Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Han tok vare på historien
Erland Thoresen er et navn som er nært knyttet til Konnerudverket. Det er først og fremst han som har bidratt til at Verkets eldre historie er tatt vare på.


Av Jan I. Thorsen

Bergverksvirksomhet skulle bli Erland Thoresens lidenskap gjennom hele livet, først som aktiv bergmann, senere som rådgiver, karttegner og historieskriver.

Startet som ni-åring
Erland Thoresen ble født på Kongsberg i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til Konnerud, hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.

Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år. Hele tiden utmerket Erland seg som en meget dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, grev Wedel Jarlsberg for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen.

Direktørens elev
I 1751 ble kammerråd Joachim Hagerup ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.
I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved Eidsfos jernverk. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.



Spesialoppdrag for greven
I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.
Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i Sverige og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården Thorsberg i gave fra greven.

10

I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.

Klikk bildet for zoom



Historieskriveren
I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved Moss Jernverk. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.
Fra da av startet en ny tilværelse for Erland Thoresen. Ordningen med Anker førte til at Erland fikk tid til å dyrke sine interesser. Og en av disse var å skrive ned, meget detaljert, historien om ”Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, fra starten i 1729 og fram til det ble solgt på auksjon i 1777. Det er med andre ord Thoresen vi kan takke for at det i dag finnes rikelig med skriftlig informasjon om gruvevirksomheten på Konnerud.
Gerhard Faye var kapellan i Skoger, og han hadde god kontakt med Erland Thoresen. Thoresen skal ha bedt Faye om hjelp til å bearbeide innholdet og trykke sin beskrivelse av Konnerudverket. Faye var imidlertid forbeholden fordi han mente at han selv ikke hadde noen innsikt i bergverk.

Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i Topografisk Journal for Norge 1799-1800.

Kilder:

* Karin Pihl: Konnerudgrubene, Byplankontoret i Drammen, 1976.
* Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: KonnerudVerket, Bergverket i Drammen, Brakar, 2002.
* Odd Halsen: Konnerudgruvene ved Drammen, artikkel.

Artikkel - info 
Sist endret 13.03.2013 Kjell Erik Sønsterud
Opprettet 18.10.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut