Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Saatvedt, Erling - Billedhugger.

Erling Saatvedt Larsen ble født i Vikersund i 1923. Foreldrene het Bjarne Larsen og Janna Saatvedt. Han ble en kjent billedhugger i etterkrigstidens Norge.



Av Einar Sørensen

Først tok han Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under krigen 1941-43 med blant annet Torbjørn Alvsåker som lærer. Deretter begynte han på Det illegale kunstakademiet under billedhuggerne Stinius Fredriksen og Per Palle Storm 1943-45. Det illegale akademiet var som navnet indikerer et privat provisorisk alternativ til det offisielle Kunstakademiet som de fleste boikottet. Fra 1945-46 gikk han på det egentlige Kunstakademiet der Storm nå var blitt professor. Slik oppnådde han å gjennomføre utdannelsen som billedhugger i løpet av krigsårene. På Høstutstillingen i 1949 viste Erling en bronsebyste av Kunstnerens mor, (Nasjonalmuseet)

1 Fotballmonumentet, Sandefjord stadion, 1962

Men tiden rett etter krigen var mulighetene til å reise ut og studere videre noe mer kompliserte, og det fantes dessuten lite midler til offentlig utsmykning. Etter hvert åpnet det seg to kategorier skulpturprosjekter: Monumenter over falne ble reist i en rekke norske byer og bygder ut gjennom 40- og 50-årene, Saatvedt fikk ingen slike oppdrag. Det nærmeste han kom var 3. premie i konkurranse om Nordahl Grieg-monument i Bergen i 1954. Den andre gruppen var gravmonumenter og minnesteiner på kirkegårder og andre steder over kjente personligheter. Saatvedt utførte her gravmonument over kunstneren Anders Kongsrud og hustru Helga ved Heggen kirke, 1948. Portrettene holdes stramme. I 1959 droppet han Larsen i navnet sitt. I 1960-årene dukket idrettsmonumentene opp for fullt, og Saatvedt laget Fotballspillere ved Sandefjord stadion, 1962. I slike prosjekter viste han tydeligere øsnker om abstrakte uttrykk. I Fotballmonumentet ved Sandefjord stadion var skissen (1958, Nasjonalmuseet) langt ledigere enn det ferdige monumentet fra 1962. Oppdragets art ser ut til å ha undergravd mulighetene for dynamisk abstrahert uttrykk til fordel for fysisk likhet. Likheten erslående til Arnold Haukelands Idrettsmonument foran Sarpsborg stadion, 1957. På tryggere grunn var han med Fløytespilleren, minnesmerket over maleren Christian Skredsvig foran Moum kulturhus. Skulpturen blemed sin røffe overflate mer enn bare en kopi av figuren Skredsvigs malte i ”Seljefløyten”. Begrensningene som ligger i rent realistiske skulpturer utplassert i det offentlige rom illustreres i hans, Klesvask på Enerhaugen i Oslo, 1966. Skulpturen er hugget av samme granittblokk som sokkelen. Denne typen uteskulptur ble mote i Oslo på 70-tallet og har spredt seg til alle kommuner.

2 Fløytespilleren, Modum kulturhus, Vikersund, 1964

Overgangen til abstrakt skulptur skjedde under prosjekteringen av et monument beregnet for hurtigrutekaia i Honningsvåg. Da en realistisk figurgruppe planlagt som en hval med en same stående på ryggen møtte diskusjon, utarbeidet Saatvedt (på trass?) et rent abstrakt monument i buet stål med navnet Borea, med navn etter vindguden, 1971-72. Monumentet utløser den rent abstrakte skulpturen som Haukeland hadde vist alt på en utstilling i Kunstnernes Hus i 1961. Den mest kjente ”Air” ble reist på Blindern, Oslo i 1962. Billedhuggeren Dyre Vaa kalte Air ”eit ogras i rustfritt stål”. Nå tok Saatvedt det abstrakte skrittet. Hans neste abstrakte monument var Maritim figurasjon, som ble satt opp i Ålesund 1975. Skøyteløperidol, Valle-Hovin, Oslo 1978.

3 Klesvask, Enerhaugen Oslo, 1966

Erling Saatvedt er representert ved de fleste kunstmuseer i landet, Nasjonalmuseet som eier 7 av hans skulpturer, Bergen kunstmuseum, Moderns museet Stockholm osv. Han var gift med Edith Ørvig og bosatt i Bærum. Han hadde mange offentlige tillitsverv i norsk kunstliv, bl.a. som varamedlem i Nasjonalgalleriets tilsynskomite og råd 1971-75. Etter hans død i 2000 er 155 skulpturer og gipsfigurer overlatt Modum kommune (sammen med Modum Bad og Sparebank 1). Blant disse inngår studien til Fløytespilleren.

4 Boreas, Honningsvåg, 1972

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bd. 4, s. 176-178.
Norges kunsthistorie, Oslo 1983, bd. 7, s. 309-312.

Artikkel - info 
Sist endret 23.08.2011 Terje Bautz
Opprettet 23.08.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut