Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Sognedalen jernverk
På gårdene Berg og Bjerkes' eiendommer i vestre side av Sognedalen,- nå Sokna – finnes god jernerts, og i temmelig mengde, skrev fogden Ivar Wiel i sin Typografiske Journal i 1743.


Av Egil Torgersen

Mulighetene lå der og vinket og fikk Lars Braag i Kristiania til å legge ned hele sin formue og all sin arbeidskraft på å gjøre forretninger på den gode jernertsen.

I året 1750 stratet han med innkjøp av eiendommene Øvre og Nedre Berg samt Syversløkken. I 1752 satte han i gang med bygging av jerneverk med stangjern og spikerverk samt opplagshus.

Det er Anders Lundesgaard ( f. 1887) som forteller dette i et notat jeg fikk av han i 1964. Han husket svært mye av historien om jernverket fra sin barndom på Øvre Berg.

Mulighetene syntes å ligge vel til rette. Det var store skogvidder med trevirke for kullbrenning. Verkenselva med fossestryk ga sikkert vann og jernet var godt betalt. Men det var en ting Braag ikke hadde lagt nok vekt på. Nemlig at den tunge jernmalmen måtte kjøres med hester fra gruven i Kittelsbyåsen fram til verket som lå der dagens vei mot Krødsherad krysser Verkenselva. De store transportkostnadene førte til at jernverket stadig gikk med underskudd. Dette førte til at Lars Braag ga opp driften etter 25 års virke. Han døde i 1794, men hadde for alltid satt spor etter seg i bygda.

020 Lundesgaard skriver blant annet i notatet at Braag og hans kone lot sette opp to stener ved porten til Berg gård. På den ene sto skrevet "Ondt at forsage, Gud at behage. Tjen din neste, det er det beste". M.B. 1772

Klikk bildet for zoom

Foto; Else Marie Abelgård

019

På den andre stenen sto det "Gled den syge, hjelp den arme, så vil Gud vist seg over deg forbarme". L.B.

Klikk bildet for zoom

Foto; Else Marie Abelgård

NYE EIERE

I 1778 kom Kristian Krefting, Lars Ridder, Ole Smith og Abraham Hesselberg som nye eiere av jernverket. De solgte alt i februar 1779 Øvre og Nedre Berg, Syversløkke med husmannsplasser, setrer, frukthaven, lysthuset, 10 favner godt høy, ploger, harver, møkkslede med mer. Kjøperen var Ole Ellefsen Strand og kjøpesummen lød på 5000 riksdaler. Alt som vedkom jernverket hadde de i behold,- blant annet Lars Braags låsferdige kirkestol i Lunder kirke. ( som var i søndre kirkefløy i Lunder kirke til 1882)

NYE KJØP OG SALG

I 1781 var Lars Ridder blitt eneeier av jernverket. Samme år solgte han verket til Conrad Clausen på Bærum verk for 5073 riksdaler og 36 shilling. Han synes heller ikke å ha oppnådd lønnsom drift, for i 1787 er det igjen blitt ny eier av Sognedalens jernverk. En mann ved navn P. Floberg har overtatt. Floberg gjør et alvorlig forsøk på å få til lønnsom drift på verket. I 1794 fikk han innvilget et lån på 24 000 riksdaler av den kongelige credittkasse i Kjøbenhavn. Hele jernverket med alt tilbehør ble satt i pant – masovner, spikerhamre, kullhus, magasiner, jernboder, bygninger, dammer, gruber m.m. Med dette oppnådde han et lån på 40 000 riksdaler.

Det viste seg at driften fortsatte å gå dårlig. Det endte med at den kongelige credittkasse i 1802 sendte bergmester Pettersen for å undersøke verkets forfatning. Han kom til det resultat at verket aldri ville oppnå lønnsom drift med malm fra egne gruver og skjerp. Likeledes viste det seg vanskelig å skaffe kull til akseptable priser.

011 012

Ovnen er rekonstruert på Berg gård etter brannen i 1949.
Sokkelen og døra er ikke original. Platen med Sognedalens jernverk
vender inn mot brannmuren
Foto; Else Marie Abelgård
Klikk bildene for zoom


FORSØK PÅ SALG VED AUKSJON

Direksjonen i den kongelige Credittkasse foreslå 17. april 1805 at verket skulle selges ved auksjon. Denne ble holdt 17. august samme år. Der fikk Ole Olsen Berg tilslaget for 1535 riksdaler.

Ole Olsen var sønn av Ole Ellefsen Strand som i 1779 kjøpte begge Berg-gårdene av jernverket for 5000 riksdaler. Ole Olsen hadde fått seg tildelt halvparten av disse gårdene av sin far. Han døde på Berg i 1836, 75 år gammel.

Lundesgaard føyer til i notatet at stedet nede ved Verkensfossen hvor bergverket lå ble kalt "Floberghagen".

Den kongelige Credittkasse i Kjøbenhavn led til slutt et sviende tap på 48 000 riksdaler og slik slutter bergverkseveentyret i Sognedalen.

014 Ovnsdel fra Sognedalens jernstøberi

Klikk bildet for zoom

Foto; Else Marie Abelgård

015 Ovnsplate fra Sognedalens jernstøberi

Klikk for zoom

Foto; Else Marie Abelgård

Artikkel - info 
Sist endret 27.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 26.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut