsundskipet_stavn Stavn fra Kvalsunsbåten

Foto: Jørn Olav Løset

HER finner du mer spennende stoff om vikingskip og gamle trebåter


Osebergskipet

I 1903 gjorde grunneieren på Gården Oseberg i Slagendalen i Vestfold et funn i den store haugen som lå der. Dette skulle vise seg å være begynnelsen på det mest spektakulære arkeologiske funn i Norge noensinne. Det er selvfølgelig Osebergfunnet vi snakker om. Den store haugen var en grav med et stort skip, en stor mengde fint utskårne tregjenstander, flere dyr, deriblant 12 hester o.a. I graven lå det to eldre kvinner.

Osebergutgraving Fra utgravingen i 1904. Foto: UiO

Skipet som lå i haugen er i all hovedsak bygd i eik. Det måler 21,5 m. i lengde og 5 m. i bredde. Det har hatt en bemanning på 32 og det ble funnet 15 par årer ved utgravingen. Stavnene er kraftig oppsvinget og er dekorert med vakre utskjæringer av gripedyrsornamentikk, en stil vanlig for Vikingtiden. Ut i fra naturvitenskapelige dateringer har man kommet frem til at skipet stammer fra rundt 820 e.Kr. og man antar at det er bygd et sted på Sør-Vestlandet.

Oseberg Osebergskipet utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy, Foto: UiO


I motsetning til de tidligere farkostene har Osebergskipet vært utstyrt med seil. Skipet har hatt en mast med en antatt høyde på mellom 9 og 13 m. Seiltypen var et råseil, lignende det som er vanlig på Nordlandsbåtene. Osebergskipet representerer noe av det ypperste både innen skipsbygging og treskjæringskunst i Vikingtiden.

Kogge

På 1100 – tallet dukker det opp en ny type skip som raskt kom til å utkonkurrere de nordiske langskipene. Denne båttypen har fått benevnelsen Kogge etter det tyske ordet «Kugel» som betyr kule.

Koggen var et seilførende fartøy og var, som de nordiske langskipene, også utstyrt med råseil. Størrelsesmessig var de fleste i overkant av 20 m.[1] Denne båttypen ble benyttet som handelsskip og krigsskip. Den hadde langt større lastekapasitet enn de nordiske båtene, noe som kan forklare dens suksess. Hanseatene[2] benyttet seg av denne fartøystypen. benyttet seg av denne fartøystypen.

kogge Illustrasjon av en Kogge fra middelalderen


[1] I Bremen havn i Tyskland ble det i 1962 funnet en godt bevart 23,5 m lang og 7,5 m bred kogge, som er dendrokronologisk datert til 1380.

[2] Tysk Handelsforbund i middelalder med avdelinger i hele Europa deriblant i Bergen,

Båter i Buskerud

Også her i Buskerud er det gjort funn av båter fra forhistorisk tid. Vi har allerede omtalt de 4 stokkebåtfunnene. Skipsristningene fra bronsealder ved Tyrifjorden og på Hvittingfoss vitner om utstrakt bruk av båter både på innsjøer og på sjø.

helleristning_berget. Skipsristninger fra Tyrifjorden i Hole

Denne båttypen ble benyttet som handelsskip og krigsskip. Den hadde langt større lastekapasitet enn de nordiske båtene, noe som kan forklare dens suksess. Hanseatene benyttet seg av denne fartøystypen.

I tillegg kjenner vi til to båtfunn, begge datert til Vikingtid, her i fylket. Det ene funnet er gjort ved Steinsfjorden i Hole. Her ble det funnet en båtgrav med en ca. 4 m. lang båt.

Det andre funnet er gjort i Lier, nærmere bestemt på Huseby. Her ble det tidlig på 1700-tallet funnet en skipskjøl, og det er ikke umulig at også de gjenværende haugene kan inneholde skip.

Hallvardshaugen En av de to gjenværende haugene på Huseby. Foto: Kristoffer Dahle


Artikkel - info 
Sist endret 26.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 31.10.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut