Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bragernes, Niels Hansen: En gledesspreder fra Drammen
Av malere som levde og virket på slutten av 1600-tallet kjenner vi enkelte navn, men kunsten og dekorasjonsarbeidene fra denne tiden er oftest gått tapt. Det som finnes i kirker er sjelden signert, men det nærmeste vi kommer i å identifisere kunstnere er likevel i kirkene, fordi kirkeregnskapene av og til nevner navn på de som arbeidet der, og i noen tilfeller er også kunstverkene bevart


Av Einar Sørensen

Mye som ble gitt til kirkene var likevel private gaver, som dermed ikke er nevnt i regnskapene. Også innen kirkekunsten hersket motene; kunstverk som ikke lenger formidlet den rette fromhet og aksepterte religiøse tilnærming, ble skrotet og erstattet av nytt. Hvis man kjenner enkelte verker av en kunstner og hans verksted, kan det være mulig å spore opp flere oppdrag som med større eller mindre grad av sannsynlighet kan være utført av den samme kunstneren.

Slik er det med Niels Hansen Bragernes. Som navnet røper kom han fra Drammen. Niels var utvilsomt en usedvanlig begavelse som fikk signere sine bilder flere steder. Hans hovedverk er dekorasjonene i den nybygde Lyngdal kirke, utført i årene 1697-1701 og igangsatt under den entusiastiske sogneprest i Flesberg, Claus Hints.

1 2

Takbord fra nedrevne Grinaker
stavkirke, Hadeland
Foto: Einar Sørensen
Klikk bidet for å se stor utgave

Evangelister og rankedekort på
nordveggen i Lyngdal kirke.
Foto Einar Sørensen.
Klikk bidet for å se stor utgave


De eldste kjente arbeider av Niels Hansen Bragernes er to signerte malerier fra Grinaker stavkirke på Gran, Hadeland. Stavkirken ble revet 1866, men malte takbord fra kirken er senere kommet for dagen. De viser engler som ligner englene Niels malte i Lyngdal kirke. Dekorasjonene i Lyngdal er malt på tømmervegger med lerretsbånd trukket mellom laftene. De malte veggene stråler med medaljonger av evangelistportretter og naturalistiske blomsterdekorasjoner. Forlegget for evangelistportrettene er tittelbladet til 1655-utgaven av Jesper Brochmands huspostille (En postille er en prekensamling i bokform ordnet etter kirkeåret – Brochmands postille utkom 1535-38 og deretter i tallrike utgaver; i 200 år var dette den mest utbredte andaktsbok). Også prekestolen har han dekorert med evangelister. Den er signert ”Ao 1698 Niels Bragnes”.

3 Engler i taket, gjenbrukte himlingsbord i sakristiet i Lyngdal kirke.
Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave

Himlingen i nordre korsarm og sakristiet består av gjenbrukte dekormalte bord som, når man forsøker å rekonstruere motivene, viser skyformasjoner med musiserende og lovprisende engler. Antagelig er disse veggpaneler opprinnelig deler av kor-taket før kirken ble utvidet i 1730-årene. Her forkynnes et gledens budskap som står i kontrast til den tidligere ortodokse lutherske lære som mest handlet om dommen og fortapelsen. I salme 96 illustreres gleden ”Og Himmelen glæde sig oc Jorden fryde sig..”. Englene blåser i fløyter, zinker, trombone, spiller harpe og violin. De åpnet himlingen opp til et utsyn til himmeriket. Puslespillet med de enkelte delene har aldri gått opp siden bordene ble remontert og senere også omstokket under reparasjoner, og her er mange avrevne vinger og bein, men flere av englene er hele, og de stråler av lykksalighet og fryd. I inskripsjonen som er bevart i brokker nevnes både sogneprest Hints og Niels Hansen.

4

Niels Bragernes’ musiserende engler er dekorativt malt og uttrykk for en ny lys og gledesfylt fromhet. Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave


I 1696 malte Niels altertavlen i Svene stavkirke, Flesberg som er en kopi av altertavlen i Lyngdal som er malt av Adam van Breen (se denne). Motivet er gjentatt i Nore kirke 1701. Tavlen er her usignert, men er uten tvil malt av Niels. I 1700 ble Niels betalt vel 24 riksdaler for å ha staffert ”den nederste del i kirken”, formodentlig med malte blomsterranke- dekorasjoner av samme type som i Lyngdal. Det får vi aldri vite, for kirken ble revet i 1738, da den nye kirken sto ferdig. En beskrivelse av Tuft stavkirke i Sandsvær som ble revet 1880, indikerer at Niels malte en skyhimling også der etter mønster av himlingsbordene i Lyngdal.

5 Også prekestolen i Lyngdal er malt av Niels Bragernes.
Foto Einar Sørensen

Klikk på bildet for å se stor utgave

I Hedenstad kirke i Sandsvær(Kongsberg) utførte Niels galleribrystningen i 1697. Kun to felter med Moses og Aron er bevart, den øvrige delen av brystningen er overmalt. Det store maleriet med motiv ”Ecce Homo” er signert av ham 1697. Han malte også altertavlen i 1699, der understykket med motiv nattverden er bevart. Også i Efteløt kirke var han på ferde og etterlot et brystningsstykke med to profeter i 1703.

6 Altertavlen i Nore stavkirke er en av to kopier etter Adam van Breens altertavle fra 1633 i Lyngdal kirke. Denne tavlen kommer opprinnelig fra gamle Kongsberg kirke.

Klikk på bildet for å se stor utgave

Niels Hansen Bragernes’ malerstil er karakteristisk, med god figurtegning og skyggelegging; ansiktene er typiske med rosa skyggelegging og underlige skarpe øyne. Listen over hans kirkearbeider er imponerende lang og forteller om en mann som stadig må ha vært på farten. Hans siste kjente arbeide er fra 1704. Det er ikke kjent arbeider av ham i Drammen, men det må skyldes at ting er gått tapt. Koblingen til presten Claus Hints og hans krets har trolig skaffet oppdrag. Om leseren fortsatt henger med, byr det seg en interessant tankerekke: Vi må anta at Niels Hansen Bragernes ved siden av sine utallige kirkeoppdrag også utførte privatoppdrag der han reiste eller oppholdt seg en tid for å utføre kirkemalinger. Vi kan anta at han utførte portretter og dekorerte interiører i hovedbygninger. Man lot neppe anledningen gå fra seg når maleren først var i bygda. Vi kjenner et malt prospekt av Flesberg stavkirke fra 1701, utvilsomt av Niels, og rimeligvis bestilt av presten Hints.

7 To figurer av Niels er bevart på galleribrystningen i Hedenstad kirke i Sandsvær, det er Moses og Aron.
Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave

Når det gjelder dekorerte interiører så finnes det knapt bevarte hovedbygninger fra så langt tilbake, og veggene er i alle tilfeller overmalt eller rensket for eldre dekor. Men det finnes et unntak: Den bevarte hovedbygningen fra Østre Vikersund, datert til 1665 ble for en del år siden tatt ned og flyttet til Drammens Museum. På de frilagte tømmerveggene kom praktfull dekormaling til syne. I stuen ses over et eldre lag maling med rankedekor – en forløper for den senere rosemalingen og med malte hengende draperier under - med naturalistiske blomsterdekorasjoner av meget høy kvalitet som fyller veggene. Husets eldste dekor er fra huset var nytt i 1665. Overmalingen har samme slags ovale medaljonger som i Lyngdal kirke mellom rankene. Ovalene er innrammet av imitert stukk, mens ovalene i Lyngdal innrammes av malte søyler. Men i motsetning til de lyse fargene i Lyngdal kirke, er fargene her mørk rødt og brunt, med fargerike kontraster i blomstene. Øverst på veggen løper en frise i hvitt og blått med hengende festonger (lauvbærkranser) med fantastiske dyr (elefant og kamel) og bygninger innimellom. Medaljongene er i samme blåhvite fajanseimitasjon som frisen øverst og viser landskapsutsnitt med trær og fugler. Mellom rankene er også noen små menneskefigurer i samtidens drakter. Malingen er svært avansert utført med bruk av laserende farger i blomster og figurer som gjør dem transparente. Kostbare og sjeldne pigmenter er brukt. Også i tilgrensende rom anes konturene av høye trestammer malt på veggen.

8 Prekestolen i Hedenstad kirke er malt av Niels.
Foto Einar Sørensen

Klikk på bildet for å se stor utgave

Dekorasjonene er trolig blitt til etter av sagbrukseier og gjestegiver Christian Klæboe overtok stedet i 1688 og utvidet bygningen til dobbelte og gjorde det til et av Modums stasligste hus. Vi ser at dekoren noen steder er av enklere kvalitet, som røper et verksted med medhjelpere. Hvis vi stiller som hypotese at Niels Hansen Bragernes og hans assistenter har vært på besøk og utført dekorasjonene, ut fra dekortypen med ranker og medaljonger og arbeidets uvanlig høye kvalitet, så mangler vi fortsatt bindeleddet til Drammen.

9 10

Maleriet med motiv Ecce homo
er utvilsomt malt av Niels Bragernes.
Foto Einar Sørensen
Klikk bildet for stor utgave

Av Niels Bragernes’ altertavle i Hedestad kirke er kun
understykket bevart. Det har som motiv nattverden.
Foto Einar Sørensen.
Klikk bildet for stor utgave


I bydelen Strømsø i Drammen eksisterer fortsatt en rekke hus fra 1600-årene. Av og til ved ombygninger avdekkes vegger, og man får et blikk inn i tidligere århundrer. I et butikklokale i Tollbugata 14, som har 1600-talls rankedekor på veggene, er nå også takbjelkene frilagt, og her er naturalistiske blomsterranker av helt samme type som i Vikersundbygningen, samme farger med mørk rød bunn. Her finner vi også de karakteristiske små fuglene. Uten fnugg av tvil må dekoren være utført av samme verksted som sto for dekoren på Vikersund. Nå stiger sjansen for at vi er på sporet av Niels Bragernes og hans medhjelpere betraktelig. Et utvidet søk på drammenshus og kirker litt lenger unna kan bringe nytt materiale. Her er det bare å holde øyne og ører åpne!

11

Prospektet av Flesberg stavkirke 1701 er utvilsomt malt av Niels, trolig på oppdrag av sogneprest Claus Hilts som ga Niels mange oppdrag i sitt sogn.

Klikk på bildet for å se stor utgave



12 13

Malt dekor på tømmerveggene i stuen på
hovedbygningen fra Østre Vikersund, Modum.
Her er malte ovale medaljonger som i
Lyngdal kirke.
Foto Einar Sørensen
Klikk bildet for stor utgave

Malt dekor på takbjelker i Tollbugata 14, Drammen.
Uten tvil har samme maler vært på ferde som i
Vikersundbygningen. Er vi her på sporet av
Niels Hansen
Bragernes’ mange private
dekorasjonsoppdrag?
Foto Einar Sørensen.
Klikk bildet for stor utgave



Litteratur:

Christie, Sigrid, i Norges kirker. Buskerud, Oslo 1981, bd. 1 (de enkelte kirker), Oslo 1993, bd. 3, s. 237-239, reg.
Aslaksby, Trond, Østre Vikersund. Undersøkelse av dekor og fargelag, Fortidsminneforeningens årbok 1995, s. 47-54.
Sørensen, Einar, ”Belangende dend waaning i Wigersund..” Om et gjestgiveri fra 1600-tallet, Fortidsminneforeningens årbok 1995, s. 17-46.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 19.10.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut