Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fjellheim gård
Arkitekt Emil Victor Langlet hadde i 1866 nettopp avsluttet arbeidet med den nye Stortingsbygningen i Kristiania. Så ble Drammen rammet av den store bybrannen i 1866 og da fikk han i hvert fall tre oppdrag i Drammen.



Av Jens Erik Gulbrandsen

Det første var Drammen Børs. Bygningen er utført i Langlets tunge, karakteristiske barokkstil med rikelig bruk av rundbuede åpninger. Sterkt beslektet i formspråket av den samme funksjonelle oppbygging som Børsen var Langlets annen bygning, Drammen Teater, som fikk sin plass omtrent der hvor den gamle, nedbrente Bragernes kirke sto. Det tredje bygget i Drammen som Langlet tegnet var privatboligen til Jacob Krog Borch, Fjellheim gård. Borchs nedbrente bolighus lå i området Brandtenborg / Prins Oscarsgate, et område som ble helt rasert i den store bybrannen i 1866, og han trengte således ny privatbolig.
Tradisjonen forteller at det var Borchs gode venn Bjørnstjerne Bjørnson som inspirerte Jacob K. Borch til å bygge Fjellheim gård. Man må anta at Borch og Bjørnson hadde felles interesser, skuespill og teateret. Dessuten var Jacob K. Borchs bror, billedhuggeren Christopher Borch, var blitt kjent med både Bjørnson og Langlet i Roma. Da Langlet arbeidet i Drammen etter brannen, kom også Bjørnson på besøk.
For å få et overblikk etter ødeleggelsene ble det foretatt en spasertur en formiddag langs åskanten framover mot Brakerøya. Bjørnson ble betatt av utsikten og foreslo plutselig for Jacob K. Borch: ”Nei, her skal du bygge deg en borg, Borch, og her har du jo nettopp Langlet, som kan bygge den for deg”.

Resultatet ble Jacob K. Borchs Fjellheim gård, som endog har hatt kongelige overnattingsgjester, idet kong Carl 15., hans dronning og prinsen og prinsessen bodde på Fjellheim mens de var i Drammensdistriktet i forbindelse med Randsfjordbanens åpning i oktober 1868.

Fjellheim1 Fjellheim2

Fjellheim var i sin tid et imponerende anlegg holdt i samme barokk-romantiske stil som Langlets øvrige bygninger og har hans karakteristiske utsmykninger. En monumentalt anlagt villa i pusset tegl, utført i italiensk påvirket romantisk klassisisme med en halvsymetrisk komposisjon. Plassert på en høyde med hovedfasaden ut mot elven har Fjellheim hovedmotivet samlet om det gavlkronede midtfeltet. For øvrig stiger bygningsmassen usymetrisk fra vest mot øst mot det dominerende oktogonale (åttekantede) hjørnetårn som gir flott utsikt over fjorden.

Vinduene er rundbuede, med et visst romantisk preg i omramningene, på ungrenessansemaner. De tre vinduene i den venstre flankes første etasje har Langlets karakteristiske gavlformede overdekninger - en form han for øvrig også benyttet i trevillaer. Innvendig var hovedrommene smykket med dekorasjoner i slekt med børssalens.Før veien Fagerlia ble bygget var tilgangen til gården fra Ihlebergveien og opp forbi den praktfulle blodeika ute på grøntarealet.

Nå er det ikke så mye opplysninger om dagliglivet på Fjellheim, men det finnes opptegnelser fra skiftet etter Jacob K. Borch fra 1886. Her var det atskillig som minnet om andre velhavendes hjem, men det var også mange nyere innslag. Således var det flere møbler i mahogni, bl.a. sofa og 8 stoler med sort trekk og en buffet som var på moten på den tiden. Av bjerk fantes en vaskevannsstol, et lite bord og et spillebord og en chiffoniere. Dertil kom to senger i bjerk. De hadde begge nymotens fjærmadrasser. Som et nytt og betydelig innslag i interiøret kommer videre en gruppe av møbler i nøttetre, et spisebord, et speil med konsollskap, et divanbord, et bokskap og en pidestall. Vi kan sikkert gå ut fra at de mer eller mindre bar preg av en eller annen form for nyrennesanse. Når vi så føyer til en chaiselong med sort trekk, en puff, hengelampe, portiere, sofaputer og nips og et fotografi i forgylt ramme, har vi et ganske godt inntrykk av 1880-årenes interiør. Som forholdsvis ferske innslag i Jacob K. Borchs hjem må vi endelig nevne en gammel symaskin og en iskasse.

Etter Borchs konkurs i 1880 ble Fjellheim kjøpt av grosserer Ole Haugan som var en av kjøperne til Borchs anlegg og mesteparten av Holmen i 1874, og han dannet sammen med trelasthandlerne S. Haug, A. Sveaas, skipsbygger J. Jørgensen og flere trelasthandlere det store Holmen Brug.
Etter at sagbruksdriftens glanstid var forbi, rundt 1903, ble bl.a. en del av tomtene kjøpt opp av P. Christensens Trikotasjefabrikk, og det er slett ikke umulig at direktør P. Christensen kjøpte med seg Fjellheim i samme slengen. P. Christensens Trikotasjefabrikk lå i den eldste bygningsmassen til nåværende CC.

Ennå finnes det i gården den gamle spiraltrappen i stein opp til 2. etg., flotte gipshimlinger er bevart i en del rom i 1. etg. og den praktfullt utsmykkede himlingen med treutskjæringer i stasrommet i 2. etg. er også bevart og nylig pusset opp. Likeså er de fleste av de originale dørene beholdt, så også det meste av det gamle listverket, både fot- og taklister samt gerikter til dører og vinduer.
Ved riving av diverse himlinger i 1. etg. kom det også fram i lyset nok en flott himling, og på veggene over den revne himlingen kom til syne en gammel, malt vegg med firkantede malte felter, disse malte feltene kan godt være originale. Disse veggfeltene ble imidlertid skjult under restaureringen.

Artikkel - info 
Sist endret 12.04.2011 Terje Bautz
Opprettet 12.04.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut