Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Lundesgaardens mølle
I 1886 selges rettighetene Nedre Lundesgaard har i Verkensfossen til øvre Lundesgaards eier, Andreas Oppen av Elling Christian Lundesgaard. Andreas Oppen og hustru Helene f. Lundesgaard ble eiere av Øvre Lundesgaard i 1876 til de selger gården til yngste sønn, Herman A. Oppen i 1892.


Av Else Marie Abelgård

Han har Øvre Lundesgaard til han dør 1900 og hans enke, Helga sitter i uskiftet bo til 1912 da Herman H. Oppen overtar som eier av gård, sag og mølle.

Det må ha ligget en gammel mølle og sag ved Verkensfossen for Erling Bjørke skriver: ”Gårdene Berg og Slette skal fremdeles ha frimaling der som de har hatt i lang tid. Etter salget har også Nedre Lundesgaard rett til fri maling og fri skur på mølle og sag.”

Lundesgaardens mølle i Verkensfossen er i følge Andreas Oppens annonse i Ringerikes Blad bygget i 1889 : ”Ved mit nye Møllebrug i Lundesgaardsfossen i Sognedalen sælges: Rugmel, (Valsemel) i forskjellig nr., Bygmel tørket og utørket, skrellet, finsigtet og sammalet, Havremel samt Ertemel, - Alt til meget billige Priser. Solide Kjøbere erholde Henstand. Salg sker enten ved mig selv, eller lensmand Tangerud paa Hovland.”

Annonse mølle Klikk annonsen for zoom

23.oktober 1890 signerer Ole Mikkelsen for Lundesgaards Møllebrug en ”levering” på 16 Sekker Korn af den fra Krøderen på 1610 kg til Andreas Oppen.

Deraf leveres det fra Møllen:

Florvalsed Rugmel 950 kg
Dernæstmel 310 kg
Affald 267 kg
Renseaffald 33 kg
Mink 50 kg Til sammen 1610 kg.

9. Februar 1891: hentet Kristian Skraberud fra møllen ½ Sek Rugmel 50 kg for Kr 9,75.
P. Sannum sigtet Ertemel 6 kg til kr 1,25.

10. Februar har A Oppen, Lundesgaarden hentet 2 Sekke Byg-affald 120 kg.
Andreas Gulsen hentet 1 Sek Rugmel 100 kg og 1 tørret Skrellemel 100 kg.

Mølla Klikk bildet for zoom

Leveransen fortsatte gjennom året med tørret Havremel, Skatterug, Ertermel, Helegryn og Oppenrug.

Noen betaler kontant til mølleren, noen på avbetaling og med 5 % rente på den tid som går over.

I 1892 kom en ny møller. Han het Carl Edman.
I 1893 har Herman A.Oppen overtatt Lundesgaarden.
Hans Bjerke mottar mel til butikken i Veltikold, men fortsatt er de fleste av melbrukerne knyttet til Lundesgaarden.

Lundesgaard mølle Klikk bildet for zoom

Møllerens hus var ”Kraaka” ved nedkjøringen til mølla.

I 1900 var følgende bosatt Kraaka:

Anton Olsen hf forpagter af møllebrug f 1849
Marie Olsen hm gift f. 1847
Karl Olsen sønn møllearbeider f 1870
Hanna Olsen datter sypige f. 1881
Mathilde Olsen datter f.1887
Halfdan Olsen søn f.1890
Sigurd Olsen søn f.1892

Lundesgaard mølle 012 solid treverk Klikk bildet for zoom

Anton Olsen var møller fram til 1907 også Halfdan og Sigurd kan sees i lønningslister på Lundesgaard i denne perioden.
Sigurd Olsen var møller her til den ble nedlagt ca 1960.

Møller, Anton Olsen, var senere ved Heen mølle. Hans sønn, Karl ”møller”, fortalte om faren: ”Han far var fæl til å synge, han stod i sangkor på Heen og Hønefossen i 20 år.” Mølleren kunne mer enn å male korn.

Folketellingene viser at møllerne har vandret fra mølle til mølle, Hen, Heieren, Kvernvolden og Lunder/Sokna. I unge år har alle Anton Olsens sønner hatt andre yrker, så som tømmerfløting og arbeid ved Bergensbanen. Møllere hadde ofte steinarbeid som attåtnæring. En dyktig møller skulle være god til å pleie sine møllesteiner.


Andre møllere ved Lundesgaardens mølle var:

1907-1910 Ole Olsen
1911- 1915 Henrik Edvardsen
en som het Ånemoen, før Anton Olsens sønner kom tilbake som møllere.


Sigurd Olsen var møller her fra 1930-tallet. Datteren, Sigrun, født i 1937 forteller at når moren skulle bort, sov hun formiddagshvilen hos faren sin i mølla. Som ungjente hjalp hun ofte faren. Kornsekkene skulle opp og inn. De skulle veies og om høsten var det ikke sjelden at kornet måtte tørkes på den spesielle ovnen (kjone) før maling.

Mølla ble kjørt året rundt, unntatt i 2 sommermåneder. Var det lite vann, stoppet kraftstasjonen og da ble det også mørkt inne i møllerens hus, Kråka.

Under 2.verdenskrig kom mange langveisfra, gående og syklende med små kornsekker for å få malt seg litt mel. Takknemlige var de. Som betaling og takk for hjelpen, fikk mølleren naturalia. Siden riksveien den gang gikk rett forbi mølla og ”Kråka”, holdt tyskerne ofte kontroll ved Verkens bro. Det var trusler om at brua skulle sprenges, så familien fikk ordre om å evakuere. Møllerens kone nektet og familien ble.

Turbinrøret inn i kraftstasjonen kom fra demningen oppe ved brua. Når vannføringen var stor, duret det voldsomt. Det var om å gjøre å holde silen i innløpet rein for kvist og kvas

Kornleveranser kom fra øvre del av Soknedalen, Krødsherad og i blant fra Hallingdal. Bøndene kom med hest og vogn og leverte kornsekkene. Hallingene benyttet fra 1909 Bergensbanen i transporten til Sokna.

Av malingssedlene fra kornåret 1947/48 er det suverent mest havre, noen har hvete til maling og et lite fåtall leverer rug og bygg. Hveten blir mest malt siktet og litt sammalt. Bygget og havren ble levert sammalt. De siste kontokort som er funnet i mølla er fylt ut i 1961. Da var prisen pr 100 kg, kr 5,00 for maling og 3 kr pr 100 kg for tørking.

Artikkel - info 
Sist endret 05.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 05.09.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut