Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Middelthun, Georg. Myntgravør og stempelskjærer
Det var ikke hvem som helst som ble ansatt som myntgravør og stempelskjærer da det nye selvstendige Norge i 1814 skulle utgi egne mynter. Bare kvalitet kunne skille originale penger fra falskmynternes.


Av Einar Sørensen

Georg hadde lang håndverksmessig bakgrunn. Han var født Gregorius Middelthun omkring 1779, trolig i Danmark eller muligens i Bergen hvor han fra nyttår 1793 begynte i bokbinderlære. I årene 1802-04 var han ansatt hos en bokbinder i Trondheim. I 1804 flyttet han til København og arbeidet i flere år hos bokbindermester Nordgreen. I 1809 giftet han seg med Maren Margrethe Jørgensen, og samme år begynte han i lære som stempelskjærer. Året etter ble han opptatt på Kunstakademiet, der dyktige håndverkssvenner skulle følge kveldsforelesninger for å skolere seg i kunsten. I et skriv fra 1813 blir han nevnt som et godt emne til å bli ansatt som stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Men så kom unionsoppløsningen, og Georg, som hadde vært i opplæring helt siden 1802, altså i 12 år, befant seg nå i et annet land enn der hvor den ønskede arbeidsplassen lå! Derfor skrev han til prins Christian Frederik og tilbød sin tjeneste. Det første til at han ble ansatt ved Mynten som stempelskjærer, og han ble dermed kongerike Norges første myntmester. Samtidig averterte han at han tok på seg all slags stempelskjæring. I en tid uten scanning var stempler og signetmerker viktige originalmarkører. Et stemplet skriv var et ekte skriv.

1 2

To godt bevarte eksemplarer av en 1-skilling fra 1816
preget ved Mynten i Kongsberg
og gravert av Georg Middelthun,
med riksvåpen Karl 18.s monogram.


I 1817 fikk Middelthun i oppdrag å gravere trykkplatene til landets først 50- og 100-speciedaler sedler. Omkring 1820 hadde familien planer om å forlate landet til fordel for Danmark eller Tyskland. Økonomien var etter sigende dårlig, men det var også hans helse. I 1830 var han blitt enkemann og søkte nå avskjed fra stillingen. Det fikk han innvilget og beholdt 2/3 lønn for sin mangeårige innsats. Året etter døde han og etterlot seg seks barn. En av dem var den fremtidige billedhuggeren Julius Middelthun.

3 Halv spesidaler fra 1827, en sølvmynt med Karl Johans portretthode

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 925-926.

Artikkel - info 
Sist endret 27.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 27.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut