Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Borch, Christopher – billedhugger fra Drammen
I 1875 besøkte badelege Heinrich Arnold Thaulow den norske billedhugger Christopher Borchs atelier i Roma hvor han så en skulptur utført i leire som forestilte den bibelske figuren Sulamith. Hun er bruden som skildres i Salomos høysang (6,13). Figurens form og skjønnhet levner ingen tvil om det. Thaulow bestilte skulpturen utført i marmor og levert til sin badeanstalt Modum Bad.


Av Einar Sørensen

På denne tiden sto Borch på høyden av sin kunst som en norsk, kan hende nordisk berømthet, og ved slike gode kjøp kunne en rik industrimagnat sikre økonomisk grunnlag også for en norsk billedhugger.

For på 1800-tallet tilhørte billedhuggere helst rike nasjoner med en prangende historie. Det vil si, det var i land med ressurser til nasjonale prestigeoppgaver at billedhuggere fant levebrød og vant berømmelse. I Norge var det ikke like enkelt: Vår fattige 1814-stat sparte på utgiftene til det aller meste. Tenk bare på Slottet, påbegynt i 1823, men fullført først i 1849 med store forenklinger i utførelsen. Billedhuggere som praktiserte i den store klassiske stilen trengte offentlige oppdrag med monumenter i stein og bronse. Dansken Bertil Thorvaldsen (1770-1844) hadde demonstrert at en nordisk kunstner kunne nå helt til topps på den antikke skulpturens hjemmebane, i Roma. Det var hit verdens billedhuggere reiste og etablerte seg i nær kontakt med monumentene.

1

Bertel Thorvaldsens berømte statue De tre Gratier satte en høy standard for nordiske billedhuggere.


Christopher Borch (1817-1896) var sønn av drammenskjøpmannen med samme navn. Mulighetene til en innbringende borgernæring var svekket på den tiden han vokste opp, og den nykonfirmerte Christopher ble satt i snekkerlære. Han ble svenn i 1835 og kom i arbeid i Christiania der han arbeidet i tre år. Etter modell av Kunstakademiet i København, var det ønskelig at læretiden skulle avrundes på kunstakademiet for å skolere til formsans. Unge Christopher tilbrakte hele fire år på Tegneskolen før han i 1838 bega seg ut på den berømte svennevandringen gjennom Europa. Det er ikke klart når han bestemte seg for å utvikle sine talenter som billedskjærer. Det kan ha vært helt i starten av sin snekkerlære, eller under utferdsårene gjennom Europa. I Paris arbeidet han i årene 1842-44 ved et stort manufakturverksted hvor han blant annet skar en elfenbens vugge bestilt av den franske kongen. Vendepunktet i karrieren kom året etter, i 1845 da han arbeidet på billedhugger Herman Wilhelm Bissen’s atelier i København.(1798-1868). Starten på en kunstnerkarriere som billedhugger ble snart avbrutt da han måtte returnere hjem på grunn av pengemangel. Med støtte av sin bror, kjøpmann Jacob Borch, fikk han vende tilbake til København som Bissens elev. Midlene rakk til et opphold på Kunstakademiet, i modellérklassen 1845-47. Man bør merke seg at lenge etter at unionen med Danmark var slutt og vi var trådt inn i et unionsforhold til Sverige, så fortsatte København å fungere som landets uoffisielle kulturelle hovedstad.

2

Christopher Borch selvportrett fremstilt som antikk folosof, gipsmedaljong i Drammens Museum.


Christopher Borchs første selvstendige arbeid som kunstner var Thor spænder sit Bælte for at knuse Jætterne, 1848. De nordiske billedhuggernes motiver ble gjerne hentet fra norrøn mytologi, for å danne en kulturpolitisk motvekt til den klassiske kulturens gresk-romerske arv. Etter at kongeparet (Oscar I og Josefine) så et marmorrelieff han stilte ut i Christiania kunstforening, bestilte de sporenstreks 9 gipsrelieffer til sitt nybygde Oscarshall med motiver fra Fridtjofs saga. Noen små dekorative byster bestilte de og. Dette var ikke all verdens oppdrag, men arbeidene ble utført i København 1849-51.

3 Døpfonten i Vartov kirke i København var en gave fra Borch i 1858.

I sin skulptur forsøkte Borch, i likhet med sine danske helter og forbilder, Bissen og Hermann Freund, å forene klassiske skjønnhetsidealer med et norrønt innhold. Borch var under sterk innflytelse fra den danske kulturpersonligheten Niels Høyen og hans nasjonale, folklige program, inspirert av blant annet Grundtvigs lyse religiøse sinnelag. Hans skulpturer er sterkt influert av Bissens. En rekke forslag til utsmykninger av Slottet hentet motiver fra de norrøne konger (eks Harald Hårfagre og Gyda i gjestebud hos Ragnvald Jarl). Dessverre ble disse utkastene på skissestadiet. Men noen offentlige arbeider ble det likevel: Skisser til et monument over stortingspresident Christie ble, etter vennen Bjørnstjerne Bjørnsons sterke anbefaling, utført som monument. Nå ble det mulig for Borch endelig å foreta reisen til Roma (1852-55). Ekteskapet i 1854 med Thora Arveschoug befestet også hans posisjon innenfor Drammens bedre borgerskap. Kontaktene i Danmark var likevel fortsatt så sterke at han slo seg ned i København i 1855. I tillegg til noen privatoppdrag fikk han utføre en stor Kristusfigur og døpefonten i marmor til Vartov Grundtvigske kirke i København.

4 Stortingsløvene er hugget av straffanger på Akershus etter Borchs modell.

Først i 1857 bosatte Borch seg i Christiania.. Snart etter fikk han stillingen I frihåndstegning ved Den kongelige Tegneskole. Han drev også for egen regning en skole for straffangene på Akershus. De to løvene foran Stortinget ble hugget av straffangene etter hans modeller. Løvene er klart inspirert av Bissens Istedløver som feiret slaget ved Isted. Ellers var det bestillinger av portrettbyster som sikret levebrødet. Christie-monumentet ble endelig avduket i 1868 på Torvalmenningen i Bergen (senere flyttet foran Zoologisk Museum). Når Borch slik greide seg bedre økonomisk enn andre samtidige billedhuggere, var det utvilsomt også på grunn av personlig popularitet. Bjørnstjerne Bjørnson skrev om ham: ”Til mine andre Venner er i den senere tid Borch, Billedhuggeren, kommen, dette det naturligste, barnligste Menneske jeg kjender, med sin jevne lette Gang og sine fine smaa Hænder.”

5 Til hjembyens nye Bragernes kirke leverte Borch dåpsengelen i marmor fra 1871.

Et ubehagelig vendepunkt kom i Christopher Borchs liv i 1868 med konkurransen om Karl Johan-monumentet foran Slottet. Her tapte Borchs steilende ganger for Brynjulf Bergsliens utkast. Tross Bjørnsons energiske inngripen og hissige avisdebatt ble det nederlag, og en nedtrykt Borch rømte til Roma der han ble boende helt til 1877. Her produserte han imidlertid noen av sine fineste skulpturer. Norrøne motiver ble nå byttet ut med bibelske, som i nevnte Sulamit og Jephtas Datter paa Badet (marmor, 1876 i Nasjonalmuseet). Nærheten til de klassiske monumentene inspirerte ham til å søke skjønnhet og harmoni. Her i Roma laget han også dåpsengelen til den nye Bragernes kirke (1871).

6

Fra det lange oppholdet i Roma bestilte badelege Thaulow Sulamith fra Salomos høisang, levert i marmor. Drammens museum


Tilbake i Norge følte Borch seg som en ensom og glemt skikkelse. Han oppnådde en statspensjon, ikke alle kunstnere oppnådde det, men etter at en av fangene han tidligere hadde undervist gikk berserk og ødela skulpturer i hans atelier i Akersveien 2, ga han opp sitt yrke. I årene 1883-1889 bodde han på Hamar og malte ivrig fugler og stilleben motiver. I 1889 flyttet han til Holmestrand der han arbeidet med foreskjellige hendige oppfinnelser.

Litteratur:

Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1972, bd. 3, reg.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 21.03.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut