Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Flugu-Embrik fra Ål som ble verdenskjent zoolog.
En sjelden gang dukker det opp fra ”folkedypet” enkeltpersoner som på forskjellige felt gjør seg så bemerket at de blir verdenskjente. En slik person var Embrik Strand fra Ål i Hallingdal. Hans livsbane var fra 1876 til 1947. Født på gården Bakka-Strand ved Strandafjorden, der han vokste opp og bodde de første 16 årene av sitt liv.


Av Nils Johan Rønniksen

Bakka hadde husdyr av alle slag; hest, 12-14 storfe, sauer og to ”heimegeiter”. To setre hadde gården, ”heimestøl” på Klyvset og ”langstøl”, Fekjastølen. Seterdrifta varte ved like til 1950.
Embrik satte tidlig ”nesa i boka”, han leste det han kom over, i hans hjem fantes ikke bare religiøse bøker, men også ”verdslige” bøker av f. eks. Aasmund O. Vinje og Arne Garborg. Han ble likevel ingen stuegris, men viste tidlig stor interesse for livet i naturen, insekter, fugler; alt levende liv. Dette merket bygdefolket seg og han fikk tilnavnet ”Flugu-Embrik” eller ”Fugle-Embrik”.

Embrik Skannet foto fra Paul Breiehagens bok om Embrik Strand som kom ut i 1994

1880-åra var en brytningstid i norsk historie, nasjonalt og også utover bygdene. Politikken slo rot i bygdemiljøene og det ble ofte slik at to uforsonlige leire sto mot hverandre, høyrefolk og venstrefolk. Også i kristenlivet var det sterke brytninger. ”Svovelpredikanter” fòr rundt på bygdene og skremte med djevelen og evig pine i helvete. Embrik må ha reagert negativt på denne form for kristen forkynnelse. I hans ungdom steg også det nye skriftspråket fram, ”nynorsk,” eller landsmaal som det het den gangen. Når han senere fattet seg skriftlig på norsk, brukte han ofte sin særegne form for ”nynorsk”. Ivar Aasen fòr gjennom Hallingdal flere ganger og samlet stoff til ordboka og grammatikken sin.

16 år gammel (1892) forlot han hjembygda for å gå på skole i Kristiania. Han skulle ta middelskole og gymnas. Det greide han på rekordtid, 3 år. Som privatist måtte han opp i alle fag og fikk bare toppkarakterer. Det var en prestasjon av rang. Embrik var en typisk bondestudent; hybelboer med dårlig matstell og begrenset økonomi. Han jobbet maurflittig, førte sitt personlige regnskap på øret. Det var et hardt liv som senere i livet ga han helseproblemer. For å bedre økonomien, tok han seg lærerjobb i Kjøpsvik i Tysfjord ett år. Han tok eksamen philosophicum (1897) med laud, universitetets beste karakter. Fra da av studerte han bare zoologi. Han skrev populærvitenskapelige artikler blant annet i Syn og Segn. Oversatte skjønnlitteratur fra engelsk og arbeidet som vikarierende konservator ved Zoologisk museum i Kristiania. Da han søkte en fast stilling sammesteds ble han danket ut av Kristine Bonnevie som ble Norges første kvinnelige professor (1912).

1901 fikk han gitt ut boka ”Norske fuglar” på Det Norske Samlaget. Det var den første populærvitenskapelige bok om fugler i Norge. Språk-formen var nynorsk, dvs. i Embriks særegne form. Han gir høyst personlige karakterstikker av de enkelte fuglearter: Om måltrosten skriver han: ”Maaltrosten er ein stor matkrok, som dagleg et likeso mykje som han sjølv veg. Han vert samstundes kala talatrast, og det er ikkje noko uhøveleg namn; for dei mange rare ljodar han fer til, liknast ofte utruleg mykje paa verkelege ord”. Om fossekallen: ”Frå kikreplassen sin dukkar han hovudstups so spruten stend. Kor iskaldt vatnet er, so kvider han seg ikkje mykje for eit laug. Han er alltid kvik og i godluna, og let høyra sin tolleg væne song jamvel i den beiskaste kyld”. ”Norske Fuglar” er vel verdt å ta fram fra glemselen. Men det er ikke lett å få tak i boka; på Antikvariat Nett finner du den ikke.

Han søkte og fikk flere reisestipendier (200/300 Kr) i årene rundt 1900. Stipendiene gjorde at han kunne fortsette og fullføre utdanningen sin som zoolog. Men det var ikke fuglene som ble hans felt, det var all verdens edderkopper som interessene samlet seg om. Er det noen som en med rette kunne kalle ”Spider-man” så må det være Embrik Strand. Ingen annen har skrevet så mange avhandlinger om edderkopper som han. Hans tidlige arbeider er senere blitt kritisert for manglende kvalitet, det kan vi ikke ta stilling til i denne artikkelen.

Det var i Tyskland han videreførte utdannelsen sin og der han la ned et stort arbeide ved forskjellige museer og universitet, Berlin, Stuttgart, Marburg . Han opparbeidet seg stor anerkjennelse som zoolog og leverte et stort og imponerende antall avhandlinger. Han kom ofte til orde i fagtidskrift. Men i Norge var det ingen anerkjennelse å hente. Tvert i mot; han ble miskjent og svært dårlig likt. Ikke minst kom det av Embriks steile og stridbare natur. Han la ikke fingrene i mellom når han omtalte andre forskere og deres arbeider. Og slikt blir en ikke populær av. "Osloklikken" kalte han sine motstandere i Norge. De bestod blant annet av kjente personer som Kristine Bonnevie og Johan Hjort. Embrik blir også omtalt som streng, hjelpsom og rettferdig.

I desember 1922 kom han hjem til Norge for å gifte seg med Ida Kinck. Ida ble hans assistent, men deres lykke ble kortvarig: Januar 1926 døde Ida av lungebetennelse og han ble alene resten av livet. Han arbeidet "natt og dag", levde som en munk og opparbeidet seg stor respekt blant fagfeller i Europa. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Latvijas Universitate i Riga 1929. Han var allerede blitt kalt til Riga som professor i 1923. Universitet der var nytt, opprettet 1919 etter at det gamle universitet i Dorpat (Tartu) ved grensereguleringer var havnet i Estland.

Her i Riga levde Embrik resten av sitt liv til han døde der 3. november 1947. Han beholdt sitt norske statsborgerskap hele livet. Da han rundet 60 år ble han hedret med et festskrift. Det er på fem store bind, med artikler fra 120 zoologer fra fem verdensdeler. Festskriftet finnes i bibliotekhyllene til universitet over hele verden. Om det finnes på Zoologisk Museum på Tøyen, vites ikke. Fagmiljøet i Norge regnet Strands arbeider for "verdiløse" og fulle av feil.

Embrik levde med i Latvias dramatiske historie i mellomkrigstiden og ikke minst hendingene i landet under 2. verdenskrig. Mord, utryddelse av jødene, deportasjoner, politiske forfølgelser, alt gikk Embrik klar av. Vi vet svært lite om livet hans under verdenskrigen. Kanskje han greide seg fordi han holdt seg til edderkoppene sine?

Embrik Strand er ikke omtalt i våre to store biografiske leksika. Særlig for det siste som ble avsluttet i 2005 er dette en klar forsømmelse. Paul Breiehagen har lokalt fått utgitt en bok (1994) om Embrik Strand. Ved Ål Bygdamuseum er reist en minnestein over Embrik.

Artikkel - info 
Sist endret 07.02.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.02.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut