Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Drammens "gasbelysningsanlæg".
I mars 1854 besluttet kommunestyre t i Drammen å innby til privat aksjetegning for et "gasbelysningsanlæg". London hadde hatt et slikt siden 1813 og Christiania siden 1848.


Av Terje Bautz

Det ble tegnet 160 private aksjer á 100 spesidaler og kommunen bidro med 16 000 spesidaler. Med 32 000 spesidaler i grunnkapital startet etableringen på Ankerløkken – der hvor Drammens tinghus ligger i dag. I desember 1857 sto gassverket ferdig og en 100-årig produksjon var i gang

I Drammens Blad ble det for anledningen trykket en nydiktet vise hvor første vers er slik;

Nei nu blir i Drammen riktig stas, san,
hele by'n skal lyses opp med gas, san,
Bra'nes, Strømsø, Tangen,
dersom pengetrangen
ikke blir for stor og spiller bas, san.
Godt og vel, san,
det blir stel, san,
lys som da'n blir både natt og kveld, san.

Drammens gassverk Drammens gasbelysningsanlæg på Ankerløkken.

Klikk bildet for zoom

Gassverkene i byene produserte kullgass, som også ble kalt lysgass eller bygass. Dette skjedde ved oppvarming /tørrdestillering av kull til mer enn 1000 grader i en såkalt retorter. Produksjonen ga koks og tjære som biprodukter.

I produksjonsåret 1857 ble det brukt 485 tonn kull til å produsere 64 500 kubikkmeter gass. Det finnes ikke oversikt over hvor mye koks som ble igjen, men det ble samtidig laget 36 tønner tjære. Koksen hopet seg opp på lager og det var også vanskelig å bli kvitt tjæren.

Gassforbruket steg langsomt i Drammen og gassverket slet med dårlig lønnsomhet. Den store bybrannen i 1866 medførte i tillegg store ekstrautgifter på grunn av at gateløpene ble omregulert og gassverkets rørnett måtte erstattes og legges om.

I 1877 innløste kommunen de private aksjene og overtok driften av gassverket. På dette tidspunkt var det 293 private abonnenter og 207 gassgatelykter i byen. Gassproduksjonen var nær 200 000 kubikkmeter dette året.

I 1883 fikk gassverket byens første gassmotor. Den var på hele 2 hestekrefter og ble brukt til å drive ekshausteren. Da ble dampmaskinen demontert. Byens gassmotor nr. 2 ble installert i Wulfsbergs trykkeri. Den var på gedigne 0,5 hestekraft.

Fra 1890 ble verket ombygget og utvidet for å imøtekomme økt forbruk. På denne tiden kostet det 15 øre pr. kubikkmeter gass til belysning og 9 øre til annet bruk. I året 1902 var det hele 23 gassmotorer i Drammen.

I året 1900 – 1901 kulminerte produksjonen med 1 million kubikkmeter produsert gass.

I 1903 ble Drammens electrisitetsverk etablert og gassforbruket sank år for år i tiden fremover.

Gassverket ble nedlagt i 1959 etter 102 års drift.

Kilder; Drammen 1811 - 1911. Byens 100 års jubileum
Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bind 3

Artikkel - info 
Sist endret 14.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 05.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut