Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Eksperimentell arkeologi og teknologiske forsøk
Har du noengang vært på museum og undret deg over hva en bestemt gjenstand faktisk var til, eller hvordan det egentlig virker å bruke den? Da har du stilt deg det samme spørsmålet som mange arkeologer gjør, og som danner grunnlaget for en bestemt måte å forske på i arkeologi. Å gjøre forsøk med gjenstander for å finne ut av funksjon og bruksegenskaper, er hovedmålet med det vi kaller eksperimentell arkeologi.


Av Tine Schenck

Eksperimentell arkeologi er egentlig ikke en egen type arkeologi, men en måte å forske på som innebærer å gjøre praktiske forsøk med gjenskapte gjenstander og konstruksjoner, for å undersøke teknologiske aspekter ved forhistoriske samfunn. Det er gjort mange forsøke med gjenstander opp gjennom tidene. Eksempler kan være alt fra Thor Heyerdahls seilas med Ra-båtene, til forsøk på å utvinne jern slik som i vikingtid, til forsøk med ulike former for glasur på romersk keramikk. Arkeologer som driver med forsøk, mener at den kunnskapen praktisk forskning kan gi, er helt forskjellig fra den kunnskapen man får ved å lese eller å studere gjenstander med lupe. Eksperimenter med arkeologiske gjenstander kan både gi gode svar på spørsmål om gamle dagers teknologi, men også gi arkeologen følelsen av en bestemt teknologi, slik at han eller hun senere kan bruke denne kunnskapen i faget.

Eksperimentell arkeologi baserer seg for en stor del på vitenskapelige metoder – eller så vitenskapelig som det er mulig å få det, uten å glemme at vi snakker om virkelige mennesker i en virkelig fortid. Mange mener at forsøk blir mest mulig vitenskapelige dersom de utføres på et laboratorium, mens andre mener at dette ikke er viktig, fordi man ikke hadde laboratorier før i senere tid. Å gjøre laboratorieforsøk vil derfor gi oss resultater som sannsynligvis ikke stemmer med slik et fortidsmenneske oppfattet teknologien sin. Å gjøre eksperimenter i situasjoner som ligner mest mulig på slik vi antar at de gjorde det i en bestemt periode, er gjerne det det gjøres mest av. Det kan for eksempel dreie seg om å forsøke å brenne bjørkenevertjære uten å bruke keramikkrukker, som på bildet under. Sent i steinalderen brukte man keramikkrukker for å brenne slik tjære, men hva gjorde man tidligere? I dette forsøket gravde man hull i bakken og forsøkte å bruke hullene som tjærebrenningsovner. Dette gikk ikke så bra! Men dette forsøket er faktisk et godt eksempel på at det beste kanskje er å kombinere laboratorieforsøk med "virkelige" forsøk – hadde arkeologene først gjort forsøk i laboratorium, hvor man kan kontrollere alt som skjer, hadde de kanskje visst nøyaktig hva de trengte å tenke på for å klare å få tjære ut av bjørkeneveren.

1 Bjørkenever som ikke har blitt til tjære. Gropen som skulle fungere som ovn, ses til høyre.

Foto; Tine Schenck

Klikk på bilder for å se stor utgave


De fleste forsøk i arkeologi bygger på en vitenskapelig modell fra naturvitenskapene, som innebærer at vi skal måle alt som kan antas å virke inn på resultatet. Eksempler er tid, temperatur og lufttilførsel. Det vi derimot sjelden måler, er menneskelig handling. Mens tid, temperatur og lufttilførsel sannsynligvis har virket inn på resultatet også i for eksempel steinalderen, vet vi ikke hvordan steinaldermenneskene egentlig oppførte seg. Kanskje det ikke var så viktig for dem at ting gikk fort og effektivt for seg, slik det er i dag? I dag skal hverdagsmenneskene rekke jobben og skolen, og deretter har de kanskje fotballtrening og studier, og vil helst se yndlingsprogrammet sitt til rett tid. I steinalderen, bronsealderen og jernalderen, kan vi tenke oss at man ikke så like mye på klokka, og at ting fikk ta den tiden det tok. Derfor vet vi ikke om en steinalderkvinne la ved på bålet hele tiden, eller bare når det var i ferd med å slukke. Likevel er vi jo nødt til å bruke mennesker som målestokk. Til syvende og sist nytter det ikke å bare ramse opp en hel del tall og mål, vi må også si noe om vi syntes det var fornuftig og praktisk å bruke en gjenstand på nettopp den måten vi har valgt. Samtidig er det viktig å huske på at vår fantasi i dag faktisk setter grenser for det vi forsker på. Kanskje har de hatt helt andre gjøremål i fortiden, som vi ikke kjenner i dag. Da blir det vanskelig for oss å forestille seg hva en gjenstand faktisk ble brukt til.

Kan du for eksempel tenke deg hva disse gjenstandene har vært brukt til? Selvom vi har gitt dem navn som tyder på en viss bruk, er det ikke nødvendigvis dét de har vært brukt til.

2 C 20168: "Rangle" funnet på Gjerdrum, Akershus.

Foto fra gjenstandsbasen

Klikk på bildet for stor utgave

3 "Sømglatter" fra Meløy, Nordland

Fra gjenstandsdatabasen

Selvom vi kanskje ikke finner ut nøyaktig hva noe er brukt til, er det likevel verdifullt å forsøke. Først og fremst gir forsøk med fortidens gjenstander arkeologen mulighet til å forstå det arkeologiske materialet – gamle ting – på en helt annen måte enn før. Når man er kjent med hvordan man lager keramikkrukker selv, kan man se helt nye ting når man ser et keramikkskår – for eksempel med hvilken metode skåret ble laget, og hvordan leiren ble bearbeidet. Og ikke minst er forsøk en verdifull måte å demonstrere arkeologisk forskning for publikum på, og engasjerer både tilskuere og arkeologer på en helt annen måte enn vanlig, arkeologisk forskning.

4 5

Forsøk med kobberstøping
Foto; Tine Schenck
Klikk på bildet for zoom

Kobberet ligger rødglødende
og flytende i smeltedigelen.
Foto; Tine Schenck
Klikk bildet for zoom

Videre lesning: www.sagnlandet.dk Sagnlandet på Lejre i Danmark har et svært aktivt miljø for eksperimentell arkeologi.
www.lofotr.no Lofotr Museum gjør forsøk på blant annet jernutvinning og spekkforedling på nordnorsk vis.

Artikkel - info 
Sist endret 01.11.2010 Terje Bautz
Opprettet 01.11.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut