Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Nødsarbeidet i 1920- og 30 åra
Svært få kan i vår tid og i vårt overflodssamfunn ha noen forestilling om hvordan det er å ha den nakne nød for døra, kjenne angsten for ikke kunne brødfø seg og sine. Kjenne fornedrelsen ved å være til overs, leve i et samfunn der ingen har bruk for deg og bli fratatt dine borgerlige rettigheter fordi du er fattig og arbeidsløs.


Av Nils Johan Rønniksen

Men det var nettopp det som var virkeligheten for mange for en 8 – 9 tiår tilbake. Da var det titusener i dette land som opplevde det samme som Jens Vejmand i Jeppe Aakjærs vise: ”der af sin sure nød, med hamren må forvandle de hårde sten til brød”.

I 1932 foreslo Bondepartiregjeringen at de fattigunderstøttede arbeidsløse skulle fratas stemmeretten og miste retten til å bli valgt til kommunale verv. Det fikk den flertall for i Stortinget. Vedtaket bidro til at vi i 1935 fikk et regime-skifte i Norge: Sosialdemokratiet tok over med ”Gubben” Nygaardsvold som statsminister. Arbeiderpartiets fremste slagord var: ”Hele folket i arbeid!” Men før en kom så langt, var det en tung vei å gå: Verdenskrigens høykonjunktur ble fulgt av en utrolig ”jobbetid”. (Parodiert av Falkberget i Bør Børson) Så kom krisen med en sterk deflasjon som førte til innskrenkninger og stor arbeidsløshet. I januar måned 1922 kunne en daglig lese i avisen ”Fremtiden” hvordan krisen slo ut lokalt:” Skofabrikkene i Drammen innskrenker”, ” To papirfabrikker stanser”, ”Drammen jernstøperi innskrenker”, ”110 mand på nødsarbeid i Strømsgodset”, ”Stor arbeidsløshet i Tyristrand”, ”300 arbeidsløse i Ådal, 39 mand på nødsarbeid ved veianlegg”, ”100 arbeids-ledige i Øvre Sandsvær. 50 mand på stenpukning der. Dagslønn: 4 – 6 kroner”.

I landet som helhet kunne ”Fremtiden” melde: ”Over halvparten av landets papirmaskiner står”. ”50 000 arbeidsløse i Norge”. I virkeligheten var tallet dobbelt så høyt den vinteren, 100 000. Og det var ikke noe særnorsk fenomen; Danmark hadde 100 000 arbeidsløse, i Sverige 150 000 og i England 2 millioner. Som det het i en brosjyre den gang: ”Man fører ikke en verdenskrig, myrder millioner og ødelegger milliarders værdier uten at det straffer sig”.

På lederplass (Torgeir Vraa) hamret ”Fremtiden” løs på det kapitalistiske samfunn og dets svakheter som var åpenbare for alle. Arbeiderpartiet var et revolusjonert massekampparti tilsluttet Den kommunistiske internasjonale i Moskva. I det fjerne syntes en å kunne høre drønnet av ”rettens velde” og det ble gjort klart ”til den siste kamp” slik det heter i ”Internasjonalen”, alle arbeideres sang. Samfunnet skalv i sine sammenføyninger. April 1921 brøt den hittil mest omfattende streik i Norge ut, 120 000 arbeidere deltok. På borgerlig hold fryktet de generalstreik og revolusjonære tilstander, men det gled over. Oppå alt dette herjet spanskesyken og tok mange liv. Daglig lød Chopins sørgemarsj fra innleide hornorkestre i prosesjonene som fulgte de velstående til graven. De fattige ble begravd på billigste måte; kommunene måtte betale ”fattigmanns-begravelsene”. I Lier var det redusert ringing med kirkeklokkene ved slike fattigbegravelser, det sparte det offentlige penger på.

En innsender i ”Fremtiden”, Georg Svendsen, (jan. 1922) skrev at han hadde vært og snakket med steinpukkerene som arbeidet ved utløpskanalen fra kraftstasjonen ved Hønefossen. De hadde akkord på 25 kroner per kbm. og kunne pukke 2 ½ kbm. i uka og tjene 60 kr. Hvordan de kunne holde liv i en familie med en slik inntekt, kunne ikke Svendsen begripe.

Offentlige myndigheter kunne opptre med en ubegripelig smålighet: I Hole på Ringerike hadde en arbeidsløs veivokter pukket for mye stein i følge avtalen. Med 17 mot 4 stemmer vedtok herredsstyret at veivokteren skulle betale tilbake 2 kroner kubikken for det overskytende. I samme møte ble det vedtatt (18 mot 2 stemmer) å pålegge nødsarbeiderne 20 % skatt. Lensmannen ble bedt om å holde utpanting hos dem som ikke betalte.

En slik holdning var vanlig også hos de høyeste myndigheter. Justis-departementets kommunalkontor (de hadde ikke noe kommunaldepartement den gangen) skrev i rundskriv til kommunene: ”Departementet vil sterkt understreke at det bare er i nødstilfeller – når en person er helt blottet for eksistensmidler, og alle utveier er stengt – at kommunen plikter å tre hjelpende til. - - - Det kan på ingen måte kreves, og det må heller ikke skje, at vedkommende får understøttelse i sådan utstrekning at han lever på omtrent like fot med den som klarer å forsørge sig selv”.

nødsarbeid Sin tids kjendis; "Mannen som fikk arbeid".
Magasintegning av Bjarne Restan 1932


Samfunnet vaklet videre. Det ble holdt tusenvis ( 20 000 hvert år rundt 1930) av tvangsauksjoner. Noen gårdbrukere i Buskerud måtte gå fra gårdene sine, men for de aller flestes vedkommende ble det funnet løsninger slik at de slapp å gå fra bruket sitt. Men også kommuner som hadde lånt penger for å greie sine forpliktelser, fikk store problemer og ble satt under offentlig administrasjon. Det var stadig arbeidskamper med omfattende streiker og lock out`er. Høyre- og Venstreregjeringer skiftet om makten, bare avbrutt januar 1928 av en arbeiderregjering (Hornsrud) som ble kastet etter bare 19 dager.

Men det skulle bli verre, mye verre: I oktober 1929 kom krakket på New York børsen. Virkningen på verdensøkonomien var voldsom. Prisene falt, industriproduksjonen gikk ned 22 % fra 1930 til 1931. Arbeidsløsheten steg til nye katastrofale høyder. 1933 -34 var 40 % av de fagorganiserte arbeidsløse. Verst stillet blant dem var skog- og landarbeiderne som lå på et langt lavere lønnsnivå enn i industrien. Blant skogsarbeiderne hersket den rene nød og sult.

Endring til det bedre kom mars 1935 etter ”kriseforliket” mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Nygaardsvold ble statsminister og hans regjering viste en helt annen aktiv holdning for å få løst kriseproblemene. Når da de internasjonale konjunkturene pekte oppover, var det lagt til rette for en jevn bedring i årene framover. Planøkonomien ble introdusert (Keynes, Colbjørnsen/Sømme: ”En norsk treårsplan”) Alt syntes å ligge til rette for en god utvikling. Så slo nazismen og den 2. verdenskrig benene under det meste og landet vårt ble satt på den hardeste prøve i moderne tid.

Artikkel - info 
Sist endret 22.11.2010 Terje Bautz
Opprettet 22.11.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut