Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Arbo, Christian Frederik - drammensarkitekten
Både i Drammen og andre steder utsettes hus fra ulike perioder for å bli revet eller ødelagt etter som smaken forandrer seg. Blant den eldre og yngre arkitektur som er blitt dårlig behandlet av ettertiden - fordi man har betraktet den som stygg, uegnet eller i veien for fremskrittet - har arkitekt Christian Arbos bygninger holdt seg godt og høstet beundring og popularitet siden de ble bygget i første halvdel av 1900-tallet frem til i dag.


Av Einar Sørensen

Så mye av hans arkitektur er bevart at den fortsatt preger Drammen. Mange av bygningene ligger lett synlig som blikkfang og ”smykker” i bybildet.

Sine forbilder søkte Arbo i en felles nordisk arkitekturtradisjon. Det var en god ide. Og han virket i Drammen. For mens de fleste andre kunstnere og arkitekter som var født der flyttet ut, helst til hovedstaden, så planla Christian Arbo tidlig å bosettes seg på Gulskogen og virke som Drammens arkitekt, og det prosjektet gjennomførte han livet ut. Det betyr ikke at han ikke søkte og konkurrerte om oppdrag andre steder og også utførte bygninger, spesielt i Vestfold, men hovedmengden av han bygninger befinner seg innenfor Drammens nåværende grenser.

1

Familien samlet på Gulskogen rundt tante Jenny ca. 1905, arkitekten bakerst


Christian Arbo ble født i Drammen i 1876, men vokste opp i Kristiania der hans foreldre, brigadelege Carl Oscar Eugen Arbo og Jenny født Kaurin, var bosatt. Periodevis oppholdt familien seg på slektens gård Gulskogen (s.d.). Blant rekken av kunstnere som Arbofamilien fostret finner vi søsteren, tekstilkunstneren Ingeborg Arbo (s.d.), kusinen Elna Arbo (s.d) og ikke minst onkelen, maleren Peter Nicolai Arbo (s.d.). Slektens mange kunstnere kan skyldes gener, men hadde utvilsomt også med ressurser, karrieremuligheter og ambisjoner å gjøre. Som 18 åring, da de flest på hans alder alt var godt etablert i arbeidslivet, begynte Christian Arbo på Trondhjems tekniske læreanstalt, forløperen til NTH. Etter fire år her begynte han i 1898 på Den kongelige Tegneskole i Kristiania hvor han fikk arkitekt Herman Major Schirmer som lærer. Schirmer brakte sine elever opp i Gudbrandsdalen og Heidal hvor de kopierte og lærte gammel byggeskikk. Etter denne lange innledende grunnutdannelse reiste Arbo i 1899 til Stockholm og Kungliga Tekniska Högskolan, hvor han var elev til 1901. Hans lærere her var de ledende svenske arkitektene Isak Gustav Clason, Erik Lallerstedt og Lars Israel Wahlman. Til tross for unionen med Sverige, var det København som hittil utgjorde første etappe på utdanningsveien for norske kunstnere. Arbo tilhørte det første kullet av norske arkitektstudenter som søkte til Stockholm, og han fikk snart følge av flere, Arnstein Arneberg, Andreas H. Bjercke, Georg Eliassen og Magnus Poulsson (s.d.) som også var født i Drammen, for å nevne noen. Kan hende var det hans mors svenske slekt (Kaurin) som bidro til valget av studiested.

2

Arbos utkast i konkurranse om kongevilla på Voksenåsen, kalt ”Arne”


Ved Högskolan ble det undervist i nordiske forbilder, som vasatidens svenske slott og Upplands herregårder. Kombinert med norsk storgårdsarkitektur ga dette en kraftfull nordisk-nasjonal arkitektur som satte nordiske idealer foran kopiene etter italiensk renessanse. Etter eksamen ble Christian Arbo assistent hos Wahlman i 2-3 år. I årene 1903-04 fikk Christian Arbo fete legater og Statens kunstnerstipend til langvarige studiereiser i Europa; det ble reiser med lange opphold i England, Frankrike, Italia, Hellas og Spania. Det var således en mann med en meget langvarig utdannelse og med erfaringer fra den store europeiske dannelsesreise, som nå meldte seg på i konkurransen om norske arkitekturoppdrag. Konkurransen om kongevillaen på Voksenkollen i 1907 ble et utstillingsvindu for den nye generasjonen arkitekter. Arbos heilnorske tømmervilla med navn ”Arne” etter Bjørnsons fortelling nådde ikke helt opp. I ettertid står Ole Sverres utkast som epokegjørende for en ny østnorske 1700-talls stil. Neste utfordring for Christian Arbo var de nye store skolene som skulle oppføres i Drammen for å romme og sivilisere en økende befolkning, Brandengen og Fjellheim. Arneberg & Bjercke hadde alt vunnet konkurransen om Fjellheim skole, 1910, og Arbos forslag til Brandengen skole (1911) - i en litt jålete louis-seize stil - tapte for Arnebergs ”nordiske” forslag. Også i konkurransen om Egne hjem boliger deltok han uten å nå helt opp.

3

Vestbanegården, Konnerudgata 6, Drammen 1912


Christian Arbo var nå nådd en alder av 30 år da bosatte seg på Gulskogen hvor han mor bodde. Arbo etablerte seg som arkitekt i Drammen, mens hans yngre konkurrenter fra Stockholm slo seg ned i hovedstaden og vant oppdrag. For Arbo gikk verden i betydelig langsommere tempo, og han dyrket arkitekturtradisjoner og tegneferdigheter i ensomhet. I de første årene søkte han i kompaniskap med den lokale arkitekten Bernhard Valstad, men det var vanskelige tider med få oppdrag. Samarbeidet faset ut rundt 1912, da tidene ble bedre og dermed mulighetene for oppdrag.

4 5

Arbos tegning til overlege-
bolig for Drammen
sykehus 1914 har mange
romantiske alementer.

Overlegeboligen for Drammen sykehus, Bergstien 24, Drammen 1914


Det var hans deltagelse i museumsbevegelsen og oppdragene med å måle opp og ombygge Marienlyst gård til museum som åpnet for byggeoppdrag. Hans første store arbeid ble den fantasifulle Vestbanegården, Jernbanefunksjonærenes nybygg i Konnerudgaten, 1912. Bygningen ble prosjektert på en spiss hjernetomt ogvidereførte den historistiske murte leie- og forretningsgården, men kombinerer samtidig bygningstypen med en dekorativ stil som viser til svensk barokkarkitektur. Det høye mansardtaket rommer en tilnærmet full etasje der hjørnet er overbygd med en hel kuppel. Svenske forbilder er påfallende også i detaljene som byr på små overraskelser: De hengende karnappene er inspirert av eldre slotts- og herregårdsarkitektur. Midtpartiet og hjørneseksjonen ”bæres” av groteske masker eller svenske eventyrfigurer. Vinduene har romantiske smårutete overstykker. Det store gavloppbygget midt på fasaden er toppet med en dekorasjon som ligner treskurd og med årstallet 1912. Det taler i arkitektens favør at hans opprinnelige tegninger er fulgt til punkt og prikke ved utførelsen.

6

Villa Haugerud, Bergstien 47, Drammen 1914, en typisk Arbos trevilla i nordisk stil, lett synlig i bybildet.


Tiden før og under 1. verdenskrig frembrakte såkalte ”jobbetidsvillaer”, prestisjefylte private byggeprosjekter basert på lettjente penger. Overlegeboligen til Drammens nye sykehus, 1914-15 slår an tonen: Huset står slik det var tegnet og illustrerer hvordan fortidens arkitekturforbilder kunne inspirere en ny arkitektur som gjendiktet fortidens former og detaljer i nyfortolket form. Resultatet er en kunstferdig blanding av historiske assosiasjoner. Både på tegningen og i virkeligheten er overlegeboligen innhyllet i romantisk vegetasjon som kommuniserer det lykkelige livet ute i naturen. Inspirasjonen fra det landlige engelske huset viser seg i det høye takets lange takflater, brutt opp av arker og karnapper.

7 8 9

Villa Borgen, Sommerfrydveien 28,
1916

Villa Borgen,
eldre foto

Villa Borgen,
den store hallen i
2. etasje.


Det engelske hus var et begrep på denne tiden. Ut fra gamle engelske bygningstradisjoner var det skapt et idealbilde av en avslappet engelsk livsstil i landlig idyll tilpasset en overklasse med tid og overskudd. Idealbildet av dette samfunn – formidlet i engelsk romanlitteratur – ble nå dyrket over hele Europa. Arbos lærer, Wahlman, var frelst på tiden ”arts & crafts” ideologi som ønsket å fremme det enkle, ekte følte og håndverksmessig troverdige. Samtidig har overlegeboligen fått noe skandinavisk trollsk over seg. Arbo har nok sett bilder

av den svenske troll- og eventyrmaleren John Bauer. Ombyggingen av Sundhaugen gård i Strømsgodset, for kaptein Rolf Meyer, 1914, viser hvordan Arbo resirkulerte forbilder innenfor lokal 1700-talls arkitektur.

10

Frimurerlosjen, Gamle Kirkeplass 5, Drammen,
1923-25

Arbos mest storslåtte villa ”Borgen” i Sommerfrydveien 28, ble tegnet i 1916 for grosserer Alf Tanberg. Murvillaen har hjørnetårn og kostbar huggensten, og Arbo tegnet ut innredningen i nybarokk ned til minste detalj. Det samme klientel ønsket seg sommerhytter, og Arbo tegnet i 1918 jakthytta Finnesgari et sted i Hallingdal for skipsreder Rudolf Olsen.

Frimurerlosjen (tegnet 1923-25, bygget 1929) er fortsatt nybarokk og støpt i hel historisk stildrakt med søyler, hjørnerustika og tykk profilert gesims. Stilen er dansk 1700-talls klassisisme, vel tilpasset de gamle, høyborerlig tradisjoner som frimurerne i Drammen dyrket. Medlemmene ville neppe føle seg bekvemme i en funksjonalistisk innpakning. Året etter fikk Arbo tegne Frimurerlosjen i Tønsberg. Mot slutten av 1920-årene renset Arbo nybarokk staffasje av Arbos arkitektur, men fortsatt lå historiske modeller til grunn for hans bygningstyper. Drammens Museums nybygg er symptomatisk. Da de eldste utkastene (1916) endelig ble realisert i 1928, ble bygningen en kopi av Bernsdorf Slot utenfor København. Ideen om å kopiere bygningen til den sympatiske statsmann og norgesvenn viser arkitektens kontroll over sitt referansemateriale. Interesse for og kunnskapene om eldre arkitektur gjorde Arbo til en sentral restaureringsarkitekt i Drammen. Mens hans tilføyelser til anlegg som Marienlyst, Kobbervik, Hotvet og Gulskogen har mer form av privat inplantert nybarokk enn egentlig restaurering. Endelig vant Arbo en arkitektkonkurranse: Bygningene til jubileumsutstillingen i Drammen i 1930. Prosjektet innevarslet et retningsskifte i hans arkitektur. Anlegget var preget av 1920-årenes nyklassisisme og modellert over tema en antikk villa, men prosjektet genererte adskillig modernitet. Tårnet, anleggets varemerke, viser tilbake til læreårene i Stockholm og læreren Lars Wahlmans høye kirketårn.

11_ny

Drammens Museum nye bygning 1928, tegnet på siden 1916. Bygningen ble en kopi av Bernsdorf Slot utenfor København.


Rundt 1930 gikk norske arkitekter over til funksjonalismen. For Christian Arbo, som i ensomhet hadde kultiverte historiske forbilder, utløste overgangen til rasjonell modernisme en personlig krise: Mye av grunnlaget for hans arkitekturinteresse måtte kastes på skraphaugen, og nye prinsipper måtte innlæres. Arbo innledet en ny reisevirksomhet og bodde en tid i Stockholm. Den nye tiden innebar ikke bare noe modernistiske former, like mye fornyede holdninger til byggeoppdrag og samfunn, men kollektive boligløsninger og helt nye bygningstyper. I Drammen trådte en ny generasjon arkitekter med modernistiske hooldninger inn på banen, Alf Bugge (s.d.) og Bjarne Thinn Syvertsen (s.d.). Men Christian Arbo greide omveltningen bar og tok godt for seg av byggeoppdrag fremover.

12 Tegning til jubileumsutstillingen i Drammen 1930 med det høye tårn

Blant hans viktigste arbeider som funkisarkitekt er villaen han i 1931 tegnet for forfatteren Sigurd Christiansen i Løkkebergveien 41. Villa Christiansen var en trevilla med pulttak, liggende kledning, hjørnevinduer og brede trefags vindusbånd. Den har kjennetegn som preger den modernistiske pionertiden, sågar med en halvrund luftebalkong med jernrekkverk. Bygningens mest originale trekk er at det skrådde pulttaket er trukket helt ned på baksiden slik at huset får en trapesformet silhuett fra siden. Sammenligner vi tegningen til overlegeboligen fra 1916 med Christiansens villa, ser vi at også tegnestilen har forandret seg. Den ornamentale planteornamentikken er skiftet ut med reklameplakatenes moderne form. De nye hus fikk elektrisk varmtvannsbereder og plass for elektrisk komfyr, adkomsten opp i høyden var basert på privatbil og innebygd garasje. Dører og interiørdetaljer ble ikke lenger individuelt tilpasset, men fikk standardisert form tilpasset maskinalderens estetikk. Arbo tegnet en rekke trevillaer utover i 1930-årene

13

Tegning til villa for Sigurd Christiansen, Løkkebergveien 41, 1931.


En av funksjonalismens kjedelige bivirkninger var planleggernes og arkitektenes tilbøyeligheter til å ødelegge eller sanere eldre bebyggelse som befant seg i veien for fremskrittet. Arbos viktigste forretningsgård i funkis, Nedre Storgate 1, innebar nedrivning av børsens fløy mot Nedre Storgate. Arbo vant konkurransen (1939) om nyutforming av fløyen for å inkorporere butikker mot gaten. Forslaget gikk opprinnelig ut på å endre børsens øverste etasje for å oppnå større høyde. Det ble heldigvis ikke noe av. Arbos fløy er en forretningsgård med tettsittende vinduer langs butikketasjen. Hans forslag til på- og tilbygning av Vestbanegården som ville lemlestet huset med glatt fasade, flat mur og flatt tak, kom heldigvis aldri til utførelse. Det kan virke som om Arbo i sin funkisperiode fikk noe nesten selvdestruktivt over seg.

14

Utkast til kafe ved Eikern, Sundhaugen, Øvre Eiker, 1936


Fra sitt tilbaketrukne hjem på Gulskogen gård ble Arbo en forvalter av byens eldre kulturminner fra sagbruksborgerskapets storhetstid på 1700-tallet, og han var en aktiv medvirker i museumsbevegelsen. Han døde i 1951.

15

Børsens nye funkisfløy mot Nedre Storgate, 1939. Noen endringer er foretatt fra de første tegningene.


Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 66-71.
Thorson, Odd, W.,Drammen en østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1972, bd. 3 reg. s. s. 675, 832, 860-61, 884, 886, 891, bd. 4 reg. s. 637.
Thoresen, Tove Frøvoll, Arkitekt Christian Frederik Arbo – den siste herre til Gulskogen, Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 292-317.
Sørensen, Einar, Arbo. Formet av skandinaviske røtter, og Utstillingen som introduserte en ny tid, Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 248-255, 262-267.
http://www.artemisia.no/arc/historisk/drammen/drammens.museum.html

Artikkel - info 
Sist endret 20.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 01.08.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut