Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Å feire jul er en meget gammel tradisjon
Jul er et gammelt norrønt ord,- jól - ofte i sammensetningen jólablot som var navnet på midtvinterfeiringen i norrøn tid.


Av Terje Bautz

Dette var en fest til ære for sola, kommende årsvekst, fruktbarhet og grøde. Derfor var fruktbarhetsguden Frøy sentral i feiringen. Han sto for styrke, velstand, fred, og gode avlinger. Frøy var en mektig figur. Sammen med Odin og Tor var han del i et fantastisk triumvirat.
Frøy var sjefen i Alvheim og han eide mange forunderlige ting. De fleste var lagd av dvergene.
Skibladner het skipet hans. Det gikk som kjent ”like godt til lands som til vanns og i lufta med”. Dessuten hadde det alltid vind fra riktig retning.
Når skipet ikke var i bruk kunne det brettes sammen slik at det fikk plass i taska.


Grisen Gyllenbust var Frøys hellige dyr. Når han spente den for vogna gikk det fort både i lufta, til vanns og på landjorda.
Forunderligst var vel allikevel Frøys sverd som kunne operere på egen hånd i kampen mot jotnene.

I norrøn tid mente folk at gudene trengte hjelp i jobben med å snu sola og sikre at det ble vår på ny. Derfor blotet de og ofret til gudene slik at arbeidet skulle gå lettere.

Frøy Norrønt gudebilde av Frøy

Klikk bildet for zoom

Kristningen av Norge var en langsom prosess i det langstrakte og grisgrendte landet, men Olav Haraldsson (Óláfr hinn helgi) har fått æren for å fullføre jobben.
Gradvis fikk julefeiringen nytt innhold og den nye festen ble lagt til samme tid som midtvinterblotet for raskest mulig å erstatte det gamle. Den historiske Jesus skal visstnok være født på en helt annen årstid enn midtvinter. Siden hyrdene hadde smålam å passe på så var det kanskje på våren?

Vår tids julefeiring har elementer av både norrøn feiring, kristen juletradisjon og romerske midtvintertradisjoner. Det er også spor av jødiske elementer. Adventstaken din har antakelig 7 lys. Det er en arv fra den jødiske rituelle lysestaken menora. Nissegrøt på låven er kanskje et spor av gammel ofring og når du besøker familiegravstedet ditt på julaften så er det muligens et minne om gammel tradisjon med ”å sitte på haug”.



Artikkel - info 
Sist endret 21.12.2010 Terje Bautz
Opprettet 21.12.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut