Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fjell, Kai

For Kai Fjell var kvinnen alltid et grunntema. Hun symboliserte naturens livgivende kraft, menneskelivet og jordens fruktbarhet. Gjennom livet skildret han kvinnen i alle livets stadier.


Av Einar Sørensen


9 Kunstneren i sitt ateliér på eldre dager

Kai Breder Fjell ble en av landets betydelige kunstnere. Han var født i 1907 på gårdsbruket Andorsrud i Skoger (nå Drammen) som sønn av skogbestyrer Conrad Bendiks Fjeld og hustru Astrid født Andersen. Unge Fjell tok middelskolen i Drammen, men det var tegnelæreren Nils Schjelbred som først registrerte hans anlegg for billedkunst, lånte ham sine malersaker og lot han holde på med tegning i timene. Senere oppgav Kai at læreren var hans eneste virkelige inspirasjonskilde. I 1923 kjøpte faren Nordby gård øst for Elverum, familien flyttet og Kai arbeidet en tid på gården. I fritiden tegnet og malte han, og i 1926 brøt han over tvert og flyttet til Oslo for å begynne på en kunstutdannelse. På Statens Håndverks- og Kunstindustriskole hadde han først den eldre naturalisten August Eiebakke som lærer. Året etter rykket han opp i 3. frihåndsklasse. I 1939 gikk han i grafikklassen under Olaf Willums. Et kort opphold på Kunstakademiet noen vintermåneder 1938 var ingen suksess. Etter sigende virret han bare omkring og produserte lite. Kai Fjell led av utpreget prestasjonsangst og fryktet læreren Axel Revolds kritikk over en kunst han følte ikke holdt mål. Angivelig holdt han nesten opp å bli kunstner.

1

Preparanten, 1933. Fra den mørkstemte dystre perioden. Kunstneren fremstiller seg selv – han var amatørpreparant som ung.


Kai Fjell hadde i disse studieårene hybel flere forskjellige steder i byen og på Bondeheimen, som rommet et bredt miljø av litterater, billedkunstnere og andre. Her kan nevnes Haldis Moren Vesaas, Einar Skjæråsen og maleren Johs. Rian. Det var triste år under depresjonen med lavkaloridiett som etter sigende gjorde kunstneren fargeblind en periode. Et illustrasjonsoppdrag til en bok som tanten Marie Hamsun utga brakte midler som sammen med et legat muliggjorde en studiereise til Paris i 1930. Han reiste sammen med billedhuggerne Ørnulf Bast og Nils Flakstad. Selv sa han at oppholdet i Paris ikke hadde noen betydning for hans kunst, noe som sikkert er en fortegning av virkeligheten uttalt i ettertid, fordi han senere i sin kunst avslører solide kunnskaper innenfor kunstens historie. I 1930 begynte han på Kaldagers Reklameskole og begynte å arbeide som reklametegner i et reklamebyrå, Studio Moderne, inntil dette snart gikk konkurs. I 1931 giftet han seg med barnehagelærer Ingeborg Helene Holt og de flyttet inn på loftet hos hennes mor i Bygdøy alle 62 der Fjell innredet atelier. Her ble de boende helt til 1946. I det brede litterære miljøet som de vanket i sto den nasjonale kulturarven høyt. Det var også flere som sto for en antroposofisk retning, som også ekteparet Fjell sluttet seg til. Miljøet rommet mennesker med et bredt spekter av holdninger og personligheter. Samkvemmet med disse viser at Kai Fjell hadde store sosiale evner og var i stand til å tilegne seg inspirasjon fra mange retninger.

2

Modellens hyllest, 1936, Nasjonalmuseet. Kvinnefremstilling med sosialrealistisk undertone.


Av stor betydning for Kai Fjells kunst var utstillingen av unge tyske ekspresjonister i Kunstnernes Hus i 1932. Inspirasjonen fra denne gruppen malere fortalte ham at det fantes et langt bredere spekter av tilnærmingsmåter enn Revolds strengt formalistiske undervisning på Kunstakademiet. Flere i kretsen omkring Fjell delte hans opposisjon. Utstillingen virket retningsgivende, og etter en studiereise til Flatdal i Telemark i 1932 sammen med Harald Kihle, som delte hans interesse for norsk bondekultur, debuterte de to sammen med en utstilling i Oslo Kunstforening. Deres interessefelt var bondesamfunnets gamle kultur, mens de fleste samtidige kunstnere heller utforsket det moderne bylivet. Flesteparten av de utstilte tegningene og maleriene er siden forsvunnet, men kritikken var blandet. Bildene var mørkstemte i dominerende grått og svart. De følgende årene bød på makabre opprørende bildetitler omkring drap og barnemord i mørke farger, emner som var beregnet på å forløse sinnbilder og sterke følelser. Mange av motivene behandlet sosialrealistiske tema. Det ble flere turer med Kihle til Telemark. Fjell hadde kjøpt en Harley Davidson motorsykkel.

3 Sykebesøk, 1936, Med slike fargesterke bilder brøt Kai Fjell gjennom i 1937

Gjennombruddet for Kai Fjell som kunstner kom med separatutstillingen i Kunstnernes Hus 1937: Grå- og mørkstemte motiver var nå byttet ut med malerier i fargesprakende fargeklanger i blått, rødt, grønt med innslag av rosa og gult. Motivene skiftet fra de triste sosialrealistiske til en lysere positiv hyllest til livet og kvinnen. Med ett ble Kai Fjell betraktet som en av våre mest lovende yngre malere. Med sine forenklede former ble hans malerier sammenlignet med Edvard Munchs kunst, for publikum hadde lenge drømt om at en ny Munch skulle dukke opp. Inspirasjonen hadde Fjell hentet fra mange kanter og føyd sammen til noe spesielt. Han hadde lest seg opp på psykoanalysen og Freuds verden av sinnbilder. Det lå ingen systematisk teori i bunnen, men Fjell så en inngang til drømmene og personlige følelser. Inspirasjon fra surrealistene gjenfinnes i hans bilder som vilkårlige proporsjoner og symbolbruk. Elementer fra moderne retninger i europeisk kunst kombineres med en hjemlig figurativ norsk tradisjon som han selv også var personlig knyttet til. Likhetspunktene med Munchs kunst ligger ikke i form og utførelse, men i de store tema han tar opp, kunsten, livet, døden og kjærligheten. Kvinnen dukker ofte opp; enten i de tre stadier som Edv. Munch har gjort berømt, eller i surrealistiske antydninger. Kvinnen i ulike aldre og situasjoner blir symbol på fruktbarhet og på naturens bærekraft. Også spillemannen går igjen i mange verk som et uttrykk for kunstnerens kreativitet og drømmer. Enda tydeligere gjenfinner vi elementer fra eldre norsk folkekunst i Fjells bilder. Figurformer fra folkekunsten spleises med trekk hentet fra internasjonale modernister. Interessen for det tradisjonelt norske i folkekunst og bondesamfunn tilførte noe særegent.

4 Ung pike, 1939, Drammens Museum

Suksessen endret raskt Kai Fjells livssituasjon. Hans bilder ble solgt, og nå ble han invitert til å delta på store internasjonale utstillinger. Hans begrensede kunstutdannelse og uttalte manglende interesse for kunstens smeltedigel i Paris til tross, så viser motivene at han var godt orientert både innefor kunstteori og motivtradisjoner. Surrealistenes teorier var han fortrolig med. Etter å ha vært svært opptatt av psykoanalyse og surrealisme ble hans uttrykk etter krigen en utforskning av raffinert skjønnhetsdyrkelse i en dekorativt forenklet og rytmisk linjeføring, der han rendyrket sine linjer og fargemønstre.

5 Barselbesøk, 1944

I 1939 kjøpte ekteparet et feriested i Flatdal i Telemark, som brakte ham tettere inn på folkekunsten. Rett etter krigen i 1946, kjøpte de en gammel villa i Strandveien 61 på Lysaker i Bærum. Huset har bevarte dekorasjoner av Fjell, som hadde atelier i kjelleren. Her levde han relativt tilbaketrukket fra den store kunstscenen til sin død i 1989.

6

Madonna, 1943, pastell tegnet på blendingsgardin

7

Klenodiet, 1947.

8

Beskjeden, 1955


Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s.649-653 (litteraturliste).
Norges kunsthistorie, Oslo 1983, bd. 6, s. 229-232.
Egeland, Erik, Kai Fjell, Oslo 1977.
Bjerke, Øivind Storm og Wexelsen, Einar, Kai Fjell 1907-1989, katalog jubileumsutstilling, Haugar Kunstmuseum 2007 (litteraturliste).
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Kai_Fjell/utdypning

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 12.04.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut