Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Biltur Kristiansand - Tromsø i 1905

Bilhistorie


Av Anders de Lange

I bilens tidlige barndom var ikke pålitelighet noe som bilkjøpere tok som en selvfølge. Den nye oppfinnelsen var til tider svært lite driftsikker. Bileierne var også ukjente med den nye oppfinnelsen, og hadde stadig bruk for kvalifisert hjelp. I starten ble bilene et fenomen først i de store byene. Men ivrige bilister ønsket å prøve bilene på lengre turer utover landet. Bilfabrikkene så nå nye og store muligheter for øket salg og flere bruksområder. Noen fabrikker satset på dette i sin markedsføring, slik som denne fabrikken som ga bilene et navn som viste til bruksområdet. Bilfabrikken med det lange navnet ”United States Long Distance Automobile Company” fortalte sine nye kunder at her var bilen for åpne landskap og lange bilturer. Å dra på biltur til eksotiske steder ble populært. Norge var for utlendinger et meget eksotisk reisemål, og rundt 1905 var det flere som dro på biltur til Norge. En av dem var den kjente skuespilleren Eleanor Robson. Her er utdrag av hennes egen fortelling.

Annonse 1902 Klikk bildet for zoom

"Bilturen gjennom Frankrike og Italia var en ren fornøyelse. Både franskmenn og italienere hadde forstått at bilene var kommet for å bli. Å kjøre gjennom Tyskland var mindre hyggelig. Men da vi kom til Danmark ble det straks bedre, og bilturen gjennom landet var en fin tur helt frem til Skagen. Herfra ble det en båttur til Norge. Dette var starten på en spennende og dramatisk biltur. I Kristiansand fikk vi informasjon om at vi måtte søke om kjøretillatelse i hvert enkelt fylke for å kjøre bil der. Myndighetene informerte oss også om at det var umulig å kjøre hele den ruten vi hadde tenkt helt frem til Tromsø. I tillegg ville de lokale myndighetene i Kristiansand at vi skulle betale et stort depositum for å få lov til å kjøre videre. Den amerikanske konsulen i Kristiansand sendte telegram til statsminister Michelsen. Han ordnet tillatelse slik at vi kunne kjøre videre. Vi ble fortalt at det i Norge kun var 8 biler totalt, og at disse stort sett var i Christiania (Oslo). Ingen hadde tidligere kjørt med bil fra Kristiansand til Oslo og videre til Tromsø. Og det forundrer meg ikke. Hadde ikke vår bil vært så solid hadde vi aldri klart turen.

eleanor_robson_belmont Klikk bildet for zoom

Veien fra Kristiansand til Oslo ble bygget for 200 år siden, og siden har det ikke blitt gjort noe for å forbedre den. På de fleste stedene var veien så smal at bilen så vidt klarte å komme fram. Veien var også svinget, slik at vi ikke kunne se vogner som kom mot oss. De små norske hestene fikk panikk da de så oss og bilen, de forsøkte å klatre oppover fjellsidene med vognene på slep. Vi bestemte oss da for å kjøre om natten, det var ikke noe problem for det var nesten like lyst om natten som om dagen. Slik er det om sommeren i Norge. På turen til Oslo havnet vi i grøften 3 ganger. Grunnen var at vi ikke så møtende reisefølger på grunn av den svingete veien. Et sted måtte vi få hjelp av seks hester og tjue menn for å komme oss opp av grøften. Veien mellom Oslo og Trondheim er hovedveien i Norge, og er relativt nykonstruert og i god stand. Fra Trondheim til Tromsø hvor vi kunne nyte midnattssolen, fikk vi de samme problemene med veiene som mellom Kristiansand og Oslo. Fra Tromsø tok vi båt til Trondheim og videre til Hull i England".

Artikkel - info 
Sist endret 23.08.2011 Terje Bautz
Opprettet 22.08.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut