Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Joensen, Peder – maler
Navnet Joensen ble på 16-1700-tallet skrevet i de mulige variantene, for den gang benyttet man språket fonetisk. Her velger vi Joensen. Peder Joensen var maler eller kontrafeier som det het, og han døde på Bragernes 1718. Det vet vi fordi det er bevart skifte etter ham.


Av Einar Sørensen

Peder var ungkar. I noen år hadde mannen bodd oppe på salskammeret i huset til enkefru Anna Maria Wendelboe på Bragernes. Da han flyttet ut i 1709 skyldte han ganske mye husleie, men lot en kiste stå igjen. Så var han borte fra byen en tid, før han rett før sin død tok inn på et kammer hos kjøpmann Petter Hallensen på Bragernes.

I den ensomme gamle mannens dødsbo fantes lite rikdommer, men alle slags malersaker, det var blindrammer med oppspent lerret og mengder av pensler og koster, fargepotter og trespann med farve. ”1 Opstander til at contrafere paa” betyr et staffeli. Litt bladgull hadde han. Han hadde og en del papir liggende – klutepapir var ganske dyrt den gang – og ganske mange bøker, i alt 26 stykker, som trolig innholdt beskrivelser av malerteknikker og fargekomposisjoner samt rommet kobberstikk som kunne brukes til å kopiere fra. Tegne gjorde han også, for i kisten han hadde etterlatt hos madame Wendelboe fantes en del papir ”som af den Salige Karl er paa Ridset”. Gjenstandene som ble talt opp ved skiftet var ikke nok til å dekke utgiftene, men så hadde mannen heller ingen nære arvinger for ingen kjente lenger hans slektninger.

1

Prekestolen i Vågå kirke. Stafferingen av prekestolen og altertavlen i Vågå kirke i 1677 er Peder Joensens eldste dokumenterte arbeid.


Noen begivenheter i Peder Joensen karriere lar seg etterspore, og han kan dermed fotfølges over deler av Østlandet. Bak seg hadde Joensen utvilsomt en vanlig verkstedsopplæring som maler. Det innebar å få tjeneste hos en mester, være hans elev og assistent og få tilgang til hans hemmeligheter og deretter følge i mesterens fotspor og få delta i hans oppdrag. Med opplæringen vanket gradvis mer spennende oppgaver, og til slutt kunne mannen begynne en virksomhet på egen hånd. Oppdragene var helst knyttet til kirkebygg. For når velstående mennesker ga inventar og kunst til kirkene, så måtte noen utføre disse. I samme anledning, når kunstneren først var i bygda, så vanket det andre privatoppdrag i form av portretter og dekorasjon av møbler og stuevegger. Mens slike private oppdrag sjelden har etterlatt seg skriftlige spor, ble derimot kirkeoppdragene, der alle utgifter måtte dokumenteres, regnskapsført.

2

Epitafium, minnetavle. Slike laget Joensen flere av. Denne viser sogneprest Niels Müller med hustru Margrete Mechelburg og hennes forrige mann, Sogneprest Chr. Stockfleth og fem barn, Stange kirke 1681.


En lang rekke arbeider er bevart fra Peder Joensens hånd, og de plasserer ham som en av de viktigste norske malere i siste del av 1600-årene. Mange av oppdragene var omfattende og krevde en rekke assistenter som arbeidet sammen med mesteren. I 1677 stafferte han – det vil si dekormalte – altertavlen og prekestolen i Vågå kirke. Dette er hans eldste kjente arbeid. Fra samme år er et epitafiium over Sogneprest Anders Knudsøn Hammer og hustru Sidsel Hammer, i Østre Gausdal kirke. Ordet epitaf er gresk og betyr på graven. Her dreide det seg om minnetavler som ble opphengt i kirken med portretterte personer som vanligvis også hadde skjenket kirken gaver, i det minste minnetavlen. Epitafiene rommer givernes portretter, som var det viktigste, men i bakgrunnen skildres gjerne korsfestelsen, oppstandelsen, Kristi himmelfart eller engler som bærer en krone. I 1678 stafferte Joensen altertavlen i Lesja kirke. Så kom turen til Eidsvoll kirke i 1681 og (på litt usikkert grunnlag) Gjerdrum kirke i 1686. I regnskapet for Eidsvoll kirke tituleres han ”Peder Joensen Contrafeyer af Hedemarchen”. Det kan bety at han opprinnelig kan ha kommet fra Hedemark, men det kan like gjerne bety at det var i dette område han arbeidet og oppholdt seg da.

3

Portrettet av Inger Cortsdatter Blichfeldt, født Gottorp, Drammens Museum, har vist seg å ha signatur ”P J S 1690”, altså Peder Joen Sen 1690.


Sitt største oppdrag fikk han i 1698 i Nes kirke på Romerike da han etterfulgte en annen mester ved navn Arvid Erichson (en svenske?) som hadde forlatt et påbegynt arbeid. Kontrakten som ble satt opp med Peder Joensen beskriver til minste detalj de arbeidene han skulle foreta: Han skulle staffere korskillet, korhimlingen, prekestolen og døpefonten og deretter male hele kirkerommet. Ved samme anledning malte han epitafiet over sogneprest Jens Colstrup, som ga ham oppdraget (Sogneprest Jens Colstrup med tre hustruer: Edele Gjedde, Torborg Arctander og Else Tyrholm og sønnen Jonas med hustru, samt fem levende og ti døde barn, Nes kirke, 1698). De familiære implikasjonene i teksten kan kommenteres: Epitafietavlene understreker hvordan tidens prester og prestefruer kunne ”overlappe” hverandre, for det virker jo underlig at flere ektemenn eller koner avbildet sammen. Sogneprestene skulle være rollemodeller for en ekte luthersk husstand, med familie og flest mulige barn. Også avdøde barnvises. Tidens høye dødelighet gjorde det naturlig med omgifte, og da den siste påtroppende kvinne som etterfulgte sine avdøde søstre vanligvis overlevde sin eldre mann, ble hun en naturlig kandidat for sogneprestens etterfølger i embetet. Hun var da vanligvis eldre enn ham. Slik oppsto en a-synkron aldersrelasjon som forplantet seg videre.

4

Utsnittet av Rebekka Stenkuhl på epitafiet i Sigdal, etter 1686, viser likhetstrekkene med foregående.


Joensen har ellers malt et epitafium i Stange kirke, 1681, i Ås kirke i Akershus 1682, og ett i Buskerud: Sogneprest Niels Nielsen Griis med hustru Boel Hansdatter og annen hustru Rebekka Johannesdatter Stenkuhl, i Sigdal kirke (etter 1686). Noe kirkearbeider i Drammen er ikke kjent.

Funnet av en signatur og årstallet ”P J S 1690” på et kvinneportrett som sannsynligvis viser drammenskvinnen Inger Cortsdatter Blichfeldt født Gottorp, Drammens Museum, åpner for å identifisere flere portretter som har sterke likhetstrekk med dette. Bildet er et tidstypisk trekvartfigur portrett av en kvinne i det øvre sosiale sjikt iført tidens drakt med brokadeskjørt med forkle, kniplingskrager og kyse. Dersom rekken av portretter som bærer sterke likehetstrekk alle er malt av Peder Joensen, slik det ser ut, så var portrettene hans viktigste oppgaver som kunstner. Bildet kan sammenlignes med kvinneportrett på epitafiet over sogneprest Griis i Sigdal.

5

Blant Joensens portretter kan da innlemmes dette, av Hospitalsforstander i Oslo, Lars Jacobsen Stub, 1681, Norsk Folkemuseum.


Etter arbeidene i Nes kirke i 1698 er det ikke flere spor etter Joensen, annet enn at han bodde på Bragernes i lange perioder. Preparerte lerreter i hans dødsbo viser at han fortsatt var aktiv som kunstner i relativt høy alder. Ved slutten av 1600-årene fantes også en annen Bragerneskunstner i full aktivitet, Niels Bragernes. Han var trolig en yngre mann og holdt seg etter arbeidene å dømme mest i de vestre deler av distriktet, mens altså Peder Joensen, med unntak av Sigdal kirke, hadde sitt viktigste oppdragsområde i Hedemark og Oppland.

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983 bd. 2, s. 394-395 (litteraturoversikt).
Thorson, Odd W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1962, bd. 2 s. 762-766, 769, 837.
Norges kirker Akershus, Oslo 1969, bd. 1 s. 63, 152-157, bd. 2 s. 252-253.
Norges kirker Buskerud, Oslo 19 bd. 1 s. 201-202.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 26.04.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut