Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Lier kommunale hjelpesystue - En hjelp til selvhjelp i etterkrigsårene
Den 7. juli 1947 vedtok Lier herredsstyre med 40 mot 2 stemmer at en kommunal hjelpesystue skulle opprettes i kommunen. Dette vedtaket kom til å bli til god hjelp for flere hundre husmødre i Lier. Med bistand til klipping, rissing, måling og søm, ble det lettere å få sydd sine egne og familiens klær. Et godt eksempel på nøysomhet og en hjelp til selvhjelp i en tid der pengene var små og velferdssamfunnet ennå var flere år unna.


Av John Willy Jacobsen

Vi må tilbake til høsten 1946 for å finne bakgrunnen for tiltaket der arbeiderkvinner hadde engasjert seg for saken. En oppfordring var også kommet fra Buskerud Arbeiderpartis kvinneutvalg om å få en systue i gang i kommunen. På et møte i Oddevald og Mehren Arbeiderkvinner i desember 1946 ble det enighet om å ta kontakt med Lier herredsstyre for å få oppnevnt et utvalg til å utrede saken. Etter behandlingen i formannskapet 18. januar 1947, skulle tre kvinner danne arbeidsutvalget: Helga Hansen, Linnesstranden (formann), Marie Aasgaard, Tronstad og Esther Kleven, Åssiden (Åssiden lå under Lier kommune på den tiden.)

To måneder senere kom innstillingen fra utvalget. Kvinnene mente det var behov for to systuer i kommunen. De burde ikke legges til et fast sted, men flyttes rundt til hver skolekrets. Herredsstyret gikk inn for å følge kvinnenes forslag. Det ble bevilget penger med bidrag til lønn til bestyrerinne og assistent og til utstyr, men bare til én stue. Samtidig bestemte de folkevalgte at arbeidsutvalget skulle fungere som systuens styre. Dermed var veien lagt.



Kvinnene strømmet til systuene

I november 1947 averterte kommunen etter bestyrerinne og assistent. Måneden etter ansatte den, etter innstilling fra arbeidsutvalget, den 32 år gamle Majen Labråten som bestyrerinne. Hun kom inn på lønnstrinn 14 med årslønn kr 3 625.

Den 2. januar 1948 møttes fem kvinner i Drammen. Det var de tre representantene fra systuens styre, Majen Labråten og assistenten, Alvilde Snarum. Sammen kjøpte de utstyr som var nødvendig for å komme i gang. Samtidig bestemte kvinnene at hjelpesystuen skulle starte på Åssiden skole.

På åpningsdagen var det storinnrykk. Etter fire uker på Åssiden flyttet systuen til Høvik, deretter til Gullaug. Utstyret med skap og to symaskiner, ble fraktet fra krets til krets, for det meste med drosjebilen til Johan Dahlgaard i Lierbyen.

Mange ville sy. Så stort var behovet at noen brukte muligheten til å besøke systuen også i en annen krets enn sin egen. Men dette var ikke med i beregningen, og en plakat med orientering om bruken kom opp i lokalene. Det ble også nødvendig å begrense hvor mye den enkelte kunne sy, i 1949 innskrenket til tre plagg hver.



Priseksempler fra 1950-årene

Driften var avhengig av inntekter. Det var satt en pris på hvert plagg som ble sydd. I tillegg kostet det kr 2 per dag å bruke systuen..


Utdrag fra prislisten

Damer: Kjole: kr 4. Kåpe med fôr: kr 6. Kjeledress: kr 4. Bukse: kr 3,50. Forklekjole: kr 3,50. Nattkjole: kr 3,50. Morgenkjole: kr 3,50. Shorts m/solliv: kr 3,50.

Herrer: Kjeledress: kr 4,50. Bukse: kr 3,50. Vindjakke: kr 3.50. Skjorte: kr 2,50. Pyjamas: kr 3,50. Anorakk m/hette: kr 3,50.

Barn: Kjole: kr 2,50. Pjekkert: kr 3,00. Guttedress: kr 4,50. Skjørt: kr 1,75. Overall: kr 3,25. Lang bukse: kr 2,25. Speiderkjole: kr 3.


Forbruket av knappenåler var for høyt

Mange fikk hjelp gjennom årene. Det var i første rekke det økonomiske og praktiske motivet som samlet kvinnene i systuene. Men også det sosiale var viktig. Flere hadde med seg egen symaskin. En dame fra Øverskogen tok turen på ski til systuen som holdt til på den gamle skolen i grenda. I den ene handa hadde hun staven, i den andre bar hun symaskinen!

Da den en gang ble holdt på kommunens hus, Haugestad, ble 100 husmødre hjulpet over to dager. Men med det store fremmøtet økte forbruket av knappenåler. Dette fikk kommunen til å reagere. Systuens leder ble bedt om å slå opp en plakat med oppfordring til kvinnene om å ta med egne knappenåler. Dette syntes hun var å gå for langt. Dessuten kunne brukerne lett glemme oppfordringen, mente hun. Derfor kunne det nok hende at bestyrerinnen ikke alltid var så nøye med å henge opp plakaten.

Høsten 1952 kjøpte styret en knapphullmaskin, en investering på kr 98. Maskinen gjorde det enklere å lage knapphull. Folk betalte for hvert hull. Prisen kunne variere noe etter hullets størrelse, men 20 øre var vanlig. Etter bare tre måneder var maskinen tjent inn.

De ansatte på systuen ble også en god hjelp for kommunen. I flere år besøkte syerskene det kommunale Frogner pleiehjem til visse tider på året. Der sydde de klær og utstyr både til bruk for pleiehjemmet og beboerne. Det var stor glede blant de gamle da de fikk fornyet en kjole eller ei nattrøye.

Haugestad

Kommunelokalet Haugestad var ett av stedene der kvinnene kom sammen i den kommunale hjelpesystuen til søm og sosialt samvær. Her ble også den siste systuen holdt før avviklingen høsten 1960.

Bildekilde; Lier historie på nett. http://www.lier.kommune.no/liers-historie/herredsstyret_og_kommunen.htm




Systuen legges ned

Fra toppåret i 1949 med 1041 besøkende, ble fremmøtet gradvis mindre i årene som fulgte. I 1957 var antallet kommet ned i 376. Året etter kom det første signalet fra kommunen om nedleggelse. Formannskapet ba styret gi en uttalelse til rådmann Harald Hassels forslag om å avvikle systuen. Styret mente at det ennå var behov for tiltaket. Som et alternativ foreslo de flere innsparingstiltak. Det viktigste var å redusere antall ansatte fra tre til en.

Styret ble hørt, og systuen fortsatte. Men sanden i timeglasset hadde likevel begynt å renne. To år gikk. Den 21. juni 1960 vedtok kommunestyret enstemmig å legge systuen ned. Fram til nedleggelsen høsten det samme året, ble aktiviteten innskrenket til Haugestad som systue for kvinner fra hele kommunen.


Kilde: John W. Jacobsen: Langs åsene mot nord, Lier før og nå. Drammen 1995

Artikkel - info 
Sist endret 10.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 10.10.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut