Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Aadnes, Peder og tapetene fra Glatvedt hotell i Hønefoss
Sensasjonelt funn dokumenterer tapeter på Glatvedt hotell som forsvant i brann i 1941


Av Einar Sørensen


Glatvedt 1914

Glatvedt Hotel 1914, Foto Skarpmoen.



Med brannen på Glatvedt Hotel i 1941 forsvant Peder Aadnes’ avbildning av Hønefoss i 1781. Det sier en del om det norske kulturminnevernets duglighet at bildene ikke var skikkelig dokumentert. Derfor er foto av de gamle tapetene ikke lenger kjent, og forfatteren av boka som nylig ble publisert om Peder Aadnes måtte nøye seg med å omtale bildene. Nå har gjengivelser av to av veggene dukket opp i form av en mappe uinnbundet trykte ark om landsdelens næringslivet fra 1900-03. Bildene kan nå publiseres her. Kvaliteten er ikke tilfredstillende, og sort-hvitt gjengivelsen formidler dårlig kunstnerens detaljiver og fortellerglede. Det ser også ut til at noe av tapetene var meget slitt.

Den svære tømmergården som var oppført av den velstående sagfogd Lars Ridder i 1779 og tjente senere som hotell. Bygningen er fotografert med en ombygd toppetasje i sveitserstil av Skarpmoen i 1914. Peder Aadnes (1739-1792) (s.d.) har dekorert stuen med malte veggtapeter som strakte seg fra fotpanelet til tak. Bildefeltene er først og fremst allegorier, typisk for denne tiden og for Aadnes’ ferdigheter. Her vises sansene: Hørselen, synet, lukten, smaken, følelsen. Aadnes kan dermed skildre samtidens alminnelige livsforhold og stemninger i et miljø av menneskeskikkelser og natur. Her finner vi Amor, kjærlighets guden og hyrdepoesiens hovedperson og herre over de fleste situasjoner.

Prospektene av Hønefoss tjener som bakgrunnstablå og vises som en slags bakgrunnskulisse trukket opp mellom eksotiske trær og svevende fugler. Tidens overklasse hadde stor sans for avbildninger av sine eiendommer og virksomheter! Vi presenteres for to utsnitt av Hønefoss. Det ene forestiller nordsiden, det andre sørsiden. Bildet mot nordsiden viser den brede elva med spisse nedsetterbåter trukket på land. En mann risikerer liv og helse stakende på en tømmerflåte. Til høyre ses Glatvedt med sine uthus. På siden ses en stampe og to møller, de to Grønersagene, to Leirfallsagene, to Cappelsager. Midt på bildet ses Skjervengården, Pottemakergården og Iversens gård.

Prospektet av Øya med sørsiden bringer oss tettere inn på husene som ligner stabler av klosser som skal forestille byen: Storfossen til høre har en bro (uten rekkverk!). Historiker Tord Pedersen som kunne myse på originalene, identifiserte Tanbergsagen med en mølle under, vannrennen, Madsesagen, Glatvedts mølle, Eklimølla, Damstumølla, Oppenmølla, Øvre sag, Møllesagen, Tuesagen, Riddermølla, Hvervenmølla, Vorlomølla og Øiasagene. Den store toetasjes upanelte bygningen midt på bildet identifiseres som Gjestgivergården, og den hvite bygningen bak som Madame Fougners hus, senere apotekgården. Den høie bygningen til venstre er trolig Helge Glarmesters hus. Øyas 35 arbeiderhytter antydes.

Aadnes Glatvedt  sørsiden

Prospekt av Hønefoss 1781 viser sørdsiden, Peder Aadnes dekorasjon i hjørnestuen på Glatvedt, brent 1941.

Aadnes Glatvedt nordsiden

Prospekt av Hønefoss 1781 viser Nordsiden, Peder Aadnes dekorasjon i hjørnestuen på Glatvedt, brent 1941.


Forbildet for Aadnes skildringer av Hønefoss var utvilsomt Eric Gustav Tunmarcks veggtapeter i storstuen på Fossesholm fra 1763, som mellom scener fra landlivets idyller gjengir sagbrukene i Vestfossen.


Litteratur:

Tønnessen, S. Juell (red.), Drammens og omegns industri i text og billeder, Kristiania 1900-1903,
Ugelstad, Janike Sverdrup, Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden, Oslo 2007, s. 80-82, 92.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 22.02.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut