Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Arbo, Ingeborg - tekstilkunstner
Flere av familiemedlemmene Arbo på Gulskogen gård ved Drammen ble kunstnere. Ingeborg var født i 1872 og ble tekstilkunstner.


Av Einar Sørensen

Hun var maleren Peter Nicolai Arbos kusine, som han har laget flere yndige barneportretter av, og hun ble tekstilkunstner. Hennes mor, Jenny Kaurin, ble senere den formelle eier av Gulskogen. Også hennes kusine Elna Arbo ble maler og tekstilkunstner. Hennes far var brigadelege Carl Oscar Eugen Arbo.

Ingeborgs utdannelse er lite kjent. Kvinner som på hennes tid søkte å bli kunstnere, fikk som regel opplæring i uoffisielle elevforhold til mer kjente kunstnere. På Gulskogen gård finnes mengder av kunstferdig broderte puter og annet som klart demonstrer at borgerskapets kvinner holdt et høyt nivå på sine tekstile sysler i hjemmet. Virksomhet og flid var viktige dyder den gang, for man skulle ikke sitte uvirksom. Brigadelegens datter skaffet seg kunst- og tekstilfaglig bakgrunn som elev av Gerhard Munthe og Frida Hansen, og da Frida Hansen opprettet aksjeselskapet Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-væveri i 1897, ble Ingeborg ansatt som vever. Prosjektet hører til innenfor tidens Arts-and-crafts bevegelse. Det handlet om anvendt kunst, at bruksgjenstander skulle utføres og formes med høyeste kvalitet.

1 Ingeborg Arbo i Gulskogens have omkring 1900

Veverne måtte beherske vevteknikker, innfargingsmetoder, samt å tegne kartonger for vev. Det ble fremstilt gulvtepper, portierer og store billedtepper etter Frida Hansens mønstre (kartonger). Noen ble også utført etter Gerhard Munthes kartonger. Teppene herfra ble signert med en stjerne og NABV, etter 1899, DNB.

Etter at Hansen veveri ble nedlagt arbeidet Ingeborg Arbo for Den norske Husflidsforening. Foreningens store prosjekt var å gjenreise og fornye gamle norske mønstre og skikker. På sine mange reiser rundt i norske dalfører og bygder fikk Ingeborg Arbo en bred oversikt over regionale tekstile metoder, fargebruk og mønstre. I hennes lange karriere produserte hun billedtepper, transparenter, matter og gulvtepper, samt formga broderimønstre til puter med mer. Hennes hovedverk er Antependium, fra jubileumsåret 1914, som ble innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo. Hun var en av landets ledende tekstilkunstnere i 1930-årene. I konkurransen om billedvev til Oslo rådhus i 1940, laget hun et stort billedteppe i eget utformet motiv som viser livet rundt fisketorget i gamle Christiania (Fisketorvet Christiania anno 1740).

3 Veversker i arbeide i Hanna Ryggens verksted i 1893

Sammen med Marie Karsten, Lilly Hansen og Ingrid Klingenberg hadde Ingeborg Arbo startet Foreningen for anvendt kunst i 1901, en bevegelse helt i arts-and-crafts ånd.

I sine siste leveår bodde hun mye på Gulskogen, glemt og oversett etter de posisjoner hun hadde hatt under krigen, blant annet som styremedlem av Kunstindustrimuseet i Oslo fra 1943. Hun testamenterte sin eierdel til Drammens Museum og la dermed grunnlaget for en fremtidig stiftelse for ivaretakelse av gården.

Antependium

Ingeborg Arbos hovedverk: Antependium med motiv Kristi Himmelfart, 1914, Nasjonalmuseet.


Litteratur:
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 71-72.
Norges kunsthistorie, Oslo 1983, bd. 6, s. 340-343.
Thue, Anniken, Frida Hansen. En europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900, Oslo 1986, reg.

Artikkel - info 
Sist endret 23.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 16.05.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut