Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Brit Hofseth - geolog på Holleia.

Høsten 1940 kunne oppmerksomme tyristrendinger, askværinger og skautravere observere en ung, pen dame på Holleias stier og åser. Med kart, kompass, meisel og hammer saumfor hun hver krok i det østlige Holleia. Damen var Brit Hofseth.



Av Nils Johan Rønniksen

Hun var nyutdannet geolog og sendt til Holleia og Ringerike av Norges Geologiske Undersøkelse. Brit Hofseth ble den første som foretok detaljert og sammenhengende geologisk kartlegging av Holleia. Før hennes tid var det bare foretatt oppmåling av enkelte gruver og skjerp.

I løpet av noen høstuker kartla Brit Hofseth området fra Nakkerud i sør til Klomshue i nord. I vest stanset hun ved Sølvfuruåsen og i øst ved Aklangen. Hennes oppgave var å ta nærmere rede på de geologiske formasjoner som omgir Holleias jern- og nikkelforekomster. Dessuten hadde bergmenn i gammel tid beskrevet en bergart i disse områder for serpentin. Dette skulle hun også bringe klarhet i.
I NGU`s skrift nr. 157, utgitt i 1942, kan vi lese Brit Hofseths nedtegnelser fra ukene i Holleia. Etter dagboken å dømme må hun ha vært en uvanlig energisk og sprek dame. Standkvarterene sine hadde hun på Tyristua og Hovinkoia. Hun la ut på lange og besværlige turer, noe kartleggende geologer må, og sikkert finner seg i.

Brit Hofseth8. august skriver hun i sin dagbok: "Gikk over Kauserud og Grytingsvollen til Hovinseter. Hele veien gneis med nordlige strøk. Gneisen relativt grovkornet. Amfibolittfragmenter flyter omkring i den, og hele strukturen antyder at vi befinner oss i magmatittsonen. Litt ovenfor Kauserud støtte jeg på rombeporfyrgangen".

Hun registrer en meget gammel gneis. Hun merker av på kartet hvor Sør-Norges store rombeporfyrganger passerer Holleia. 14. august gikk hun sørover fra Hovinkoia langs østsiden av Lysingen. På åsen her fant hun at den mørke amfibolitten var granatførende. Væleren hadde mindre vann en vanlig, og langs strandkanten fant hun amfibolittbrud-stykker i den lyse gneisen. Ved nordenden av Væleren fant hun en liten rullestein av serpentin. - Lørdag 14. september tok hun seg inn til Langdalsgruva ved Gruveåsen. I den foldede gneisen fant hun en egen-artet rød, finkornet gneis. Hun så at de gamle bergmenns nedtegnelser stemte bra og fant kobberkis, svovelkis og svart turmalin i fine nåler på kvartsfylte sprekker.

Tirsdag 17. september tok hun toget til Bårnås. Hun fulgte "blåmerkan" opp mot Klomshue. I gneisen mot Soknedalen er det uvanlig mye granater. Turen gikk over Lutevollen til Hovinkoia. En av de siste dagene på Ringerike, gikk hun langs jernbanelinja fra Tyristrand til Ask. I amfibolitten ved Haga fant hun en pegmatittgang med feltspat-krystaller med diameter opp til 2 dm!

Holleia hører til Norges grunnfjellområder, og består av den grunn av meget gamle bergarter, vesentlig eldre enn dem vi kan finne i Ringerikes sentrale områder. Men selv i Holleia er ikke alt bare "gråstein". Gneisen er dominerende, men vi finner også de mørkere bergartene amfibolitt og gabbro. Gruvene og skjerpene er i seg selv et meget interessant kapittel i Holleias geologi. Med sine Holleia-arbeider åpnet Brit Hofset en dør til forståelse av dette vårt vakre skogområde. Interesserte bør skaffe seg hennes bok. Innsikt i hennes arbeider vil gi Holleiaturene et langt rikere innhold.

Bare 6 måneder etter Brit Hofseth forlot Ringerike, døde hun under en reise i Troms. Dødsårsaken var akutt blindtarmbetennelse. Knapt 24 år gammel ble hun, og hadde så vidt avlagt cand. real eksamen med beste karakter de hun brått og uventet gikk ut av tiden. Av sine samtidige venner og kollegaer beskrives hun som en uvanlig personlighet, åpen, tillitsfull, meget begavet og dyktig i det geologiske feltarbeidet.

Daværende direktør for NGU, Carl Bugge, skrev i forordet til Hofseths bok: "Ved siden av å være en entusiastisk forsker, var Brit Hofseth også en meget charmerende personlighet, så det er en stor skare yngre og eldre venner som beklager hennes plutselige bortgang. Den publikasjon som jeg herved utgir, vil bli et minne om hvad et ungt menneske kan greie når tiden benyttes".

Ved Langdalsgruva, øvre gruveinngang, er det satt opp en minne-tavle for Brit Hofseth. Derfra kan en se ned på det vakre Gruvetjern og løfter en blikket ser en åsene innover mot Klomshue. - Et vakkert sted og minnes en av våre unge døde.

Artikkel - info 
Sist endret 19.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 19.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut