Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Mo, Gudbrand

Gudbrand Mo var bohem og vagabond, men samtidig en bofast skildrer av Eikerlandskapets udramatiske natur og miljø. Han fortapte seg i lokale motiver, men var samtidig en høyst internasjonalt orientert kunstner.



Av Einar Sørensen

1

Gudbrand Mo, selvportrett, udatert. Tempera på plate. Utprøving av flekketeknikk.


Gudbrand Mo var født i Drammen i 1930. Han var sønn av Gudbrand Mo og Gunvor Jenssen. Sønnen av den kjente bylegen var bestemt til en akademisk utdannelse, og etter artium i 1949 gjorde han halvhjertede forsøk på studier, før han brøt ut og søkte til sjøs. Sjøen ble redningen for mange av etterkrigstidens gutter, som desillusjonert etter krigens avbrudd i deres liv, verken ønsket å vende tilbake til 30-årenes grå slit og heller ikke ønsket å innordne seg etterkrigstidens ensrettede prosjekt i å bygge landet. Sjøen ga et avbrekk, en tenkepause, men åpnet samtidig verden mot ny frihet. Gudbrands utreise ble en lang reise, gjennom Italia og et krigsherjet Tyskland. Familiens trygge og støttende økonomi gjorde det mulig å oppholde seg ute. Interessen gikk først i retning av å skrive, men visstnok ved en innskytelse søkte han seg inn på kunstakademiet i Stuttgart. Året var nå blitt 1956, og Gudbrand var 26 år gammel. Det var stor søkning til lærestedene og Gudbrand hadde flaks som slapp inn på sitt tegnetalent. Fortsatt var han i sterk tvil om fremtidsplanene, men ble med da en studiekamerat dro til Berlin for å fortsette kunststudiene. I Berlin bodde dessuten Gudbrands søster som studerte ved universitetet. Studiestedet Hochschule für Bildende Kunst lå i Charlottenburg-Berlin. De fem årene han gikk der var en beveget tid med studentbevegelsen strømmende blant ruiner og i gatene, i fellesskap og fester. Miljøet var ennå ikke sterkt politisert, men ble det snart, og var foreløpig mest preget av tyske studenter. Sammen med vennen fra Stuttgart var hans kunststuderende søster, Barbara Vogler, som Gudbrand ble nær knyttet til. Snart ble de kjærester og holdt sammen resten av livet. Inntrykkene av Berlins utbombede gatemiljøer har Gudbrand Mo festet til mange lerreter. På høyskolen studerte han under Hans Kuhn og Richard Hofmann. Mest gikk det i abstraherte landskapsutsnitt, stilleben og figurer. Siste året i malerklassen under Ernst Schumacher hadde Gudbrand og Barbara eget atelier.

2 4

Berglandskap, Syd-Frankrike, 1965.
Tempera på lerret.
Bildet er stort, 120 x 161 cm.

Spanske fjell III, 1974,
liten studie i akvarell og tusj


Vagabondtilværelsen fortsatte etter studiene, reisen gikk videre til Frankrike og Nimes i 1963 og videre til Sør-Spania. Det var et enkelt omstreiferliv i tosomhet, og med (helt nødvendig) økonomisk støtte hjemmefra. En mengde bilder er bevart fra denne tiden, landskapskomposisjoner – store utsyn og mindre utsnitt, samt mindre stilleben. Vendepunktet kom i 1964 da paret flyttet til Norge og bosatte seg i Nedre Eiker. Året etter giftet de seg. Først bodde de på Temte gård, senere i 1973 flyttet de inn i et gammelt hus på Krok i Mjøndalen. Nå begynte deres egentlige karrierer som kunstnere. Mo deltok i en utstilling i Kunstnerforbundet i 1966, og i 1969 debuterte han på Høstutstillingen, der han stilte ut nesten årevis gjennom 60- og 70-årene. I 1969 hadde han separatutstilling i Drammens Kunstforening og viste nå endelig malerier og ikke kun tusjtegninger. Han hadde en egen fremgangsmåte der fargeflater i tempera først ble lagt på og deretter formet med flekkvis skravering. Deretter ble konturlinjer trukket opp i tusj eller blyant.

3

Berlin gjenoppbygges I, 1974, tempera på plate. Inntrykk fra studietiden 1960 ble gjenoppfrisket.


Gudbrand Mo fulgte sitt eget hode og drev med det som interesserte ham. Kunstnerisk gjorde han som han ville, selv om det selvsagt kan leses nedslag av samtidens kunst i hans bilder. Hans tidlige motiver var forenklet naturalistiske, men han gikk over til en minutiøs detaljrealisme. Teknikken gir en skarphet og samtidig muligheter for perspektivisk rom. Tiltrukket som han var av ekstremt arbeidsintensive prosesser, valgte han ofte fremgangsmåter som innebar repeterende teknikk. Han likte også å søke tilbake til tidligere steders motiver for å gjenoppta disse, for eksempel Berlin hvor han tegnet ruiner i 1974 og 1980.

5 7

Vinter, Eikerlandskap, 1973,
tempera på lerret

Sandtak, Rygh II (Nedre Eiker),
1987, pastell


Sine separatstillinger holdt han helst i kunstforeningers regi, og han inngikk sjelden i noe kunstnerfelleskap, med unntak av sin kone som han arbeidet stadig tettere sammen med. I sin noe avsondrethet ble han, eller mer presist kunstnerparet, en slags hjemstavnsmalere i ordets tradisjonelle betydning, som kunstnere som skildrer et lokalt kulturmiljø og dermed stedets egenart. Her ligger gamle romantiske forestillinger om at mennesket hører hjemme i sitt område. Men Gudbrand Mo var fortsatt en vagabond som sammen med sin Barbara stadig reiste sørover og gjerne til steder de hadde besøkt tidligere: Italia, Sør-Frankrike, Sør-Spania og de fleste øvrige europeiske land, i tillegg til Tyskland hvor han stilte ut flere ganger. Både i 1972 og 1977 fikk han Statens reisestipend. Mos kunst handler således om fascinasjon for fjerne eksotiske steder, men også de allmenngyldige,faste punktene i nøye observerte formasjoner, enten det er dalbunnen på Eiker eller sørfranske steinbrudd. Når han besøkte og malte i Paris i 1974, så synes han i sine detaljrealistiske prospekter nesten bekymringsløst upåvirket av at han befant seg midt i verdens viktigste kunstmetropol. Ved siden av å foretrekke egg-tempera i sine malerier, har han også utført en rekke fine pasteller. Gudbrand Mo var lite interessert i salg og drev på med sitt. Mot slutten av livet ble hans realistiske landskaper mer abstraherte. Sammen med Barbara Vogler har Gudbrand Mo arbeidet med å lage dreide og utskårne fantasidukker og -dyr og hele by- og borganlegg mm. Disse er malt i en nesten utrolig minutiøs tidkrevende måte, skinnende i fargesterk lakk og forgylling, nesten orientalske. Figurene har forløper i de dekormalte rammene som Mo laget til sine malerier helt til 1969, da han etter kritikk sluttet med det. Sammen med sin kone har Mo utført dekorasjonsoppdrag, et godt eksempel er Samfunnshuset i Mjøndalen, 1978. I 1977 fikk han Statens garantiinntekt. Gudbrand Mo var aktiv innenfor regionens kunstliv med en rekke verv, for eksempel styreleder i Buskerud Kunstnersenter 1980-89 og formann i Buskerud Bildende Kunstnere fra 1980.

6 Drammenselva, Nedre Eiker II, 1981, tempera på lettet

Gudbrand Mo døde i 1990. En stor minneutstilling ved Drammens Museum 2007 viste gjennom 104 katalognummer hele bredde i hans kunstproduksjon. Hans mange utprøvinger og skiftninger mellom detaljrealisme og forenklede former fremtrer, liksom fellestrekkene i hans fargesterke og dekorative kunstprosjekt.

8 Rapsåker foran dansk bondegård, 1990, tempera på lerret

Litteratur

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s.938.
Sørensen, Einar, Gudbrand Mo retrospektiv 1930-1990, katalog Drammens Museum 2007.

Artikkel - info 
Sist endret 24.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 24.10.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut