Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Organisk materiale fra fortiden – det store mysteriet.
Har du noen gang lurt på hvorfor vi deler menneskets historie inn i steinalderen, bronsealderen og jernalderen? Navnene gjenspeiler den arkeologiske virkeligheten – vi finner nesten ingenting annet enn stein og metall fra forhistorisk tid. Det hender vi finner en og annen beinbit, og er vi riktig heldige, finner vi gjenstander laget av horn eller gevir. Men det vi sjelden eller aldri finner, er det vi kaller organisk materiale: plante- og dyremateriale som lett råtner opp og blir borte, slik som plantefiber, kvister, ull og skinn. Likevel må vi gå ut fra at de til alle tider har hatt god tilgang til slike materialer.


Av Tine Schenck

Tenk på tingene du har rundt deg. Hvor mye av det, tror du, består av plante- eller dyremateriale? Bortsett fra klærne dine, som helt sikkert hovedsakelig er av organisk materiale som bomull og ull, har du sikkert både gardiner, sengetøy, madrasser, sofa, treskap og trebord? Har dere kanskje også bøker, fuktighetskremer og sportsbager hjemme? Og malerier, gulvtepper og kosedyr? Alt dette er gjenstander av organisk materiale, og vi omgir oss med dem i dag. Vi klarer neppe å tenke oss livet uten. For det første ville det bli svært kaldt å gå uten klær, men det ville også vært hardt og vått å sove rett på bakken, og tungt å bære alle tingene sine i hendene. På denne måten tenker arkeologene seg at også folk for 2000, 5000 og 10 000 år siden må ha hatt organiske gjenstander, både i form av klesplagg, telt, beholdere, sengeleier, mat og kokekar, tau, hyssing og fiskegarn.

1

Bunnen av en sydd beholder av bjørkenever fra bronsealderen, funnet på Torgårdsletta i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Foto: Geir Grønnesby/NRK.


I dag tror vi at vi bare finner rundt 10% av de gjenstandene folk faktisk hadde rundt seg. Det er én hovedårsak til dette, nemlig at bevaringsforholdene over tid er dårlige for veldig mange gjenstandstyper. Spesielt gjelder dette organiske materialer, som råtner og blir borte under de aller fleste forhold. Når de havner i bakken, vil vann tære på dem, planter vil slå rot i dem, og ikke minst vil bakterier og sopp – mikroorganismer – fortære gjenstandene ganske raskt. Meitemark og andre småkryp kan også gjøre skade på slike gjenstander.

2

Et forslag til hvordan en steinalderbolig kan ha sett ut, på Lejre i Danmark. Foto: Tine Schenck


Likevel hender det vi finner virkelig eldgamle ting av organisk materiale. I Norge har vi blant annet klesfunn fra bronsealderen, alle fra Rogaland, og siden vi nesten aldri finner forhistoriske klær, er dette spesielt. Det er imidlertid bare snakk om små fragmenter av tøy, og selv disse har krevd svært gode bevaringsforhold for å kunne bli funnet 3500 år senere. I tillegg har vi vikingskipene, som er stjerneeksempler på hvordan organisk materiale bevares bedre i visse jordtyper. Det er nemlig slik at de verste syndebukkene – bakterier og sopp – er avhengig av visse forhold for å kunne leve. De aller fleste av disse mikroorganismene trenger luft, og derfor bevares organiske gjenstander ofte godt i helt lufttette miljøer, som for eksempel under vann, i våte myrer eller i leire, som vikingskipene. De få organiske funnene vi har fra norsk forhistorie er fra slike steder. I Danmark har de imidlertid ganske mange organiske gjenstandsfunn. På steinalderboplassen Tybrind Vig på Fyn, har man funnet 6200 år gamle tekstiler, tregjenstander og flettede kurver! Det er fordi hele boplassen ligger under vann nå. Smeltingen av isen etter istiden har gjort at enkelte deler av Danmark har høyere vannstand nå enn i fortiden. I Norge er dette tilfellet for sørspissen av landet vårt, men så godt bevarte funn som i Danmark har vi ennå ikke gjort her.

3

6200 år gammelt tekstilfragment fra Tybrind Vig på Fyn i Danmark, trolig laget av linde- eller pilebast. Foto: Nationalmuseet i København.


Det er også andre forhold som gjør at organiske materialer bevares dårlig i norsk jord. Først og fremst spiller granskogen en rolle. Granskog gjør at miljøet i bakken holder et surt pH-nivå, og denne syren – humussyre – angriper de fleste organiske materialers kjemiske bestanddeler, og de blir så å si «spist opp» av bakken de ligger i. I land med høyere kalknivå i jorden, som Danmark og sør-Sverige, er bevaringsforholdene for visse typer organisk materiale mye bedre, fordi kalken gjør jorden nøytral eller gir en svak basisk pH-verdi. Andre ting som også spiller inn, er for eksempel sur nedbør og kalde vintre. Ved frost fryser gjenstander som befinner seg i bakken. Is tar større plass enn vann, og fordi gjenstanden er våt fra å ligge i bakken, vil materialet utvide seg. Det gjør at gjenstanden kan «sprekke». Etter mange vintre kan gjenstanden ha blitt helt fragmentert etter sykluser av frost og smelting. Små biter blir lettere borte av både råte, vannskader, mikroorganismer og røtter, og derfor kan vinteren være en årsak til at vi finner lite organisk materiale.

4 Ötzi ble funnet godt påkledt, blant annet med disse leggvarmerne. Foto: Südtiroler Archäeologimuseum


Vinteren kan likevel også være bra for bevaringen! Du har kanskje hørt om ismannen Ötzi? Han ble funnet i Ötztal i Østerrike i 1991 etter at en isbre begynte å smelte. Alt utstyret han hadde med seg kom også fram. Analyser har vist at Ötzi døde for omtrent 5300 år siden. Det mest interessante for arkeologene var at han hadde godt bevarte organiske gjenstander med seg. Årsaken til dette var at hele mannen og all bagasjen var blitt liggende frossen i alle årene, og når isen så smeltet, ble han funnet såpass raskt at det vi kaller 'frost-smelte-sykluser' ikke fikk tære på gjenstandene hans. Ötzi hadde klær på seg, han hadde pil og bue, sko, en ryggsekk (tror vi) og en hatt!

5 Et nett, trolig brukt til fangst, ble funnet sammen med Ötzi i Ötztal, Østerrike. Foto: Südtiroler Archäeologimuseum

Funnet av Ötzi har gitt oss et unikt innblikk i steinalderens utstyr. Men Norge har jo også isbreer. De siste årene har disse begynt å smelte voldsomt på grunn av global oppvarming. Selvom dette er leit for naturen, gjør det at arkeologene finner massevis av gjenstander som har ligget frosne i årtusener. I Oppland er det blant annet blitt funnet en sko fra bronsealderen, og pilskaft og «skremmepinner» fra jernalderen. Så lenge en gjenstand har vært frossen helt siden den ble etterlatt, og blir funnet like etter smeltingen første gang, kan vi altså ha godt bevarte organiske gjenstander også i Norge. Mon tro hva Norges tilsammen 1600 isbreer skjuler av skatter!

6 Detalj av rangle/"skremmepinne" fra fonnene i Oppland, trolig brukt for å skremme rein under jakt. Foto: Oppland fylkeskommune.

Forskjellige samfunn har hatt forskjellige ting gjennom historien, men felles for de fleste samfunn er at de trenger klær, husly og mat. I tillegg har de fleste samfunn forskjellige typer beholdere, og ulike former for tau, hyssing og snører til å hjelpe seg å skaffe mat og ordne praktiske ting rundt bostedet. Piler og buer er noe man har brukt til jakt helt opp mot vår tid, og etterhvert som menneskene flyttet ut av telt og inn i hus i den siste delen av steinalderen, kan vi tenke oss at de har hatt møbler. Men vi finner lite og ingenting av dette. Hvordan kan vi likevel si noe om hvordan folk har hatt det i hverdagen? Hvis vi bare skulle fortelle forhistorien gjennom stein- og metallfunn, ville den fort bli litt kort.

7 Norges eldste sko, 3400 år gammel. Funnet under fonnene i Oppland. Foto: Oppland fylkeskommune.

Arkeologer har flere innfallsvinkler til å si noe om det manglende gjenstandsmaterialet. Først og fremst blir det ofte tatt pollenprøver i områder for arkeologiske utgravninger, som viser hvilke planter som fantes på den aktuelle tiden. Ved hjelp av slike oversikter kan man raskt finne ut om menneskene var omgitt av spesielt gunstige planter, som for eksempel bjørk, hassel, lind, pil, brennesle, dunkjevle, starr og sjøsivaks. Av bjørkenever kan man lage nesten alle former for beholdere. Lind, pil, hassel og brennesle har et tynt lag underbark (bast) som kan spinnes til tråd og dermed kan brukes i klær, og dunkjevle, sjøsivaks, starr, pil og hassel er alle veldig gode til kurvfletting og for å lage tau. Det samme gjelder en hel rekke andre planter. Slik kan arkeologer danne seg et bilde av hvilke ressurser menneskene hadde tilgjengelig i et visst tidsrom.
Når man vet hvilke planter som var tilgjengelig, kan man gjøre undersøkelser på hvordan de egner seg til forskjellige formål, gjennom eksperimenter med forskjellige typer gjenstander. Man kan for eksempel lage et tau av dunkjevle, som man styrketester. Er tauet svakt, kan man si at dunkjevle mest sannsynlig ikke ble brukt som tau. En annen måte å gjøre forsøk på, er å se på stein- og metallredskapene man har funnet, og forsøke å finne ut hva disse ble brukt til. Ved å analysere gjenstander i mikroskop, kan man se helt spesiell slitasje som peker mot bruk på planter eller skinn, eller man kan forsøke å finne ut av en gjenstands funksjon ved hjelp av formen. Funn av beinnåler kan for eksempel fortelle oss at de sydde eller nålebandt klær, selvom vi ikke finner selve klesplagget. En tredje innfallsvinkel er rett og slett å gå ut fra at funn fra andre steder i verden også kan representere hvordan det var i Norge på samme tidspunkt.

En fjerde metode arkeologer kan bruke, er å se på nyere tradisjoner – både i vår egen kultur, og i andre. For norske forhold kan det være interessant å se hvordan samene fortsatt utnytter naturressurser, som for eksempel bjørkerøtter som flettes til beholdere, og hvordan de fortsatt syr klær med reinsdyrsener.

8

Tradisjonell, samisk kurv flettet av bjørkerøtter. Flettet av Ellen Kitok-Andersson, Jokkmokk, Sverige. Foto: Kulturhistorisk museum, Oslo.


Vi kan også undersøke historiske håndverksteknikker, som eksempelvis byggeteknikker. Middelalderens stavkirker, som det i dag fins seks av fra Buskerud, er ofte utgangspunktet for debatten om båtbygging i jernalderen. Vi finner sjelden båtene, men likevel mener vi å se likhetstrekk i byggestilen mellom stavkirker og de båtene vi faktisk har funnet. På den måten bruker vi historisk håndverksteknikk som kilde til kunnskap om eldre håndverksteknikker.

Alt i alt kan vi altså, på tross av manglende kildemateriale, ofte likevel se for oss de organiske gjenstandene menneskene i fortiden omgav seg med. Men om de brukte mer ull enn plantemateriale til klærne sine, eller om beholderne deres i hovedsak var laget av never eller skinn – det fortsetter å være et mysterium.

Mer informasjon:

I Oppland finner de stadig organiske gjenstander under fonnene. Les mer på www.klimapark2469.no

Nationalmuseet i København har skrevet artikler om tekstiler i oldtiden: http://oldtiden.natmus.dk/livet_i_oldtiden/hvordan_gik_de_klaedt/

Südtiroler Archäeologimuseum har mange artikler om Ötzi med tilhørende bilder: http://www.archaeologiemuseum.it/en

Artikkel - info 
Sist endret 13.12.2010 Terje Bautz
Opprettet 13.12.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut