Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Nielsen, Niels Thaanning
I juli 1764 ble Niels Nielsen Thaanning ansatt som malersvenn for å styrke utsmykkingstaben i Kongsberg kirke.


Av Einar Sørensen


1 Niels Thaannings oppdrag besto i en serie bilder på det store pulpituret med kongestolen og på hver side av alteroppbygget.
Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Utsmykking av Kongsberg kirke tiltrakk seg håndverkere fra fjern og nær i en årrekke. I 1764 besøkte entreprenøren for malerarbeidene, Johan von Dram, hovedstaden København. Mennene som sto for en offentlig taksering av malerarbeidene han sto ansvarlig for pustet han i nakken. Dram følte behov for å styrke staben for å beholde oppdraget og få ut honoraret han skulle ha. Besøket førte til at en malersvenn i byen, Niels Thaanning, ble ansatt fra juli 64, for å supplere eller erstatte – vi vet ikke helt det - Tunmarck som den ledende mestersvenn. Alt i 1761 hadde han innkalt sin bror Ezechiel (se denne) for å styrke bemanningen. Etter dagens kunstsyn kan det fortone seg underlig at en kunstner som sto ansvarlig for et offentlig utsmykkingsoppdrag kunne kjøpe seg ut av en uheldig situasjon ved å ansette en ny kunstner – under seg! Men datidens oppdragskunst var langt mer håndverksbasert enn hva vi kan forestille oss i dag og kan best sammenlignes med dagens entreprenører i byggebransjen. Det var om å gjøre å frembringe maling som kunne holde en viss standard og kvalitet, det var ikke tale om å skape original kunst.

2

Fødselsscenen i Betlehem har en barokk komposisjon og sentral plass på kongestolen.
Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Det er kjent at Niels Nielsen Thaanning var født i 1732 og at han hadde virket som malersvenn i København i 8 år da han ble ansatt hos von Dram. Han ble lønnet for 22 måneder frem til våren 1765 da ansettelsesforholdet opphørte. I Kongsberg kirke utførte han 24 mindre malerier på alterveggen og under kongestolen og de innbygde pulpiturene (kirkestolene) på denne siden. Scenene bygger alle på kjente kobberstikk og illustrerte bibler og viser hendelser fra Kristi liv. Over scenene troner Moses med steintavlene og Aron som sedvanlig i en østlig (persisk?) bekledning. I tråd med pietismens nye fromhetsidealer er all grusom realisme trukket ut av scenene. Thaannings stil er lett gjenkjennelig og temmelig forskjellig fra Tunmarcks med en varm og dekorativ koloritt. Figurene er samlet i tette grupper i dramatisk belyste tablåer etter eldre barokke forelegg. Komposisjonene overgår klart det ene modellbildet von Dram laget for å få prosjektet. Figurtegningen har karakteristiske utviskete konturer, kan hende inspirert av fransk rokokkomaleri, og er beslektet med Drams egen. Ansiktsutrykkene i de små figurene er lite variert, men begrensningene kompenseres med dekorative farger. Evangelistportrettet av Johannes overgår det øvrige i uttrykk. De som hadde klaget over Tunmarcks skarpe figurtegning i hans store takmaleri og over inngangsdørene hadde nå lite å klage over. Det forekommer sannsynlig at Thaanning kan ha hatt bakgrunn som dekormaler i borgerlige interiører i København, der man søkte å etterligne den eldre hoffstilen.

3 4

Scenene fra Kristi liv med hans undere viser
begrensningene med opphopning av mennesk-
emasser på små flater.
Foto Einar Sørensen
Klikk bildet for zoom

Evangelisten Johannes symbolisert
med ørnen holder meget høy kvalitet
og viser hva Thaanning kunne mestre
med større figurer.
Foto Einar Sørensen.
Klikk bildet for zoom


Liksom forgjengeren Tunmarck fikk Thaanning noen spin-off oppdrag i Kongsberg. Han har portrettert Morten Brünnich, senere direktør ved bergverket. Etter at oppdraget i Kongsberg kirke var slutt, måtte Niels Thaanning ta et overblikk over mulighetene: Konkurrenten Tunmarck hadde etablert seg i Drammen – Kongsbergdistriktet, der også brødrene von Dram hadde kunder. Et portrett han laget av sogneprest P. A. Flor i Sandar kan tyde på at han prøvde å innarbeide seg sørover, men i søndre Vestfold rådet Jacob Lindgaard over markedet. Å returnere til København var sikkert og en mulighet, men der var konkurransen skarp. I Christiania derimot var Østlandets ledende portrettmaler, Eggert Munch, nettopp død et par år tidligere, og plassen etter ham sto ledig. Thaanning søkte nå til Christiania der han fikk borgerskap som malermester i 1766 og ble snart byens ledende maler. I 1771 giftet han seg. Flere interiører har han dekorert i byen, hvorav det meste er gått tapt. Viktigst var utvilsomt hans innsats som tegnelærer ved Krigsskolen, eller ”Den frie mathematiske Skole” som den het ved opprettelsen i 1757. Thaanning ble lærer også for Peder Aadnes. Thaanning hadde stillingen som lærer til sin død i 1779. Skolen var den gang ved siden av Bergakademiet på Kongsberg de eneste steder i landets som underviste i tegning og maling. Slik virket byggingen av Kongsberg kirke til å styrke nivået innen malerkunsten.

5

Profeten Aron på siden av kongestolen vises som orientalsk yppersteprest.
Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Litteratur:

Bugge, Anders og Alsvik, Henning (red.), Kongsberg kirke: Norges kirker, Norske mninnesmerker, Oslo 1962.

Norges Kirker. Buskerud, Oslo 1993, reg. s. 416.

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 11.10.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut