Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kongsrud, Anders
Anders Abrahamsen Kongsrud (1866-1938) fra Modum ble en viktig figur i Modums kunstliv med en solid kunstutdannelse bak seg og en sentral posisjon i norsk kunstnermiljø.


Av Einar Sørensen

1

Fisker ved elva er datert 1911 og var innkjøpt av kunstsamleren C. Boeck, Drammens Museum.


Anders var født og vokste opp på bruket Havnebråte under Kongsrud ved Vikersund. Badelege og industrieier Heinrich Arnold Thaulow på Modum Bad var ”motoren” i Modums kunstmiljø på 1800-tallet. Da den unge husmannsønnen Christian (Skredsvig) ble innfanget og plassert på toget til hovedstaden for å læres opp til kunstner, var det Thaulow som sto bak. Nå, 17 år senere, var det samme Thaulow som grep til lommeboka og sørget for at Anders, etter at han hadde vist frem sine ting og blant annet malt Kaggefossen, kunne reise til byen og begynne på Tegneskolen i 1886. Det ble tre år i fattigdom på skolen. Sambygdingen Skredsvig tok han med til Vinje i Telemark i 1887, og han fikk også gjennom Skredsvig tilgang til et intellektuelt miljø som kalles Lysakerkretsen med Werenskiold og Munthe som sentrale figurer. I 1888 debuterte Kongsrud på Høstutstillingen med bildet Graaveir (Sigdal), et landskap fra Sigdal. Med drahjelp fra Erik Werenskiold og et økonomisk stipend fra Thaulow ble det anledning til et studieopphold i Paris. I likhet med de fleste andre i den tallrike norske malerkolonien søkte han undervisning hos Léon Bonnat. Deretter begynte han på kunstakademiet, eller École des Beaux-Arts, som det het, og hadde Bonnat og Puvis de Chavannes som lærere. Han var også en tid elev av Fernand Cormon. Kongsrud hadde et høyt renomme på denne tiden, og dikteren Jonas Lie, - dikterens gjestfrie hjem var midtpunkt for norske kunstnerne i Paris -, inviterte ham til å male portretter av sine barn. Han kopierte fra Louvres samlinger, malte landskapsstudier og portretter. Men så i 1894 tok pengestøtten slutt da badelege Thaulow døde.

2 Kanalen på Modum, 1932 er eksempel på Kongsruds sene produksjon.

Kongsrud forlot Paris og returnerte til Norge der han bosatte seg på Modum. Med enkelte avbrudd av studiereiser bodde han her resten av sitt lange liv til sin død i 1938. For å kunne livnære seg av sin kunst måtte han opprettholde en høy produksjon og satse på rutinen. Hans detaljrike landskaper fra Modum i måneskinn, aftenrøden og i snøfall dukker opp på de mange auksjonene på Badet. Avbildning av fugler ble litt av en spesialitet for ham. En kraftig koloritt og konturer preger bildene. Å kunne utforske nye motiver og tekniske muligheter ble derimot en sjelden luksus som måtte skje når han hadde tid og økonomisk armslag. En slik utvikling kalles kunstnerisk stagnasjon. Kongsrud fikk mindre og mindre omtale etter hvert som hans generasjon naturalister mistet sin aktualitet, men han fortsatte å sende inn bilder til Høstutstillingen. Av og til besøkte gamle kolleger badet og impulser ble utvekslet. Helt til sine siste år skapte han naturalistiske landskaper med kvaliteter.

3 Elgokser i kamp er et virtoust motiv med appell.

Hans virksomhet fikk stor betydning for det kunstnermiljøet som ble dannet på Modum, med badet som sentrum. Mange hundre velbeslåtte mennesker besøkte Modum Bad hvert år, og stedet tiltrakk seg både kunstnere og kunstkjøpere. Mange av badets gjester drev aktivt med amatørmaling og var ofte å se ute i Modumbygda eller på utflukter opp i Sigdal og Eggedal.

Landskapsmalerier og portretter var han hovedinteresse, og hans viktigste verker er fra tiden i Paris.

4 Fuglepar. Slike motiver ble litt av en spesialitet for ham

Litteratur:

Kongsrud, Håkon, i Drammens Museums årbok 1948-1953, Drammen 1954, s. 98-111.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 579.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 04.01.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut