Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Disen, Andreas

For unge Andreas Edvard Disen var utsiktene til en fremtidig bygselskontrakt på plassen Disenhaugen under storgården Disen på Modum ikke særlig oppløftende.


Av Einar Sørensen

Men han slapp slike tanker, for alt i 1858, bare 13 år gammel og nykonfirmert finner vi ham på skole i Christiania og som handelsbetjent ved siden av, hjulpet frem økonomisk av den alltid tilstedeværende doktor H. A. Thaulow på Modum Bad. En rekke kunstnere hadde denne forutseende mannen oppdaget og dyttet frem til en kunstnerkarriere. Talent og fremdrift kan det ikke ha vært noe i veien med for Andreas Disen som fra 1863 fikk følge undervisningen på Johan Eckersbergs malerskole
.

I seks år holdt han til her, og i tillegg fulgte han undervisningen på Den kongelige Tegneskole under billedhuggerne Christopher Borch og Julius Middelthun. I 1868 hadde han begynt å utstille bilder, og han solgte til flere norske kunstforeninger. Nå ble han fanget inn av den norgesreisende Hans Gude og fikk bli med ham tilbake til Karlsruhe. Med solide Statens reisestipend, som det var stor konkurranse om å få tildelt, og midler fra Scäffers legat kunne han begynne på Kunstakademiet under Gude. I løpet av årene på akademiet fra 1871 til 1876 hadde han professorene Wilhelm Riefstahl, Ludwig des Coudres og Ferdinand Keller. De siste årene var han også assistent for Gude som hadde en meget stor produksjon. Somrene ble brukt til utflukter i Sveits’ fjellverden, for det var høyfjellslandskaper hochgebirge som han spesialiserte seg i.

1 Høyfjeld med sagbruk, 1885. Disens landskaper ligger nær læreren Hans Gudes og er bygget over samme lest, men man unngår de brede utsyn og holder en mer realistisk fargeskala.

2

Storefoss i Østre Slidre, 1892, Her demonstrerer Disen sin avanserte komposisjonsgeometri: Hans utsiktspunkt er eksakt level med vannstanden over fossen og danner en rett horisontlinje med vannmassene i skrått flyt under. Bildets skrålinjer ligger i samme vinkel. I motsetning til Hans Gudes komposisjoner er perspektivlinjene som skal åpne mot de fjerne blåner, redusert ved tilskyede fjerne åser og at vi ikke kan se elvebreddene innover i bildet. Disens fokus er vannmassene i forgrunnen som er poengtert ved den sentrerte bergrabben midt på bildet.


I 1876 var utdannelsen og pengestøtten slutt og Andreas returnerte hjem for å slå seg ned i Kristiania. Somrene ble benyttet til studiereiser til fjells, spesielt til Jotunheimen. Konseptet var det samme som hos Gude: Et atelier i byen der sommerens studiemateriale av skisser og tegninger ble satt sammen til store landskapskomposisjoner slik publikum likte det. Motiver og malemåte var sterkt inspirert av Gude. Slikt kunne man leve av, og Disens malerier holdt høyest kvalitet i disse årene. Han stilte ut på Verdensutstillingene i Wien 1872 og 1874, og i Paris 1878, 1889 og i Scheveningen i 1892. På den siste utstillingen fikk han også gullmedalje.

3


Høifjeld
, 1907, i knudrete realisme og skarpe inntegnede komposisjonslinjer. Her reduseres det gamle romantiske fargeperspektivet med varme farger i forgrunnen og kjølig blått i bakgrunnen.
Foto: Buskerud fylkesfotoarkiv

5 Et typisk sent Disenbilde med elvemotiv fra Modum

Året 1889 flyttet han tilbake til Modum og to år senere giftet han seg med sin kusine Marie Vilhelmine Moe. Malervirksomheten fortsatte med årlige studieturer i fjellheimen. Jevnlig sendte han inn og fikk antatt bilder på Høstutstillingen, siste gang i 1904. I likhet med andre av sin generasjon landskapsmalere opplevde han at de romantisk-realistiske motiver gradvis mistet sin aktualitet på den norske kunstscenen. Hans produksjon fant mest kjøpere som ikke akkurat søkte i samtidskunstens rekker, men ønsket seg realistiske og litt romantiske norske landskapsbilder. En slik skjebne, der kurven flatet ut etter utdannelsen og med årene også pekte nedover, delte Disen med mange andre samtidige kunstnere. Fravær av inspirerende lærere og kolleger som satte høyere kunstneriske mål virket i lengden utarmende på fantasien. Disen døde 1923.

4 Typisk høyfjellsmotiv fra 1880-årene. Strenge komposisjonslinjer og tåket bakgrunn som fremhever motivets for- og mellomgrunn. Motivet mangler helt staffasje.

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 491-492.
Kongsrud, Håkon, i Drammens Museums årbok 1948-1953, s. 19-43.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 17.01.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut